Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Fem ansatte som har mastergrad ved Grünerløkka barnevernstjeneste har fram til nå tjent det samme som kollegene med bachelorgrad.

Til sammen er det 50 ansatte i barnevernstjenesten.

I de lokale lønnsforhandlingene i fjor høst fikk de tillitsvalgte gjennom sitt krav om masterlønn i Oslo-bydelen.

Opp 40.000

Målfrid Wiik Sandkjær er en av dem som nå får et solid lønnshopp. Hun fullførte mastergraden sin i 2019.

– Det kommer veldig godt med, spesielt nå som alt har blitt dyrere, sier hun om lønnsøkningen på i overkant av 40.000 kroner.

Sandkjær har full ansiennitet og tjener dermed 739.500 kroner.

– Jeg tenkte litt sånn, hvorfor skal jeg ha så høy lønn, sier hun og ler.

– Jeg tror mange kvinnelige sosialarbeidere tenker som deg, sier Torunn Barhaugen og ser bort på kollegaen.

– Men selvfølgelig skal du ha uttelling for mastergraden du har brukt tid og penger på, fortsetter Barhaugen, som er FO-tillitsvalgt ved barnevernstjenesten på Grünerløkka.

Målfrid Wiik Sandkjær (t.v.) og FO-tillitsvalgt Torunn Barhaugen mener økt lønn gir anerkjennelse til de ansatte.

Simen Aker Grimsrud

Skal vi ikke være opptatt av lønn?

De to barnevernsansatte får ofte høre at sosialarbeidere ikke skal motiveres av lønn. Det mener de bare er tull.

– Du blir ikke sosialarbeider for å bli rik, men vi trenger en lønn som gjør det attraktivt å jobbe i barnevernet og som kan heve statusen til faget, mener Barhaugen.

– Hvorfor er det sånn at vi ikke skal være opptatt av lønn? Jeg tror ikke mannen min som er ingeniør får høre det, sier Sandkjær

Hun mener det er viktig å få uttelling for mastergraden hun har tatt. Det har kostet både tid og penger.

– Det gir også større motivasjon til å bli i jobben. Det er ulikt hvordan dette praktiseres i bydelene i Oslo, og jeg tror det vil slå positivt ut for Grünerløkka, sier Sandkjær.

Vil ha automatisk lønnshopp

Selv om Torunn Barhaugen har lengst fartstid av de to i barnevernstjenesten, mener hun det er helt rettferdig at kollegaen med mastergrad tjener mer enn henne.

– Jeg vil også ha samme lønn, sier hun med et smil.

Hun har allerede gjort unna over halvparten av mastergraden som hun tar over fire år.

Når hun er ferdig neste år, skal Barhaugen også kreve økt lønn.

Det er nemlig ingen automatikk i at ansatte som tar mastergrad går opp i lønn.

– Men det vil være dårlig for arbeidsgiver om noen tjener mer enn andre når de har lik utdanning. Jeg kommer til å oppfordre mine medlemmer til å kreve det samme, sier Barhaugen.

Simen Aker Grimsrud

I årets lokale forhandlinger fikk hun de to og et halvt første årene av mastergraden godkjent som videreutdanning. Dermed hoppet hun opp to lønnstrinn.

Tror flere vil ta master

Torunn Barhaugen er fornøyd med at hennes medlemmer i barnevernstjenesten stakk av med en del av den lokale lønnspotten i høst.

– Økt lønn viser at arbeidsgiver setter pris på oss som jobber i førstelinja. Jeg opplever at folk her føler seg sett. Det er viktig, sier Barhaugen.

I 2031 tre kravet om at alle som jobber som saksbehandlere i barnevernet skal ha mastergrad i kraft. De som har fire års erfaring, slipper unna med en videreutdanning på 30 studiepoeng.

Nettopp masterkravet har vært et viktig argument i forhandlingene med arbeidsgiver.

– Jeg tror økt lønn kan motivere flere ansatte til å ta mastergrad nå, sier Barhaugen.

Men i fjor kom regjeringen med beskjed om at de vurderer å skrote masterkravet i barnevernet.

– Jeg håper noe tilsvarende til dagens krav består, sier Målfrid Wiik Sandkjær.

Torunn Barhaugen er enig, men mener det også må være plass til de som ikke tar en mastergrad.

– Masterkravet kan være med å heve statusen til yrket og øke de ansattes analytiske ferdigheter. Det vil være feil å skrote dette kravet nå, sier hun.

Dette sier bydelen

Assisterende bydelsdirektør Ole A. Brastad i Grünerløkka bydel opplyser i en e-post til Fontene at bydelen jobber med å revidere sin lønnspolitiske strategi.

På spørsmål om det vil være automatikk i at ansatte vil få høyere lønn hvis de tar en master, svarer han at bydelen ikke har tatt stilling til hva de kommer til å gjøre i framtida.