Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Barnevernsinstitusjoner drives av av det offentlige, av kommersielle eller ideelle aktører.

I 2018 ba Stortinget regjeringen om at andelen ideelle plasser på barnevernsinstitusjoner skulle være på 40 prosent innen 2025.

Det var KrF som fikk gjennom forslaget sammen med opposisjonen den gang.

I dag, sju år senere, er andelen på bare 26 prosent. Det til tross for at de rødgrønne har sittet med makta siden 2021. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sa tilbake i 2020 at de synes utviklingen gikk for sakte.

– Jeg er absolutt ikke fornøyd med det, sier Kathy Lie, SVs representant i familie og kulturkomiteen.

Kathy Lie sitter i familie- og kulturkomiteen for SV.

Stortinget

SV-politikeren tror årsaken til at målet ikke er nådd, er fordi Høyre-regjeringen satset på de kommersielle aktørene mens de styrte i åtte år.

En annen årsak mener hun er at behovet for plasser har økt.

– Det offentlig har ikke klart å skalere opp fort nok til å ta imot dem som har trengt det. De har derfor måttet kjøpe dyre plasser hos de kommersielle, sier Lie.

Vil fase ut

Dagens Støre-regjering vil fase ut kommersielle aktører i barnevern, men et eget barnevernsutvalg peker på negative sider ved det.

De har sett på rollene til kommersielle og ideelle aktører i velferdstjenestene og konkluderer med at utfasingen har ført til færre plasser og kapasitetsutfordringer for Bufetat.

De har ikke klart å bygge opp plasser i egen regi eller i samarbeid med ideell sektor, påpekes det i rapporten som kom ut i fjor.

Trengs penger

Kathy Lie fra SV tror ikke de vil nå målet om 40 prosent i løpet av 2025, men hun sier at de må gjøre alt de kan for å øke andelen.

Lie mener de 20 millionene som er satt av til å bygge opp ideelle aktører, vil hjelpe. Først var det snakk om 10 millioner, men beløpet ble doblet da statsbudsjettet ble behandlet før jul.

– De ideelle trenger flere hus. Og de må leies eller kjøpes og så er det kanskje behov for renovering eller ombygging. Da trengs det startkapital, sier Lie om hva pengene trengs til.

Hun sier at SV har kjempe lenge for at barnevern skal drives av det offentlige, men at offentlige anskaffelser av hus er et langt lerret å bleke. De private ideelle leverandørene kan raskere hive seg rundt, mener Lie.

Videre understreker hun at SV ikke er imot private tilbydere, de er imot kommersielle.

– De handler om hvor pengene går. De som driver ideelt tar ikke ut overskudd og profitt til eier. Pengene går tilbake til virksomheten og til barna. Når vi snakker om respekt for skattebetalernes penger, så er dette en viktig brikke.

Behov har endret seg

Mens andelen oppholdsdøgn op barnevernsinstitusjoner som eies av ideelle ligger på 26 prosent, ligger kommersielle aktører på 35 og statlige på 38 prosent.

Tall Fontene har fått tilsendt av Bufdir viser at antall oppholdsdøgn på ideelle institusjoner har økt, men andelen har stått på stedet hvil ettersom de kommersielle aktørene har økt mer enn de ideelle. Andelen statlige plasser har imidlertid gått ned.

Leder for Ideelt Barnevernsforum, Anne Lena Brustad, mener også at målet om 40 prosent ikke er nådd fordi behovene har endret seg mye de siste årene.

Den typen plasseringer som har økt mest er innen kategorien atferd høy og akutt. Der har de kommersielle hatt flere tilbud, i tillegg til de statlige. De ideelle har tradisjonelt sett hatt flest tilbud innen omsorg og rus, ifølge rapporten fra Barnevernsutvalget.

Dermed skjer det ikke de store endringene på prosentandelen, ifølge Brustad.

Ideelt Barnevernsforum samler de ideelle aktørene innenfor barnevernsfeltet.

– Det som står aller høyest for oss er at vi setter barnets beste først, og at vi har forutsigbare og trygge arbeidsplasser. Derfor mener vi det er best å drive på en måte der overskuddet går tilbake til driften, forklarer Brustad.

Hun understreker at de fortsatt har et mål om 40 prosent, og at de opplever god dialog med Bufdir om å øke antall plasser.

Økt behov for akutt

Fontene har bedt barne- og familieministeren Kjersti Toppe (Sp) om å svare på hvorfor målet ikke er nådd, hva hun tenker om det og om hvordan de skal oppnå målet på 40 prosent.

Kjersti Toppe, barne- og familieminister.

Hanna Skotheim

Hun svarer ikke direkte på alt, men hun erkjennelser at målet om 40 prosent ikke er nådd.

Toppe sier det henger sammen med det økte behovet for akutt- og behandlingsplasser, mens ideelle tilbydere til nå i hovedsak har tilbydd omsorgsplasser. 

Toppe forklarer også at målet ikke er nådd fordi barn har mer sammensatte behov enn tidligere, noe som igjen har ført til flere brudd på Bufetas bistandsplikt. Denne plikten skal sikre at barn som trenger tiltak utenfor hjemmet, får et godt og tilpasset tilbud. Ministeren trekker også fram en krevende budsjettsituasjon og at alt er blitt dyrere, som en av årsakene.

Men hun viser til at det er blitt flere ideelle institusjonsplasser etter at regjeringen tiltrådte, noe tall fra Bufdir bekrefter. Hun informerer også om at regjeringen har fått på plass en egen intensjonsavtale med ideelt barnevern for å nå målet om 40 prosent.

I regjeringens budsjettforslag for 2025 ble det satt av 600 millioner kroner til det statlige barnevernet. Toppe skriver at bevilgningen blant annet skulle gå til å kjøpe flere plasser fra private, men at det kan tas hensyn til ideelle aktører dersom de kan levere de plassene som Bufetat trenger for å ivareta bistandsplikten.

I feil retning

Tage Pettersen sitter i familie- og kulturkomiteen for Høyre. Han sier at det ikke er en målsetting for dem at ideelle aktører skal drive 40 prosent av plassene på barnevernsinstitusjoner. Men han sier at de ideelle aktørene skal ha en viktig plass i barnevernet.

– Vi ønsket et mangfold, men vi ser at regjeringspartiene og SV ikke har nådd målet de selv har satt, sier Pettersen.

Tage Pettersen sitter i familie- og kulturkomiteen for Høyre.

Hanna Skotheim

Han mener at man har beveget seg i feil retning med politikken som er ført av regjeringen. Da sikter han til at han mener de kommersielle aktørene trengs, da de tar imot mange av de barna og unge med komplekse og sammensatte behov.

Pettersen mener det er blitt mer utfordrende å dekke behovene til barn og unge og få på plass god nok og riktig kompetanse.

Høyre-politikeren er enig med Kathy Lie fra SV om at enkeltkjøp er dyrt og understreker at ingen ønsker at det skal være sånn.

– Derfor må vi inngå langsiktige avtaler med ideelle og kommersielle, i tillegg til gode og offentlige tilbud, sier han.