TARIFFSTART: Partene i statsoppgjøret møttes for å starte forhandlinger mandag. Fra venstre Tone Rønoldtangen (LO Stat), Pål N. Arnesen (YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i Staten), Rikke Ringsrød (Akademikerne) og Sigrid Lem (Unio).

TARIFFSTART: Partene i statsoppgjøret møttes for å starte forhandlinger mandag. Fra venstre Tone Rønoldtangen (LO Stat), Pål N. Arnesen (YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i Staten), Rikke Ringsrød (Akademikerne) og Sigrid Lem (Unio).

Ole Palmstrøm

– Stor fare for brudd i staten

– Statens personaldirektør ønsker store avsetninger til lokale forhandlinger. Så blir det brudd, er det ikke vår skyld, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.
07.04.2014
13:17
27.08.2015 20:01

anders@lomedia.no

yngvil.mortensen@lomedia.no

katharina@lomedia.no

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen leverte i dag sine krav til staten. Hun forventer tøffe tak.

– Vi registrerer at statens personaldirektør ønsker store avsetninger til lokale forhandlinger, for å gi sjefene lokalt mulighet til å fordele. Vi går alltid inn i forhandlinger for å bli enige, men muligheten for brudd er stor. Men skulle det bli brudd, er det ikke vår skyld. Vi har levert et moderat krav, så et eventuelt brudd vil være arbeidsgiversidas skyld, sier hun.

Etterslep

Akademikerne vil fastsette rammen sentralt, og fordele alt lokalt. Det er en politikk helt på tvers av hva LO Stat ønsker.

– Når både staten og Akademikerne krever store avsetninger til lokal forhandlinger, blir det satt av noe. Vi er ikke i mot lokale forhandlinger i det hele tatt, men de må ses i sammenheng og vi ønsker store, sentrale tillegg, sier hun.

Rønoldtangen minnet ved forhandlingsstart om at staten har ett etterslep på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med frontfaget. Det kommer i tillegg til rammen på 3,3 prosent som frontfaget fikk i år.

– Vi har ikke tallfesta kravet vårt enda, men det har vært tradisjon for å kreve å ta igjen etterslepet de årene det har vært et etterslep. Så det er ikke unormalt, sier hun.

Ikke samla krav

LO Stat og Unio leverte like krav til statsoppgjøret, men YS Stat er for første gang på mange år ikke med på et felles krav. De to som står sammen prioriterer generelle krav og avsetning til justeringsforhandlinger. YS Stat krever at alle tre element skal tas i bruk, også lokale forhandlinger. Det er der de tre hovedsammenslutningene skiller lag.

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen sier det var små detaljer som skilte YS Stat fra de to andre.

– Det viktigste er at vi er enige om hovedlinjene, å bevare lønnssystemet i staten, sier hun.

Ser fram til forhandlingene

Personalsjef i staten, Merethe Foss, tok i mot kravene.

– Hva er din kommentar til at LO Stat frykter at staten vil forsøke å gjøre endringer i dagens lønnssystem slik at lønnsdannelsen skjer lokalt?

– Vi har akkurat fått overlevert kravene fra de fire hovedsammenslutningene, og ser fram til konstruktive forhandlinger med dem, sier Foss.

– Unio og LO Stat har fremmet felles krav, mens YS Stat og Akademikerne har levert sine krav separat, forteller Foss.

Hun vil ikke gå inn på hva det vil si for prosessen videre.

Likelønnsgrep

FOs forhandlingsleder, Tone Faugli, sier at kravet som nå er levert fra LO Stat og Unio vil ivareta FOs hovedprioriteringer.

– Etterslepet fra i fjor i forhold til undustrien skal kompenseres fullt ut. Dette er et viktig likelønnsgrep. Kravet om å prioritere sentrale justeringer, vil sikre at man kan ta grep som vil løse en del utfordringer for flere av FOs grupper i staten, fastslår Faugli.

NTL-leder John Leirvaag sier det er viktig å prioritere sentrale tillegg.

– Vi er veldig fornøyd med at Unio og LO Stat er enige om å prioritere sentrale tillegg som kommer alle til gode, og at vi er enige om at vi ønsker justeringsforhandlinger der vi kan ta tak i grupper som har blitt hengende etter, sa Leirvaag under kravoverleveringen.

Likelønn er en viktig årsak til at NTL vil stå hardt på for å sikre størst mulig sentral pott.

– NTL er opptatt av en god likelønnsutvikling. I mellomoppgjøret 2013 var ble det kun gitt generelle tillegg, ikke justeringer, og vi ser at vi ikke får en like god likelønnsutvikling som ved de årene vi har hatt justeringsforhandlinger. Vi mener at justeringsforhandlinger er nødvendig for å kunne oppnå målet om at kvinner og menn skal tjene likt for lik type arbeid. I dag er kvinners andel av menns lønn 96 prosent og vi er ikke fornøyd før kvinner og menn står likt, sier Leirvaag.

07.04.2014
13:17
27.08.2015 20:01