JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
- Det har vært et mål å få kjennskap til forskjellige forståelser og protester mot barnevernet. Jeg har villet løfte fram mulige utfordringer og hva dette kan bety for barnevernet sosialpolitisk, sier Edda Stang.

- Det har vært et mål å få kjennskap til forskjellige forståelser og protester mot barnevernet. Jeg har villet løfte fram mulige utfordringer og hva dette kan bety for barnevernet sosialpolitisk, sier Edda Stang.

Sonja Balci

Nytt doktorgradsarbeid:

– Sosiale medier gir nye svar på hvordan klienter opplever barnevernet

– Personlige erfaringer brukes for å mobilisere for et bedre barnevern. Grupper som har fått lite oppmerksomhet blir mer synlige, sier Edda Stang, som har skrevet doktoravhandling om barnevernet i sosiale medier.
17.12.2018
19:31
21.08.2023 17:14

anne@lomedia.no

Edda Stang har analysert hverdagsaktivitet på Twitter og Facebook og har fulgt seks store Facebook-grupper hvor folk protesterer mot barnevernet. I desember disputerte hun for doktorgraden i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Oslomet, om barnevernet i den digitale offentligheten.

– Det er nytt at mange tusen mennesker samles i Facebook-grupper for å protestere mot norsk barnevern. De sosiale mediene brukes mye til sosialpolitiske innspill om barnevernet. Mange tar direkte kontakt med politikere og myndighetspersoner, og mange henvender seg til hverandre for å diskutere. Personlige erfaringer brukes for å mobilisere for et bedre barnevern. Grupper og holdninger som tidligere har fått lite oppmerksomhet i offentligheten og som i liten grad har blitt lyttet til av dem med innflytelse, kan gjøre seg synlige. Mange i gruppene har erfaring som klienter i barnevernet, og mange har mistet omsorgen for barn.

• Barnevernet advarer mot foreldrekampanjer på nett

Overtramp og urett

Stang har fulgt med på både norske og internasjonale grupper.

– De norske gruppene i mitt utvalg snakker om overtramp, graverende forhold og urett, mens de to internasjonale gruppene jeg har fulgt hevder at det norske barnevernet kidnapper barn. Det er stor forskjell på å protestere mot maktovergrep og uetisk yrkesutøvelse, og å protestere mot at det finnes et statlig system for beskyttelse av barn som kan føre til omsorgsovertakelse.

– Hva slags type innlegg har du lest i de norske Facebook-gruppene?

– Det settes fram mange påstander om alvorlige feil og uetiske fremgangsmåter, akuttplasseringer av barn på grunn av en antakelse om fremtiden, at barnevernet ikke vet forskjell på barnets beste og barnets verste. Flere peker også på uforståelig argumentasjon og at barnevernet konstruerer problemer og diagnoser. Omsorgsovertakelser beskrives som nærmest tilfeldig og at det handler om flaks og uflaks. Dette er en forståelse av barnevernet som er helt forskjellig fra det som presenteres fra faglig og politisk hold.

• Ikke en øremerket krone til flere stillinger i kommunalt barnevern

Felles skjebne og støtte

Stang påpeker at protestgruppene bruker Facebook til å løfte problemstillinger inn i offentligheten.

– Det åpner for diskusjon og opplevelse av felles skjebne og støtte. I den digitale offentligheten ligger det nye muligheter for befolkningen til å delta og bidra i samfunnsdebatten om barnevernet.

– Hva kan doktorgradsarbeidet ditt brukes til?

– Analysene gir viktig innsikt som kan bidra til å utforme barnevernspolitikk. Gjennom ytringer i sosiale medier er det mulig å få nye perspektiver på hvordan barnevernets arbeid oppleves av en del klienter. Dette gir en annen type kunnskap enn for eksempel intervjuer og brukerundersøkelser.

• Barneadvokat om omsorgsovertakelser: - For mye skjønn og finmåling av omsorg

Sjikane og ekstreme ytringer

– Det finnes også sjikane og ekstreme ytringer, hva tenker du om det?

– Det er en utfordring for barnevernet, for administratorer og for alle dem som ønsker en saklig debatt. Samtidig formidles det personlige erfaringer som samlet sett forteller om misnøye og mistillit som strekker seg ut over enkeltfortellinger. Dette må sees på som viktige innspill til utviklingen av barnevernspolitikken. Selv om meninger og erfaringer uttrykkes med andre ord og begreper enn det som vanligvis når frem i offentligheten, kommer det frem poenger som er viktige. Særlig med tanke på at disse gruppene i liten grad har deltatt i offentlig debatt tidligere.

– Kan sårbare grupper brukes i forskning?

– En viktig del av avhandlingen handler om forskningsetikk, om hvordan man kan balansere individuelle interesser og samfunnsinteresser der det er uklart om materialet er offentlig. Det har betydning for spørsmålet om deltakerne skal samtykke eller informeres i forbindelse med forskning på åpne sosiale medier. I avhandlingen beskriver jeg hvor utfordrende det var å vurdere om datamaterialet var å anse som offentlig eller ikke og om gruppene det handlet om skulle vurderes som sårbare grupper i forskningssammenheng. Jeg konkluderte med at det, i enkelte tilfeller, var mer rimelig å se på deltakerne i de åpne Facebook-gruppene som engasjerte medborgere med sosialpolitiske meninger, enn å kategorisere dem som sårbare.

• Nordavind i toppledelsen i FO: Christian Wiik Kynsveen vil ha et kraftløft i barnevernet

17.12.2018
19:31
21.08.2023 17:14