KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

– Når vi snakker om Den islamske stat og bruker begrepet en radikal islamsk gruppe er det lite passende, merkelig og upresist. Det er opplagt at de er ekstreme, sier Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus noen dager før han går på talerstolen på denne ukas Kriminalpolitisk konferanse på Sundvollen i regi av FO, LO og NFF.

Gule ønsker å bidra til begrepsoppklaring.

• – Alarmerende kutt i kriminalomsorgen

– Ekstremisme er et relasjonelt begrep

Gule understreker at ekstremisme kan forstås på mange måter. Ikke alle dagligdagse tilnærming er like relevante å bruke.

– Ekstremisme er et relasjonelt begrep. Det ekstreme er ekstremt i forhold til noe, et sentrum. Hvis ikke vi vet hva midtpunktet er blir det tilfeldig, subjektivt og relativt hva vi kaller ekstremt. Da kan vi heller ikke forstå og forebygge dette fenomenet.

• Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering

To former for ekstremisme

Lars Gule understreker at det fins to hovedtyper ekstremisme. "Beskrivende ekstremisme" handler om vår oppfatning av virkeligheten. "Normative ekstremisme" handler om ulike moralske, etiske, politiske og juridiske normer og avvik fra godt omforente og begrunnede normer som menneskerettigheter og demokrati.

– Det er derfor ekstrem islamisme, rasisme, antisemittisme, islamofobi og stalinisme er normative ekstreme posisjoner og ideologier.

Må jobbe systematisk med innsatte

Gule håper hans bidrag på konferansen kan være nyttig for ansatte i kriminalomsorgen.

– Kriminalomsorgen kan ha en viktig rolle i å rehabilitere innsatte som er ekstreme. Hvis folk har fått en sjanse til å utvikle seg til ekstremister før de kom i fengsel, vil de fortsatt være det når de slipper ut - dersom en ikke jobber systematisk med dem, sier Lars Gule.