Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Vilde Adolfsen, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn uttrykket sinne da Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids» ble lagt fram. Den handler om barn som bor på barnevernsinstitusjon.

– Jeg er sint på vegne av de som bor på institusjon. Det dere driver med fungerer ikke! sa Adolfsen henvendt til statlige barnevernsmyndigheter.

Hun ga ros til Barneombudet for å belyse det Landsforeningen for barnevernsbarn har pekt på i så mange år, at det offentlige svikter barn som føler seg som «shitkids», begrepet som har gitt navn til rapporten. Tittelen på rapporten spiller på at ungdommenes vanskelige atferd får mye negativ oppmerksomhet og at årsakene blir oversett.

Lei av prat

– Nei, de er ikke «shitkids». Det er dere som er «shitvoksne», som ikke bygger gode systemer, sa hun.

Adolfsen sier hun er lei av prat og at ingen gjør endringene som må til.

– Sorry, sa hun henvendt til direktøren i Bufdir: – Det er lotto om det går bra med en ungdom som bor i institusjon.

Adolfsen vil ha retningslinjer, bemanningsnorm og flere hjelpetiltak for å gjøre systemet bedre.

Klar bestilling til makta

Barneombudet har lest 77 saker og snakket med 39 barn, samt ansatte i barnevernstjenester og de som jobber på institusjon. Rapporten viser at mangel på tidlig og god innsats fra barnevernet skaper problemer for barn og unge. Mange flytter for mange ganger, og får ikke et tilbud godt nok tilpasset sitt behov.

Les intervjuet med Inga Bejer Engh

– Rapporten er veldig bra og svarer på FOs anbefalinger om bemanning, kompetanse og utvikling av hjelpetiltak i barnevernet, sier Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen. Han er nyvalgt leder for profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO.

Han mener mye av det som kommer fram i rapporten er kjent fra før.

– Men barneombudet er tydelig i rapporten og har en klar bestilling til «makta» på hva som må bli bedre, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ole Henrik Kråkenes leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO.

Anne Myklebust Odland

Han viser til at det er for få institusjonstilbud å velge mellom når en ungdom trenger det, og at det ikke brukes nok tid på å gjøre gode kartlegginger av ungdommens behov for hjelp.

– Det må utvikles bedre og mer differensierte institusjoner, men også hjelpetiltak som kan være forebyggende, sier han.

– Flere gode institusjoner

Dette er i tråd med Barneombudets budskap: Det offentlige må bygge ut flere gode institusjoner, med behov for individuelle tilpasninger.

– For ungdommene med størst problemer er valget dårligst, det handler om «hvor er det ledig plass nå», og da blir det ikke reell medvirkning, sa Bejer Engh da hun la fram rapporten.

Da Ole (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon

Bejer Engh poengterte også at Barne- og familiedepartementet må stille krav til faglighet på institusjoner og lage nasjonale retningslinjer.

– Jeg er lei piloter og prosjekter. Nå må det lages nasjonale føringer, sa hun.

Som ett eksempel viste hun til at ansatte på institusjonene er usikre på grenser og at de setter ulike grenser for ungdommene.

– Jeg er redd «Helene sjekker inn» idylliserer det å bo på institusjon

Bemanningsnorm

Kråkenes i FO-ledelsen er glad Barneombudet gjentok kravet om bemanningsnorm. Det samsvarer med det FO har formidlet i lang tid og er en sak han er engasjert i, som pådriver i kampanjen #heierna.

– Bufdir snakker mye om hva kompetansen i barnevernet skal være. Det blir for snevert. Derfor er jeg glad Barneombudet er så tydelig på at bemanningen må være god nok, og da særlig i de kommunale barnevernstjenestene. De trenger tid til å jobbe godt med sakene, før en ungdom eventuelt plasseres på institusjon, sier han.

Bejer Engh mener barnevernstjenestene må følge bedre opp etter at en ungdom er plassert på institusjon.

– Det er et gjennomgående problem at det ikke stilles spørsmål ved om plasseringen var vellykket eller ikke. De vurderingene finner vi ikke, sa Bejer Engh og la til:

– Det bør være bemanningsnorm slik at det blir mulig å følge opp bedre.

Takket barneombudet

– Tusen takk for stemmen du er for sårbare barn, sa barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) til Barneombudet da han mottok rapporten.

Han takket henne personlig for å være en viktig pådriver og lovet at rapporten vil bli grundig lest i departementet.

– Vi vil ha fullt trykk på barnevernet, og det betyr endringer. Jo mer vi lærer om dette, dess større er forpliktelsen til å sikre at det blir bedre. Vi vil jobbe hardt for å få kompetanse og ressurser på plass, sa han da han kommenterte rapporten.

Vil ha tidlig hjelp

Han påpekte at akuttplasseringer på institusjon kan unngås dersom hjelpen kommer tidligere. Han nevnte familiestøttende tiltak og bemerket at flere tjenester i kommunene må jobbe sammen.

– Regjeringen vil vurdere å pålegge kommunene plikt til å se ungenes problemer i sammenheng, slik at det blir større bredde i tiltakene, sa han.

Han vil også utrede om det bør være en lovfestet plikt til å kartlegge barnas helsehjelp før de plasseres utenfor hjemmet og gi dem den hjelpen.

Bufdir har utredet hva kompetansen i barnevernet bør være, og Ropstad sa at han tar sikte på å sende forslaget på høring i løpet av våren.

Ropstad var ikke tilgjengelig for ytterligere kommentarer etter at rapporten ble lagt fram.