FÅR ØKTE BEVILGNINGER: Leder for Ungdomshelse i Kristiansand, Aina Kjær, håper økte bevilgninger til kommunene på statsbudsjettet vil bety at det blir en enda sterkere satsing på ungdomshelse.

FÅR ØKTE BEVILGNINGER: Leder for Ungdomshelse i Kristiansand, Aina Kjær, håper økte bevilgninger til kommunene på statsbudsjettet vil bety at det blir en enda sterkere satsing på ungdomshelse.

Anne Myklebust Odland

Helsestasjon for ungdom i Kristiansand tar imot 6000 ungdom i året

– Mange tenåringer oppsøker helsestasjonen for å teste seg for klamydia og snakke om grenser

Ungdomshelse i Kristiansand driver helsestasjon for ungdom, hasjavvenning, skolehelsetjeneste og Rask psykisk helsehjelp. Med økte bevilgninger på statsbudsjettet kan det bli rom for å utvide tilbudet, mener leder Aina Kjær.
13.10.2017
10:44
13.10.2017 10:44

anne@lomedia.no

– Det er stinn brakke på helsestasjonen for ungdom hver uke. Det er et åpenbart behov, sier Aina Kjær, leder for Ungdomshelse i Kristiansand. I kommunen samarbeider seksjonen Ungdomshelse tett med både barnevernet og NAV. De driver blant annet hasjavvenning og skolehelsetjeneste.

Dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet

Øremerkede frie inntekter

I statsbudsjettet styrker regjeringen de frie inntektene til kommunene med 3,8 milliarder kroner. Veksten i økonomien begrunnes med at det skal satses på tidlig innsats i barnehage og skole, forebyggende tiltak på barn og unge og bedre tilbud til rusavhengige. 200 millioner kroner skal eksempelvis brukes på helsestasjon- og skolehelsetjenesten, eller til å ansette sosiallærere, psykologer eller private aktører om foreldrestøttende tiltak.

Aina Kjær i Ungdomshelse håper dette betyr at tilbudet til ungdommen i Kristiansand og nærliggende kommuner kan bli enda bedre.

LEDER UNGDOMSHELSE: Aina Kjær leder seksjon for ungdomshelse i Kristiansand kommune.

LEDER UNGDOMSHELSE: Aina Kjær leder seksjon for ungdomshelse i Kristiansand kommune.

Anne Myklebust Odland

Savner storsatsing på utviklingshemmede og barnevern

Vil ha flere faggrupper

I Kristiansand er helsestasjonen for ungdom åpen to ettermiddager i uka. De to helsesøstrene som jobber sammen med en lege, forteller om stor pågang. Allerede en time før åpningstid står det ungdom utenfor døra. I fjor var 6000 tenåringer i alderen 13-25 år innom.

– Mange kommer for å teste seg for klamydia hver uke, eller for å snakke om seksuell helse og prevensjon, forteller helsesøster Marianne Bendiksen.

Mer enn en tredjedel av ungdommen de tar imot er gutter, og helsesøstrene bidrar til å gi informasjon om det de er opptatt av.

– Vi opplever også en del grenseløse jenter. De er usikre på grensene sine og trenger en trygg voksen å snakke med, sier hun.

Helsesøster Venke Bakke sier at de gjerne skulle hatt lengre åpningstid. Ungdom i de nærliggende kommunene oppsøker dem også.

– Vi håper på å være enda mer tilgjengelig for ungdommen. Vi skulle gjerne også hatt en psykolog ansatt for å forsterke tjenesten. Flere faggrupper er viktig for å møte ungdommen på en god måte, sier Bakke.

SNAPCHAT-BILDE: Dette er gjengen som tar i mot ungdom på helsestasjonen i Kristiansand. F.v: Helsesøster Marianne Bendiksen, lege Lars Sunde Strand og helsesøster Venke Bakke.

SNAPCHAT-BILDE: Dette er gjengen som tar i mot ungdom på helsestasjonen i Kristiansand. F.v: Helsesøster Marianne Bendiksen, lege Lars Sunde Strand og helsesøster Venke Bakke.

Privat

Store variasjoner

Hvert fylke i Norge har helsestasjoner for ungdom, men tilbudet varierer. Mens Akershus har 13,4 årsverk på helsestasjon for ungdom, har Oslo 5,8 årsverk. I Vest-Agder er det 3,8 årsverk, mot 7,6 i nabofylket Aust-Agder. Faggruppene kan bestå av både leger, fysioterapeuter, helsesøstre, psykiatriske sykepleiere, psykologspesialister og andre.

– Det er store variasjoner fordi vi ikke har noen krav til bemanning. Det er opp til hver kommune å vurdere hva som er nok for å ha en faglig forsvarlig tjeneste, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder for Landsgruppen av helsesøstre.

Solveig Horne: – Et historisk kompetanseløft for barnevernet

Ingen statistikk

Det finnes ikke nasjonal statistikk på konsultasjoner i Helsestasjon for ungdom, kun statistikk på ansatte i tjenesten.

– Helsestasjon for ungdom er godt besøkt på de stedene hvor den er plassert der hvor ungdommen ferdes. De siste årene har skolehelsetjenestetilbudet blitt styrket og det har vært mer oppmerksomhet om tilbudet. Det betyr sannsynligvis en økning i besøk. Det er også retningslinjefestet at ungdomskoleelever skal få besøke Helsestasjon for ungdom for å bli kjent med tilbudet, sier hun.

ULIKT TILBUD: Leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo, sier det er opp til hver kommune å vurdere om de kan tilby helsestasjon for ungdom. Med økte bevilgninger på statsbudsjettet er det nå rom for å utvide tilbudet.

ULIKT TILBUD: Leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo, sier det er opp til hver kommune å vurdere om de kan tilby helsestasjon for ungdom. Med økte bevilgninger på statsbudsjettet er det nå rom for å utvide tilbudet.

Norsk sykepleieforbund

Nett og porno

Waldum-Grevbo sier at helsesøstre landet over opplever at ungdom etterspør seksualundervisning som ikke bare tematiserer prevensjon og kjønnssykdommer.

– De vil reflektere over grenser og følelser sammen med en fagperson som har kunnskap om tema. Tilgangen til nett og porno gjør at de kan trenge å justere forventninger og press. Gjennomsnittsalder for seksuell debut er ganske lik som den har vært over lang tid, men mange trenger hjelp til å snakke om grenser. En typisk problemstilling kan være: «Kjæresten min sier at alle har analsex, er det sant»? sier Waldum-Grevbo.

Les også: Her tetter de gapet mellom barnevern og psykiatri

Fikk du med deg denne: Angelica Kjos vokste opp i 16 ulike hjem

Vi opplever også en del grenseløse jenter. De er usikre på grensene sine og trenger en trygg voksen å snakke med

Helsesøster Marianne Bendiksen

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes

Regjeringen styrker kommunenes frie inntekter med 3,8 milliarder kroner

200 millioner kroner skal brukes på tidlig innsats i barnehage og skole.

200 millioner kroner skal brukes til forebyggende tiltak til barn, unge og familier. Dette skal eksempelvis brukes i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, eller til satsing på sosiallærere, psykologer eller samarbeid med private aktører om foreldrestøttende tiltak.

300 millioner kroner skal brukes til et betre tilbud til rusavhengige.

Kilde: Statsbudsjettet 2018

13.10.2017
10:44
13.10.2017 10:44

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes

Regjeringen styrker kommunenes frie inntekter med 3,8 milliarder kroner

200 millioner kroner skal brukes på tidlig innsats i barnehage og skole.

200 millioner kroner skal brukes til forebyggende tiltak til barn, unge og familier. Dette skal eksempelvis brukes i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, eller til satsing på sosiallærere, psykologer eller samarbeid med private aktører om foreldrestøttende tiltak.

300 millioner kroner skal brukes til et betre tilbud til rusavhengige.

Kilde: Statsbudsjettet 2018