Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I en fersk undersøkelse gjort av Norsk Fosterhjemsforening svarer nesten halvparten (46,5 prosent) at de ikke ville tatt på seg nytt fosterhjemsoppdrag. I fjorårets undersøkelse svarte 37 prosent det samme.

Nesten seks av ti svarer at de ikke vil, eller ikke vet om de vil, anbefale andre å bli fosterhjem. 1.528 fosterforeldre har svart på Fosterhjemsundersøkelsen.

Tallene bekymrer Tone Granaas, fostermor og generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening.

– Vi hadde selvsagt ønsket at tallene gikk ned, men jeg tror andelen som ikke vil anbefale å bli fosterforeldre kan stige ytterligere hvis ikke barneministeren tar tak, sier Granaas.

Tone Granaas er fostermor og leder av Norsk Fosterhjemsforening

Anne Myklebust Odland

 – Utdatert ordning

Det er tredje året på rad at Norsk Fosterhjemsforening gjennomfører en undersøkelse blant fosterforeldre og ungdom i fosterhjem. Granaas forteller at fosterhjemsforeningens motivasjon for denne undersøkelsen er å vise myndigheten at det trengs å ta skikkelig tak for å skaffe nok fosterhjem. Ifølge Bufetat mangler det i dag rundt 200 fosterhjem. Granaas vil få fram brukerstemmene, som hun mener gir viktig kunnskap for politikere og beslutningstakere.

– Barn som er utsatt for omsorgssvikt må i dag vente på et trygt hjem. Det er uholdbart. Myndighetene må slutte å spikke på rekrutteringskampanjene, det holder ikke å bytte ut et bilde. Det er noe fundamentalt galt med fosterhjemsordningen i Norge, mener Granaas.

Hun mener den er tuftet på forhistoriske samfunnsstrukturer, der mor var hjemme og far jobbet.

– Fosterhjemsordningen er basert på frivillighet og dugnad, og den er ikke basert på rettigheter og rettssikkerhet. Mangelen på fosterhjem er et symptom, og vi må sette inn rett medisin, sier Granaas.

 Dette sier fosterforeldrene

Så hva er rett medisin for å rekruttere flere fosterhjem? I undersøkelsen er dette de seks tiltakene flest fosterforeldre anbefaler (prosentandel i parentes):

• Å gi frikjøpte fosterforeldre rettigheter og beskyttelse som om de var arbeidstakere (66,2)

• Fosterhjemsoppdrag er et komplisert rehabiliterings- og omsorgsoppdrag og må anerkjennes som en viktig jobb, og ikke baseres på frivillighet og en dugnadsidé (64,2)

• Sikre at barn ikke må leve i midlertidighet over mange år i et fosterhjem, og etter tre år i fosterhjemmet skal plasseringen vurderes å ikke lenger være midlertidig, men permanent (51,2)

• Staten må ha ansvar for både kvaliteten og økonomien i fosterhjemsomsorgen (49,6)

• At barnet får rett til å bestemme i egen barnevernssak og ikke blir presset til samvær eller tilbakeføring det ikke ønsker (45,3)

• Styrke barnas rettssikkerhet ved å gi fosterforeldre rettigheter til å påklage barnevernets avgjørelser samt andre offentlige etaters avgjørelser som gjelder barnet (44,6)

 – Heier på barnevernsansatte

Tone Granaas mener undersøkelsen fosterhjemsforeningen nå presenterer er en gave til barne- og familieministeren, som skal komme med en ny fosterhjemsmelding neste år. Hun håper ministeren tar med seg rådene fosterforeldrene kommer med.

– Hele undersøkelsen er full av brukerkunnskap, til både beslutningstakere, forskere og fagfeltet.

– Hvilken nytte kan barnevernsansatte ha av rapporten?

– Det vil være kjempenyttig for dem å lese rapporten. Jeg vet at mange har mye av denne kunnskapen og deler vår opplevelse av vanskeligheter i systemet. Vi heier på alle barnevernsansatte som står på for barna hver dag. Vi legger ikke skyld på menneskene som jobber der, men systemet, sier Granaas.

Lønnsomt med fosterhjem

I tillegg til brukerundersøkelsen har Norsk Fosterhjemsforening bestilt en rapport fra konsulentselskapet Menon Economics. Deres oppdrag har vært å se på den samfunnsøkonomiske verdien av fosterhjem i Norge. I rapporten slår økonomene fast at det er svært lønnsomt for samfunnet å plassere barn i fosterhjem sammenlignet med alternativ plassering i institusjon og hjelpetiltak i hjemmet.

Menon anslår at den samfunnsøkonomiske verdien av dagens fosterhjem utgjør en forventet nåverdi på 135,9 milliarder kroner. Det betyr at et fosterhjem i gjennomsnitt utløser en samfunnsøkonomisk verdi for barnet som er plassert i fosterhjemmet i dag på 24,8 millioner kroner.

– For hver krone myndighetene putter inn i fosterhjem, får man 11 kroner ut igjen. Det er altså lønnsomt for samfunnet å løse fosterhjemskrisen, sier Granaas.

Tone Granaas mener at økonomi er en ting politikere vil lytte til. Og tallene viser at bruk av fosterhjem er langt mer lønnsomt enn institusjoner som er eneste alternativ.

– Vi vet at kommuner tar bort eller ikke gir forsterkningstiltak som skaper stabile fosterhjem, og begrunner det med kommuneøkonomi. Da må vi si: våkn opp, det å investere mer penger i fosterhjemsomsorgen det gir kjempeavkastning og er svært lønnsomt.

 Ble fostermor for andre gang

Selv om hun mener fosterhjemsordningen er utdatert, har Granaas selv valgt å bli fostermor for andre gang.

– Det er så dypt meningsfullt å gjøre en endring i et barns liv. Det fikk meg til å si ja igjen. Men jeg har vært enda tydeligere denne gangen i avtalen med barnevernstjenesten, så de forstår hva jeg kan tilby som fosterhjem, og at de har et tydelig ansvar hvis det er behov for forsterkningstiltak, sier Granaas.

Med dagens system anbefaler hun alle som vil bli fosterhjem å lytte til erfarne fosterforeldre og være nøye på å få med alt de trenger inn i avtalen med barnevernstjenesten. Fosterhjemsforeningen har også laget en sjekkliste man kan bruke før man inngår avtalen med barnevernstjenesten.

– Altfor mange barn må flytte på bakgrunn av at man ikke har gjort god nok matching mellom barn og fosterhjemsfamilie. Så får de ikke de forsterkningstiltak de trenger av barnevernstjenesten, og resultatet er at familien ikke kan stå i oppdraget. Man må være tydelig på hvem man er og hva man kan som fosterfamilie, slik at også barnevernet kan være tydelig på hva barnet trenger og gjøre en god matching. Sammen må vi sørge for at barna får et trygt og stabilt hjem å vokse opp i, det fortjener disse barna.