Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Klagebehandling er fjernet fra mandatet til FOs yrkesetiske råd. Det har landsmøtet bestemt.

Anne Kristin Hansen er fornøyd med vedtaket. Hun er barnevernspedagog og jobber i barnevernstjenesten i Kvæfjord kommune.

En forelder i en sak hun hadde ansvar for, opplevde å ha blitt dårlig behandlet av henne og klaget til statsforvalteren. I klagen sto det at forelderen også hadde klaget til FOs yrkesetiske råd.

Hansen hørte aldri noe fra rådet, så hun vet ikke hvilke vurderinger som ble gjort og hva som skjedde med saken.

Bakgrunn: Klageordning i FO kan bli vraket. Flere frykter for yrkesetikken

– Problematisk

Hun opplevde det problematisk at hennes egen fagforening skulle vurdere om hun gjorde en god jobb.

– Rådet har jo ikke hatt noen sanksjonsmuligheter. Jeg ble ikke spurt, og hvis jeg hadde blitt det, hadde det vært begrenset hva jeg kunne si på grunn av taushetsplikten, sier Hansen.

Hun mener det er langt mer fornuftig at rådet bruker tid og energi på råd- og veiledning, og kan absolutt tenke seg å kontakte rådet når hun står i et dilemma.

Les også: Lurer du på hva som er rett å gjøre? Nå kan du øve deg med dilemmaspillet

Vil ha autorisasjon

– Vi står i etiske dilemmaer hver dag, og det er fint å ha noen å søke råd hos oss. Jeg forstår at foreldre har behov for noen å klage til, men FO er ikke riktig instans. FO er min fagforening, sier hun.

Autorisasjon for barnevernspedagoger er veien å gå for å sikre rettighetene til foreldre i barnevernet og andre som kan oppleve seg dårlig behandlet av sosialarbeidere, mener Hansen.

– Ikke en nedprioritering

Nettopp følelsen av å bli dolket i ryggen av sine egne har gått igjen i debatten om klagebehandling, som har pågått de siste fire årene.

Det var FO Trøndelag som tok til orde for å fjerne klagebehandlingen på landsmøtet i 2019, etter flere saker der medlemmer hadde meldt seg ut i protest.

Landsstyret har diskutert saken flere ganger og hadde innstilt på å fjerne klagebehandlingen og heller styrke yrkesetikken på andre måter.

– Vi har fått tydelige tilbakemeldinger på at klagebehandlingen har skapt problemer både for enkeltmedlemmer og for organisasjonen. Når vi foreslår å fjerne den, betyr det ikke at vi nedprioriterer yrkesetikken. Snarere tvert imot. Vi vil at landsstyret i neste periode lager en strategi for å styrke den, sa nestleder Marianne Solberg da hun presenterte landsstyrets innstilling.

Kurs, veiledning, Dilemmaspillet og Sosialarbeiderpodden er eksempler på mer hensiktsmessige måter å løfte etikken på, mente hun.

FOs landsmøte har fjernet klagebehandling fra yrkesetisk råds mandat.

Skjalg Bøhmer Vold

– Kan eskalere konflikter

Mange delegater tok ordet for å takke for forslaget. Klager må rettes til andre instanser, mente flere.

– Jeg forventer råd og veiledning fra fagforeningen min, ikke pekefinger. Det skurrer for meg, sa Robert Lund fra FO Trøndelag.

– Ansatte trenger å ha FO i ryggen. Klagebehandling kan bidra til å eskalere konflikter. Jeg er glad for at FO nå prioriterer andre måter å jobbe med yrkesetikk på. Jeg gleder meg til å ta med dilemmaspillet til barnevernstjenesten i Steinkjer, sa Monika Finstad fra Trøndelag.

Falske forhåpninger

Anita Kinijervi fra Troms og Finnmark advarte mot at klagebehandling kan gi klagere falske forhåpninger om at saker tas opp igjen og dermed kan gi et annet resultat.

Åse-Kari Kobbersletten fra Innlandet tok også ordet:

– Vi har mye makt, og med det må det følge sanksjonsmuligheter, men jeg mener at den veien går via autorisasjon, sa hun.

To kritiske røster

Bare to delegater var kritiske til å endre mandatet. Anne Janzon, delegat fra velferdsviterutvalget og medlem av yrkesetisk råd, kom til landsmøtet med forslag om å opprettholde klageordningen.

Anne Janzon er velferdsviter og har sittet i yrkesetisk råd i siste landsmøteperiode.

Skjalg Bøhmer Vold

– Det er viktig at tjenestemottakere har et sted å henvende seg når de opplever å bli krenket. Dette gir også FO bedre kontakt med hvordan det oppleves. Uten den direkte kontakten mister vi et perspektiv, sa hun.

Trude Jonassen målbar skepsisen fra FO Møre og Romsdal.

– Er vi sikre på at brukerne våre vil bli hørt i andre instanser? Er det nok med råd og veiledning? Jeg synes ikke det er rart at det stort sett er foreldre som har mistet omsorgen som klager. Hvem andre opplever noe så inngripende, sa Jonassen.

Etter å ha hørt på debatten, var hun beroliget.

– Det har vært en fryd å høre på. Vi i Møre og Romsdal stiller oss helt og fullt bak forslaget om å fjerne klagebehandlingen, sa hun.

Trude Jonassen fra Møre og Romsdal holdt innlegg på FOs landsmøte.

Skjalg Bøhmer Vold

Anne Janzon trakk forslaget sitt, men oppfordret til ikke å glemme å lytte til dem som opplever seg krenket av sosialarbeidere.

– Et signal til rådet

Et interessant signal til yrkesetisk råd, mener Grethe Netland. Hun har doktorgrad i filosofi, jobber med profesjonsetikk og er foreslått som en av to eksterne medlemmer i FOs yrkesetiske råd i neste periode. Hun fulgte landsmøtedebatten på nett med interesse.

– Jeg ser gode argumenter for begge syn, og har veldig sans for dette med at brukerne skal ha en slags uhildet kanal for å klage. De kan jo klage til saksbehandlerens sjef, men den vurderes neppe som uhildet, sier hun til Fontene.

Grethe Netland har doktorgrad i filosofi og jobber med profesjonsetikk.

Hæge Håtveit

Netland understreker at hun ikke er valgt ennå. Men hvis hun blir valgt, ser hun fram til å diskutere hvordan rådet kan jobbe med å følge opp dette.

Les også: Falske bilder i FO-kampanje: – Vi hadde ingen betenkeligheter

Ombestemte seg

Kathrine Haugland Martinsen er leder i yrkesetisk råd. Da landsmøtet diskuterte saken i 2019 satt hun i forbundsledelsen, og var blant de mest kritiske til å fjerne klagebehandling. Nå har hun ombestemt seg.

Kathrine Haugland Martinsen er leder i yrkesetisk råd.

Anne Myklebust Odland

– Jeg hører dere snakke om følelsen av å bli dolka i ryggen. Jeg står fortsatt på at det ikke er det som er problemet. Kritikk må vi tåle. Det jeg synes er vanskelig er at sakene er så komplekse. Vi kunne fortsatt med klagebehandling, men da måtte vi gjort noe med hvordan ordningen fungerer, sa hun.

De siste fire årene har rådet mottatt 16 klager. Det er et markant fall i antall klagesaker fra perioden 2015 til 2019. Da mottok rådet 45 klager. Haugland Martinsen mener rådet har jobbet med klagesaker på en annen måte i denne perioden. Hun poengterer at de har forsøkt å gå i dialog med den som klager og den det blir klaget på.

– Disse samtalene har ført til at de fleste sakene er løst uten uttalelse fra rådet, sa Martinsen da Fontene skrev om rådet tidligere i høst.

Fikk du med deg denne? – Ikke lett å være Israel-venn i fagbevegelsen