Falske bilder i FO-kampanje: – Vi hadde ingen betenkeligheter
FO bruker kunstig fremstilte bilder i kampanjen #hunjobbergratis på sosiale medier.
Det er ikke ekte mennesker på bildene i kampanjen. De er laget med kunstig intelligens. Barnet i dette bildet har ett ben.
KI-generert bilde, FO
anne@lomedia.no
På sosiale medier har du kanskje sett kampanjen #hunjobbergratis? Det er FOs grep for å få oppmerksomhet om Likelønnsdagen som var 16. november.
Det er ikke ekte mennesker på bildene i kampanjen. De er laget med kunstig intelligens.
Det så Ane Bamle Tjellaug umiddelbart da kampanjen dukket opp i hennes feed på Facebook. Hun er redaksjonell utvikler i LO Media.
Ane Bamle Tjellaug er journalist og redaksjonell utvikler i LO Media.
Martin Guttormsen Slørdal
– Når man ser nøyere på detaljene, kan man lett gjenkjenne at bildene er laget på datamaskin. De har et glatt uttrykk, sier hun.
Hun har laget kunstige bilder selv og vet hva hun skal se etter.
Mangler bein og tenner
De kunstige bildene avsløres ved at barnet har fire fingre. På et annet bilde mangler barnet et bein. Det har også rare tenner og en slags utvekst i munnen.
Brusjan AS har laget kampanjen for FO og foreslo å bruke KI-genererte bilder.
Montasje Ole Palmstrøm
– Det ser ut som barnet har tygd vekk tennene eller har en drøvel på avveie. Og mannen i det ene bildet har en brødskive i skrittet, sier Tjellaug.
Selv om det er mye rart i bildene, tror hun det kan være lett å bli forledet til å tro at det man ser er ekte.
– Problemet er at et falsk bilde mister troverdighet, sier hun.
– Hadde det gjort en forskjell om bildene hadde vært merket KI?
– Da er man i alle fall ærlig og åpen om hva slags bilde det er.
Rammer fotografer
Det er første gang hun ser slike bilder i en kampanje fra fagbevegelsen.
– Det kommer mer av dette, så det bør nok lages retningslinjer for bruk, sier Tjellaug.
Når man gir fotojobben til en datamaskin i stedet for å hyre fotograf eller illustratør til oppdraget, så tar man jobb fra noen.
– Det er åpenbart at bruk av KI rammer arbeidstakere. Fagbevegelsen bør ha dette med i vurderingen, sier Tjellaug.
Viser fiksjon
Monica Nymoen, daglig leder i FO bekrefter at bildene er falske.
Bildene setter på spissen hvor kaotisk samfunnet hadde vært dersom alle de kvinnedominerte yrkene forsvant over natten.
Monica Nymoen, daglig leder i FO. Forbundskontoret har ikke retningslinjer for bruk av Kunstig intelligens (KI).
FO
– Det er altså en fiktiv situasjon. Det mener vi kommer klart fram, sier Nymoen.
Bildene viser scenarioer som FO ikke ønsker seg. På bildene står det: Hjemmeskole. Hver dag. Planleggingsdag. Hver dag.
– Hvorfor kan det være viktig å merke KI-genererte bilder?
– Det handler om redelighet. Det er viktig å opplyse om det for å unngå at folk føler seg lurt. Men her mener vi det kommer tydelig fram at dette ikke er en reell situasjon, sier Nymoen.
Mannen har en brødskive i skrittet og barnet har en finger for lite.
KI-generert bilde, FO
Hun forteller at det ikke er laget retningslinjer for bruk av kunstig intelligens ved forbundskontoret.
– Bruk av KI er fremdeles nytt, men dette er noe vi kommer til å jobbe med framover. Da må vi ha gode retningslinjer for bruk, sier Nymoen.
Les også: Ellen er tillitsvalgt i fengsel: – Vi kildesorterer ikke engang
Innovativt forbund
Kunstige bilder kan lages i for eksempel DALL-E2 eller i programmet Midjourney.
– Hvorfor valgte dere å bruke kunstige bilder i kampanjen?
– Vi er et fremoverlent og innovativt forbund. Likelønn er en kampsak for oss. Vi trengte å gjøre noe nytt for å bryte gjennom med budskapet vårt, sier hun.
FO engasjerte Brusjan AS, et idé- og produksjonsselskap til å lage kampanjen. De foreslo ifølge Nymoen å ta i bruk kunstig fremstilte bilder i stedet for å ta bilder av reelle mennesker.
Ane Bamble Tjellaug ser raskt at menneskene ikke er ekte. - Se på tennene, sier hun.
KI-generert bilde, FO
– Vi syntes det var en stilig idé. Det appellerte til oss. Vi ønsket å teste ut dette i stedet for å bruke mennesker i tilsynelatende reelle situasjoner, sier hun.
Ingen diskusjon
Hun er enig i at det kan være betenkelig hvis bildene skaper et inntrykk av en verden som ikke finnes. Samtidig, det var det de ønsket med kampanjen: Å vise et samfunn uten likelønn.
– Har det vært diskusjon om bruk av slike bilder?
– Nei, vi hadde ingen betenkeligheter. Vi syntes det var et kult grep for å nå gjennom.
– Har den truffet?
– Kampanjen har fått oppmerksomhet og rekkevidde i sosiale medier.
Nymoen viser til at FO har lykkes med å få redaksjonell omtale av Likelønnsdagen, blant annet i TV2 nyhetene og i Fontene.
Dette er blitt plukket opp av andre medier, påpeker hun.
Vil ha ansvarlig bruk
Carolina Ormazabal, delegat fra Rogaland tar til orde for at teknologi og bruk av KI må implementeres på en ansvarlig måte, nå som bruken brer om seg i samfunnet.
Carolina Ormazabal er delegat på landsmøtet til FO og mener forbundet må ta stilling til bruk av KI.
Anne Myklebust Odland
Hun mener FO må engasjere seg for at det lages retningslinjer på arbeidsplasser. Hun vil også ha noe om det inn i FOs prinsipprogram.
– Bruk av KI kan være bra, men vi må ha nok bevissthet om hvordan vi bruker det, slik at det brukes etisk forsvarlig, sier hun.
Hun har sett kampanjen #hunjobbergratis i sosiale medier, men la ikke merke til at bildene er falske ved første øyekast.
– Nei, det slo meg ikke!
– Hva tenker du om det?
– Man må være nøye med merking. Det handler om etikk.
Ormazabal er sosialarbeider i Haugesund, men er opprinnelig journalist fra Chile.
– Derfor er jeg opptatt av dette. Det er viktig å være etterrettelig med kilder til informasjon.
Les også: Lurer du på hva som er rett å gjøre? Nå kan du øve deg med dilemmaspillet
Banken fikk kritikk
Sparebank 1 Østlandet fikk for kort tid siden kritikk for å ha brukt et KI-generert bilde som reklame:
«Harald (29) tjener penger uten å løfte en finger».
Harald finnes ikke. Han er oppdiktet av banken, og bildet er generert av kunstig intelligens, skriver Aftenposten.
Det ble heller ikke opplyst i annonsen at Harald ikke er ekte. Banken måtte legge seg flat og beklage.
Stuntet gjør at digitaliseringsministeren vil vurdere påbud om merking av slike bilder, skriver NRK.
Rapport fra Forbrukerrådet
Forbrukerrådet har lagt fram anbefalinger og krav for å sikre forbrukeres rettigheter når bruken av kunstig intelligens skyter fart. I rapporten som ble lagt fram før sommeren beskrives det hvordan bruken av generativ KI skaper en rekke utfordringer knyttet til personvern, manipulasjon, personlig integritet, svindel og desinformasjon.
– Tjenestene er også svært energikrevende, noe som har stor innvirkning på miljø og bærekraft, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet i en pressemelding.
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at redaksjonell utvikler Ane Bamble Tjellaug og journalist i denne saken er ansatt i samme mediehus, LO Media.
Generativ kunstig intelligens:
• Kunstig intelligens (KI) er norsk for Artificial intelligence (AI).
• Generativ kunstig intelligens (KI) gjør det enkelt å generere tekst, bilder, lyd og video som ligner på menneskeskapt innhold.
• Kjente tjenester er ChatGPT, Midjourney, Stable Diffusion og Dall-E. Selskaper som Microsoft, Google og Snapchat har også integrert teknologien i søkemotorer, tekstbehandling og chat.
Kilde: Forbrukerrådet
– Problemstillingen blir mer og mer aktuell
– Kampanjer med politisk budskap faller utenfor reglene i markedsføringsloven, opplyser Nina Elise Dietzel, underdirektør i Forbrukertilsynet.
Hun kan likevel informere om noen problemstillinger knyttet til bruk av KI og markedsføring.
– Markedsføringsloven har ingen regler som spesifikt angir at bilder laget ved hjelp av KI må merkes. Loven har imidlertid et forbud mot villedende markedsføring, og avhengig av omstendighetene så kan bruken av slike bilder i reklame være problematisk etter loven, skriver hun på epost til Fontene.
Ingen saker til nå
Forbrukertilsynet har per nå ikke hatt saker til behandling der dette har vært en problemstilling, men den økte bruken av KI gjør at problemstillingen blir mer og mer aktuell, skriver hun.
Teknologirådet har blant annet tatt til orde for at det er behov for merking av KI-generert innhold.
– Gitt at det blir vanskeligere og vanskeligere å skille KI-genererte personer fra ekte personer, er det grunn til å tro at forbrukerne ønsker å få opplyst om en person er ekte eller ikke, skriver hun.
Ifølge markedsføringsloven §2 er det påbudt å merke reklame som bruker retusjerte bilder.
I følge Dietzel har det dukket opp spørsmål om denne plikten også gjelder for bilder der personen er laget ved hjelp av KI.
– Dette er et spørsmål vi holder på å utrede internt.
Flere saker
Rektor Harald Eidsaa synes det er rart at politiet skal få så mye penger, mens skolen og forebyggende tiltak skal få så lite i statsbudsjettet.
Simen Aker Grimsrud
Regjeringens «gjengpakke» gir langt mer penger til politi enn skole: – Alt er snudd på hodet
Siden sosionomen begynte med gatekunst under pandemien har han skjult seg bak kunstnernavnet Tøddel. Helt til nå...
Hanna Skotheim
I mange år visste ingen hvem han var. Så kom drapstruslene
Wenche Rudsengen (t.v.) og Aina Rype håper politikerne snur og lar gatelaget forbli som i dag.
Hanna Skotheim
I mars ble Aina og Wenche årets sosialarbeidere. Nå kan de miste jobben
Det er over et år siden Sortlandshjelpa starta opp, men logoen er relativt fersk. Sosionom Bjørn Pedersen, enhetsleder Olav Fenes, barnevernspedagog Heidi Margrethe Gabrielsen, vernepleier Cecilie Starheim og sosionom Frida Hansine Gundersen er blant de ansatte i tilbudet.
Hanna Skotheim
Før hadde de 120 på venteliste. Nå har de null
Simen Aker Grimsrud
Siri (52) kunne vært ufør, men jobber for fullt: – Jeg ble lytta til
Tone Risvoll Kvernes og Hanne Thorberg har ledet Kongsberg barnevernstjeneste sammen i flere år.
Simen Aker Grimsrud
Denne barnevernstjenesten har nesten ikke sykefravær. Her er hemmeligheten
Generativ kunstig intelligens:
• Kunstig intelligens (KI) er norsk for Artificial intelligence (AI).
• Generativ kunstig intelligens (KI) gjør det enkelt å generere tekst, bilder, lyd og video som ligner på menneskeskapt innhold.
• Kjente tjenester er ChatGPT, Midjourney, Stable Diffusion og Dall-E. Selskaper som Microsoft, Google og Snapchat har også integrert teknologien i søkemotorer, tekstbehandling og chat.
Kilde: Forbrukerrådet