Gale kriterier i anbudsrundene

Anbud i barnevernet har ført til et uforståelig A- og B-lag: De som tilfeldigvis kommer til en statlig institusjon møter voksne som har bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn de som blir plassert i en privat institusjon.
05.10.2009
15:03
16.12.2013 11:24

Dreieskjevå, som eies av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland, deltok i fjor høst i en anbudskonkurranse utlyst av Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat), administrert av Bufdir. Den konkurransen tapte vi. Begrunnelsen var, slik vi har forstått den, at vi hadde for dårlig kvalitet og for høy pris. Når en deltar i en konkurranse må en være innstilt på å tape. Hvorfor er vi da etter et halvt år fortsatt like sjokkerte, vantro og skuffet over utfallet?

NOU «Tiltak for ungdom med atferdsvansker» (1985) førte til opprettelse av nye institusjoner for denne målgruppen over hele landet. Rogaland Fylkeskommune (RFK) tok i 1992 kontakt med bymisjonen med spørsmål om vi kunne etablere og drive en slik institusjon. Kravet var at vi skulle tilby samme faglige standard, arbeidstidsordninger og ansettelsesforhold som i tilsvarende fylkeskommunale institusjoner. Institusjonen åpnet i 1992 på Sandnes, hadde fire plasser og kunne ta i mot ungdom på alle paragrafer, også tvangsplasseringer. Dreieskjevå har fram til 2008 vært den eneste institusjonen i sør-fylket for ungdom med alvorlige atferdsvansker.

Avtalen med fylkeskommunen ble i alle år praktisert som et partnerskap. Vi deltok i ledermøter og fagutviklingsprogram på lik linje med de offentlige. I 2004 overtok staten ansvaret for barnevernet. Vår driftsavtale ble videreført i Bufetat, region vest, og det gode samarbeidet fortsatte.

Statens overtakelse var varslet som en kvalitetsreform og det ble umiddelbart utarbeidet planverk og iverksatt mange gode tiltak som skulle heve kvaliteten og sikre likebehandling uansett bosted. Vi fikk en etterlengtet forskrift om kvalitet i barneverninstitusjoner og en godkjenningsordning for disse. Fylkesmannens tilsyn ble også utvidet med årlig systemtilsyn i tillegg til individtilsyn. Arbeidet med godkjenning og kontroller ved systemtilsyn har utvilsomt hevet Dreieskjevå sin kvalitet.

Bufetat region vest ønsket å overføre eksisterende driftsavtaler uten foregående anbud, men fikk ikke gjennomslag for dette. I 2007 ble det utlyst et lukket anbud i regionen for ni institusjoner med driftsavtale. Dette ble i stor grad oppfattet som en formalitet for å bringe avtaler i lovlige former. Anbudet ble stoppet på grunn av politiske diskusjoner om barn overhodet skal konkurranseutsettes og fordi Barne- familie- og likestillingsdepartementet ville se nøyere på dette.

Høsten 2008 inviterte Bufdir de ideelle organisasjonene til et ekstra beskyttet «spesialanbud» med fritak fra anskaffelsesloven. Dette skjedde etter prekvalifiseringrunde for å bli godkjent som ideell organisasjon.

Fagteam i Bufetat plasserte siste nye ungdom hos oss 19.november 2008. 8. desember fikk vi beskjed fra Bufdir om at vi ikke hadde fått avtale om videre drift. 1.januar 2009 gikk driftsavtalen vår ut.

Vi oppfatter det slik at Bufdir i denne anskaffelsen har innført nye kvalitetskriterier i barneverninstitusjoner. Dette medfører også til dels underkjenning og tilsidesetting av tilsyns- og godkjenningsmyndighetenes autoritet. All vurdering gjøres på basis av det skrevne ord i anbudet, og ikke gjennom erfart praksis i mange år. Bufdir har gjennom en såkalt «nøytralitet» som skulle sikre likebehandling av konkurransedeltakerne, tilsidesatt det viktigste kvalitetskriteriet i det virkelige liv: at institusjonen fungerer godt over tid for både barn og voksne.

Det er påfallende at de fleste tvangsplassene som ble tildelt gikk til institusjoner uten tidligere erfaring med målgruppa. Det kan altså synes som om erfaring snarere vurderes som en ulempe enn fordel og at de uten erfaring gir tilbud som er billigere og dermed får avtale.

Halvparten av alle institusjonsplasser drives i dag av private. Bufetat er altså i lang tid framover avhengig av hjelp fra andre til å gi lovpålagte institusjonsplasser. Dersom de ikke får private til å gjøre det, må de bygge nye institusjoner selv. På tross av denne avhengigheten synes det som Bufdir har utviklet en vrangforestilling og forventning om at private organisasjoner kan utføre dobbelt så godt arbeid som staten, til mye lavere pris.

Ungdommene på Dreieskjevå har i alle år hatt likeverdige livsbetingelser som ungdommer i statlige institusjoner. I anbudene med de nye rammebetingelsene innfører Bufdir et uforståelig og urettferdig A- og B-lag mellom barna: De som tilfeldigvis kommer til en statlig institusjon vil blant annet møte voksne som har bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn de som blir plassert i en privat institusjon. På sikt vil staten også derfor kunne rekruttere de best kvalifiserte fagfolkene. Dreieskjevå har alltid hatt ungdommenes beste og høy faglig standard som vårt viktigste anliggende. Dette vil også i framtiden være hensyn vi ikke kan fire på.

Bufetat er 5 år. I disse årene er økonomien i både de statlige og «ideelle» institusjonene blitt stadig mer anstrengt. Fokus på pengebruk i arbeidet med barna har vært stort. Vi har vært underlagt innsparinger hvert år. Dette har vært til å leve med, fordi det før konkurranseutsettingen ikke har gått direkte ut over tilbudet til ungdommene, verken ved levestandard, eller i antall omsorgspersoner. Parallelt med denne utviklingen har antall stillinger i Bufetat vokst. Veksten i direktoratet og de ulike regionkontorene har vært formidabel. For å serve dette voksende byråkratiet har vi måttet omprioritere våre begrensede ressurser fra faglig arbeid med ungdommene, til enormt mye kontorarbeid.

Det har i mange år vært rettet et kritisk søkelys på forholdet mellom hjelpearbeid og administrative kostnader i de humanitære hjelpeorganisasjonene. Det samme søkelyset bør nå rettes mot hjelpen som gis i offentlig regi.

05.10.2009
15:03
16.12.2013 11:24