Birgit Hegge, Ada Svarstad Solberg og Kristina Areskoug Josefsson

Lov om barnevern (barnevernloven, 2021, §1.1) har som formål å sikre nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Inkludert i helsebegrepet er seksuell helse, hvorpå myndighetene etterlyser økt kompetanse for å sikre ivaretakelse av den enkeltes behov og rettigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016), også ved igangsetting av tverrfaglig helsekartlegging (§16-3 fjerde ledd bokstav d). Nasjonalt forløp for barnevern viser til at barnets behov innen seksuell helse skal kartlegges og vurderes gjennom samhandling mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten (Helsedirektoratet, 2023).

Barnevernstjenesten skal hjelpe barn og familier som har det vanskelig, og plikter å vurdere om det er grunnlag for iverksetting av tiltak (§2-2). Majoriteten av barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet gjør det på bakgrunn av at det er meldt bekymring for barnets omsorgssituasjon. Ofte er bekymringen relatert til vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt med varierende bakenforliggende årsak. Felles for situasjonene er krenkelse av barnet fysisk, psykisk, emosjonelt eller seksuelt. For noen av barna skjer dette i kombinasjon.

For å kunne observere, vurdere og igangsette korrekt tiltak rettet mot seksuell helse er to aspekt viktig. Det første er kompetanse om kjønn og seksualitet (Paulsen et al., 2020); da spesielt barneseksualitet, hva barneseksualitet er, hvordan den utvikles og påvirkes i/av relasjoner. Det andre er forståelse for sammenheng mellom vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen og senere negative konsekvenser for somatisk, seksuell og psykisk helse (Hafstad, 2021; Greger, 2017; Hegge, 2022).

Hvordan dekkes kompetanse i barns seksualitet, seksuell helse og rettigheter gjennom utdanningsløpet?

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) har som formål å sikre felles sluttkompetanse på likt faglig nivå etter fullført studie uavhengig av hvor i landet studiet er gjennomført. Program-/studieplan for barnevern bygges på det styrende dokumentet Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ny kartlegging av indikatorer for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) indikerer at det er liten dekking av temaer som er viktig for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til SRHR (Areskoug Josefsson & Solberg, 2023). Av de 68 SRHR-indikatorene som ble brukt i kartleggingen finnes følgende i Forskrift for nasjonale retningslinje for barnevernspedagogutdanning: kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, seksuell vold, overgrep og traumer, og disse indikatorer finnes også i inkluderte program-/studieplaner ifølge rapporten. Videre viser rapporten representasjon av emneplaner for barnevernspedagogutdanning av SRHR-indikatorene obstetrikk og seksualitet. Det finnes altså sammenheng mellom SRHR-indikatorer i de styrende utdanningsdokumentene, samtidig som det er kun få SRHR-indikatorer som er inkludert i de styrende dokumentene for barnevernspedagogutdanninger (Kunnskapsdepartementet, 2019). Enkelte SRHR-indikatorer er tatt med på lik måte for alle utvalgte program-/studieplaner for barnevernspedagogutdanninger, hvilket er positivt med tanke på å støtte lik sluttkompetanse uansett utdanningssted. Det er i tillegg valgemner som inneholdt SRHR-indikatorer ved tre studiesteder. Hvilke indikatorer som inkluderes i valgemnene varierer. Kartleggingen dekket blant annet ikke gjennomgang av pensumlister eller teoretisk innhold i undervisningene, og det vil derfor være en mulighet for at barns seksualitet, seksuell helse og rettigheter kommer til syne gjennom utdanningene utover de rammer de styrende dokumentene har satt. Videre påpekes det i rapporten at «Ulike former for familie» benyttes i emneplaner, et begrep som ikke var inkludert som SRHR-indikator i kartleggingen (Areskoug Josefsson & Solberg, 2023).

Risiko ved at barnevernspedagogutdanningen i utilstrekkelig grad dekker barns seksualitet, seksuell helse og rettigheter

Styrende dokumenter beskriver for undervisere og studenter hva som skal inngå i utdanningsløpet og dermed også hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene forventes å ha som ferdigutdannet barnevernspedagog (Kunnskapsdepartementet, 2019). Hvis SRHR-indikatorer koblet til barns seksualitet og seksuelle helse og rettigheter ikke er tydelig beskrevet og operasjonalisert i barnevernspedagogutdanningen, er det en risiko at disse temaene ikke heller blir ivaretatt i praksis. Det blir ikke en del av profesjonen.

Når vold, overgrep (seksuelle og andre) og omsorgssvikt kartlegges, er det av betydning at saksbehandler forstår konsekvensen utsattheten har for barnets mulighet for utvikling av en sunn seksualitet. Den seksuelle utviklingen er en del av barnets generelle kroppslige, kognitive og sosiale utvikling. En sunn seksuell utvikling forutsetter at barnet får trygge rammer, hvor voksne speiler barnet, hjelper med å regulere seksuelle følelser og atferd slik at disse fremstår som forståelige og håndterlige for barna. Videre forutsettes at barnets utforskning skjer uten overskridelser av egne og andres kroppslige og seksuelle grenser (Hegge, 2022b.). Når barnet gis dette rommet for utforskning, med voksen støtte og nødvendig korrigering vil en positiv seksualitet kunne uttrykkes ved trygghet i egen kropp og en god opplevelse av seg selv og egen identitet. Likedan gir det barnet mulighet for etablering av et språk for å kommunisere egne følelser, behov og grenser.

Av rapportens (Areskoug Josefsson & Solberg, 2023) 68 SRHR-indikatorer er ni inkludert i de styrende dokumentene til barnevernspedagogutdanningen (Areskoug Josefsson & Solberg, 2023). Det innebærer at viktige grunnleggende indikatorer som eksempelvis barn og seksualitet, kroppsbilde, psykisk helse og seksualitet, rus og seksualitet, seksualitet og funksjonsnedsettelse, seksualitet og mangfold, seksualitet på institusjon, seksuell atferd, seksuell nytelse, seksuell helse samt ungdom og seksualitet ikke er synliggjort. En risiko er at dette kan skape et kunnskapshull som resulterer i at de fremtidige barnevernspedagogene vegrer seg for å ta opp seksuelle tema, unngår å initiere samtale som kan ha vesentlig betydning for barn og unge, eller at de overser viktige aspekt ved barnets livssituasjon. 

Hva nå?

Det er behov for en bedre dekking av SRHR i barnevernspedagogers utdanning, samtidig finnes det behov for kompetanseutvikling for de som allerede arbeider i barnevernet. Helsedirektoratet støtter et slikt tiltak, prosjektet Seksuell helse og barnevern (SHoB).

SHoB har som utgangspunkt myndighetenes ønske om utdanning til barnevernsfeltet som kan bidra til økt kunnskap om den positive barneseksualiteten, bedret grunnforståelse av seksualitet og seksuelt mangfold, samt bedre forståelse av og ivaretakelse av barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

SHoB er finansiert av tilskuddsmidler til oppfølging av Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2023) og Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Prosjektet er et felles, pedagogisk utviklingsprosjekt med base i fakultetene sosialfag og helsefag ved VID vitenskapelige høgskole. Prosjektet høster erfaring fra nåværende nettstudier i VID og OsloMet og samarbeid med Högskolan Väst i Sverige som bidrar med kunnskap om arbeidsintegrert læring, normkritikk og digital undervisning.

En vesentlig del av SHoB er utviklingen av emnet Seksualitet, seksuell helse og barnevern (MAB6057). Emnet er heldigitalt og innplassert som valgemne tilknyttet master i barnevern og master i barnevernsarbeid (VID). Emnet er et supplement til allerede eksisterende utdanningstilbud knyttet til seksuell helse i Norge og fyller et behov innen barnevern som per i dag ikke er dekket av andre utdanningstilbud eller i barnevernspedagogutdanningen. Emnet utvikles i samarbeid mellom prosjektets styringsgruppe og en tverrfaglig sammensatt referansegruppe med livserfaring og erfaring fra praksis. Emnet vil bidra med kunnskap om seksualitetens betydning for barns omsorgsbehov, utvikling og helse. Ved å presentere en helhetlig tilnærming til barneseksualitet gis studentene en utvidet forståelse av seksualitet som en naturlig del av det å være menneske (World Association for Sexual Health, 2013). Synliggjøring av seksualiteten som en positiv ressurs utelukker imidlertid ikke det utfordrende og / eller problematiske, men muliggjør at dette settes ord på. Bevisstgjøring av diskursen rundt seksuelle tema, samt studentens egen holdning til kjønn og seksualitet, vil være sentralt i emnet. Økt bevissthet, normforståelse og refleksivitet vil kunne skape trygghet til å nærme seg seksuelle temaer på en åpen og respektfull måte. Økt kunnskap vil kunne bidra til at oppfølging og tiltak lettere kan tilpasses barnet / familiens behov og situasjon. Dette er vesentlig i møtet med det enkelte barn og familie, i tverrfaglig samarbeid og ved igangsetting av nasjonalt forløp for barn i barnevernet (Helsedirektoratet 2023). Digital gjennomføring av valgemnet sikrer tilgang og mulighet for deltakelse fra hele landet og vil bidra til å fremme lik kompetanse i hele Norge. Både studenter i masterløp ved VID, ved andre utdanningsinstitusjoner og personer allerede ansatt i barnevernstjenester skal ha anledning til deltakelse.

Konklusjon

Det er mangel på forekomst av viktige SRHR-indikatorer i styrende dokumenter for barnevernspedagogutdanningene, og det er behov for endring. Samtidig er det behov for kompetanseutvikling for allerede utdannede barnevernspedagoger. Det er nødvendig at tjenestene og barnevernspedagoger selv, vurderer hvilke kompetansegap som finnes og behov som må dekkes. Det er på gang kompetanseutviklingstiltak på feltet og det er et felles ansvar å sikre at tilstrekkelig kompetanse finnes på barnevernsfeltet.