Hilde Mobekk, Kjersti Helgeland, Sylvia Høyborg, Ståle Kvalevåg, Gerd Hilde Lunde

Illustrasjon: Sara Tanderø

Innsatte er overrepresentert i statistikkene for seksuelle overgrep, både som ofre og utøvere, så kanskje trenger flere kunnskap og samtale om seksualitet? Det er på tide å sette positiv seksualitet på dagsorden i kriminalomsorgen.

« … sex er jo ikke noe tema her. Det er jo aldri noen som prater med deg … verken helsepersonell eller de ansatte her … Det er ikke noe tema rundt det … det er jo noe man ikke snakker om i det hele tatt.»

Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, og som motvirker flere straffbare handlinger. Innenfor disse rammene skal en også sikre at innsatte og straffedømte underlagt andre soningsformer får tilfredsstillende soningsforhold og har de samme sosiale rettighetene som andre i samfunnet (Kriminalomsorgen, 2022).

I 2015 hadde Kriminalomsorgen 4.556 årsverk og kapasiteten i norske fengsel var 3.823 innsatte. I tillegg kommer samfunnsstraff, EK-soning (elektronisk kontroll) og programmer i Friomsorgen (Kriminalomsorgsdirektoratet, 2015). Statistisk sentralbyrå (2016) oppgir at i 2014 utgjorde menn ca. 95 prosent av de innsatte. I denne artikkelen vil vi først og fremst sette søkelys på forholdene for innsatte i fengsel, men temaet er relevant og viktig også for andre domfelte.

Seksuell helse for både «folk og røvere»

Alle har en seksuell helse. Den er viktig for god livskvalitet uavhengig av om vi er utenfor eller innenfor murene. Seksualiteten er en kraft som handler om mye mer enn samleie og genital kontakt. Et velfungerende seksualliv kan ha både en stressreduserende og smertestillende effekt. Det handler om fysisk og følelsesmessig kontakt både med seg selv og mennesker som er viktige for oss, og kan berøre temaer som aksept av seg selv, egen kropp, ømhet, gjensidighet, fortrolighet og bekreftelse.

Den menneskelige seksualiteten formes i stor grad gjennom oppveksten, av våre nærmeste omsorgspersoner, seksualsynet i samfunnet, og våre erfaringer. Ettersom seksualiteten utspiller seg i menneskelige relasjoner og påvirkes av samfunnets forestillinger, forventninger og verdier, vil sosiale endringer som for eksempel samlivskrise, økonomiske problemer og ulike tap, som frihetsberøvelse, også ha innflytelse på seksualiteten.

Ifølge World Health Organization (2021) er seksuell helse grunnleggende for den generelle helsen og trivselen til den enkelte, par og familier. Regjeringen har som mål å styrke hele befolkningens seksuelle helse siden seksuell helse er en ressurs som er relatert til fysisk, mentalt og sosialt velvære (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Med dette som utgangspunkt er det vår oppfatning at seksualitet, som en essensiell del av de innsattes psykiske og fysiske helsetilstand, funksjonsevne og livssituasjon ofte blir forsømt.

Hvordan ivareta sin seksuelle helse i fengsel?

«..det er klart til tider, jeg savner en dame … jeg savner … det er mer nærheten … ikke selve den fysiske sexakten.., men det er mer nærheten … ha noen å ligge i armkroken til …»

Et fengsel er et eksempel på det som kalles en total institusjon. Dette er et oppholds- og arbeidssted hvor et større antall likestilte personer sammen fører en innelukket, formelt administrert tilværelse avskåret fra samfunnet utenfor i en lengre periode (Goffman, 1961). De innsatte bor tett på hverandre, og hverdagen styres av rutiner og daglige gjøremål. Det som kan oppfattes som privatliv er den tiden en tilbringer på cella. Likevel er ikke dette et fullstendig privatliv. Fengselsbetjenter kan når som helst låse opp celledøren etter å ha banket på.

Seksuallivet i fengsel er preget av onani og pornografi. I en masteroppgave om forvaltning av seksualitet blant mannlige innsatte oppgir flere av informantene at motivet for onani er å slappe av mentalt og fysisk. Det er en forståelse blant innsatte om behovet for onani, og det er en åpenhet og alminneliggjøring av det å onanere (Kvalevåg, 2017).

De innsatte skal i henhold til rundskriv 8/2014 fra Kriminalomsorgsdirektoratet ha tilgang til lovlig pornografisk materiale: Hensikten med rundskrivet er å presisere det rettslige utgangspunktet om at innsatte – på lik linje med øvrige borgere – har adgang til å benytte seg av lovlig pornografi, og at kriminalomsorgen derfor har begrensede muligheter til å foreta inngrep i innsattes private bruk av slikt materiale.

Ved fengsling mistes eller endres tilgang til relasjoner og utøvelse av roller som for eksempel kjæreste eller forelder (Hjellnes, 2006). Mulighetene for å ivareta relasjoner med personer utenfor murene er begrenset til en times besøk i uka samt 20 minutter telefonsamtale. Både besøk og telefonsamtaler kan overvåkes.

Intimitet og seksuell omgang på besøksrom er mulig, og det skal finnes engangslaken, glidemiddel og kondomer tilgjengelig. Men på et kort besøk kan det være mange behov som skal dekkes, som samtale, nærhet og kanskje sex. Dette skal skje mens en hører andre besøkende, innsatte og betjenter som går på utsiden av en dør du kanskje ikke kan låse, med fare for at noen går inn i feil rom. Disse faktorene fremmer ikke erotikk, prestasjon eller ereksjon.

Det er kjent at noen innsatte har sex med hverandre. Sex med person av samme kjønn forekommer blant innsatte som lever et heterofilt liv utenfor murene. Årsaker kan være utløp for lyst, og et nærhetsbehov. Enkelte innsatte får et større behov for å hjelpe andre innsatte med for eksempel å rydde på cella, vaske tøy, og lage mat – handlinger som gir en form for nærhet og tilhørighet (Kvalevåg, 2017). Noen opplever også en endret seksualitet under eller etter et fengselsopphold. Nærhet og kyss kan bli overveldende og intenst når en endelig får permisjon, selv om ønsket er til stede.

Mest skryt, lite samtale

Miljøet i et fengsel kan være preget av en machokultur med høylytt sexprat; skryt om antall partnere, hva slags damer de tenner på og hva de savner. Det er få muligheter til å snakke med ansatte om seksualitet. Noen innsatte kan tolke kvinnelige ansattes vennlighet som flørting. Samtalegrupper ble trukket fram som en arena der de kunne snakke om alt, uten å få følelse av å bli dømt (Kvalevåg, 2017).

Det er flere faktorer som gjør at mange ansatte opplever det vanskelig å ta opp seksuell helse i samtale med innsatte. Seksualitet blir generelt i samfunnet ansett som et veldig privat tema, og det er for mange fortsatt forbundet med tabu og skam. Dermed unngås tematikken. Initiativet overlates til de innsatte, som også kanskje opplever temaet som privat og tabu – og et «toveistabu» oppstår (Graugaard et al., 2006).

Mangel på kunnskap, og at mange innsatte har vært utsatt for eller begått seksuelle overgrep, er også en hindring for å snakke om seksualitet. Ansatte kan være usikre på hvordan de skal forholde seg til dette, og redde for å gjøre vondt verre ved å åpne opp et tema de ikke klarer å håndtere. Det å føle seg utrygg på å snakke om seksualitet kan også føre til redsel for å «bli vippet av pinnen» av en innsatt. Det er ikke uvanlig at innsatte «tester» de ansatte for å finne svake punkter, og usikkerhet, flauhet eller lignende kan oppleves som at den ansatte mister sin makt eller myndighet (Høyborg & Hansen Urdal, 2015).

Knyttet til både tabu og makt er redselen for å bli misforstått eller mistrodd. Spesielt kvinner som snakker om seksualitet med menn kan være redde for at den innsatte skal tro det er en seksuell invitt, eller oppfatte det som seksuelt press. Noen kan også være redde for at kollegaer setter ens intensjoner i tvil (Høyborg & Hansen Urdal, 2015).

Seksuell helse som ivaretakelse og forebygging

Fra tidlig barndom lærer mange av oss at seksualitet er noe vi ikke snakker om. Flere seksuelle tenningsmønstre og uttrykksformer har vært kriminalisert og/eller sykeliggjort i vårt samfunn. Dette har skapt frykt for avvisning og represalier, og gitt mindre rom for å uttrykke følelser og behov. Slik tilbakeholdelse og undertrykking skaper en forståelse av at en skal skamme seg over sin seksualitet (Almås & Benestad, 2017).

Selvopptatthet og fokus på egne behov henger sammen med at det er lite annet å være opptatt av i et fengsel. Samtidig er opplevelsen av å ha mange udekkede behov reell (Hjellnes, 2006). Mennesket har et grunnleggende ønske og behov for nærhet og kjærlighet, samtidig som en har en frykt for å bli sviktet og såret (Bøe & Thomassen, 2007). Dette kan være savn av partner, nærvær og kroppskontakt, og mulighet til privatliv der en får anledning til å ivareta sin seksualitet. Seksualiteten som en positiv ressurs blir derfor fraværende eller svært begrenset. Etter en tid i fengsel kan enkelte roller være vanskelige eller umulige å gjenoppta, slik som partner- og foreldrerollen. Langvarig fravær gjør at en mister viktig tid med relasjonsbygging (Goffman, 1967).

Mange innsatte sliter med sammensatte og komplekse problemer (Helsedirektoratet, 2018). Det kan være store belastninger relatert til sosialt nettverk, oppvekst og rus. Dette forsterkes ofte under et fengselsopphold (Hammerlin, 2000) og krever en helhetlig tilnærming når en jobber med innsatte. Den siste levekårsundersøkelsen for innsatte fra 2014 (Revold) viser at innsatte i større grad har opplevd traumatiske hendelser i oppveksten enn resten av befolkningen:

• Fire av ti innsatte har blitt mishandlet i oppveksten, fem av ti mellom 18 og 24 år, og av disse har litt under to av ti vært utsatt for seksuell mishandling.

• En av fire som vokste opp i hjem der mor eller far hadde en partner, opplevde fysiske, psykiske og/eller seksuelle overgrep mot en eller begge av sine foreldre.

Tallene for kvinner er høyere, og fire av ti straffedømte kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, og seks av ti innsatte kvinner oppgir at de har vært utsatt for voldtekt som voksen (Amundsen, 2012).

Likevel er seksuell helse sjelden eller aldri et tema – med mindre det er snakk om overgrep. Samtidig vektlegger Regjeringen (2017) betydningen av en god rehabilitering i rapporten Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017–2021). I strategiplanen for seksuell helse, Snakk om det! (2017–2022), fremkommer det at det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og oppfølging/rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner.

Seksualomsorg i kriminalomsorgen

«Jeg ofret ikke innsattes seksualitet en tanke, så i starten var jeg litt skeptisk til dette prosjektet. Så, under arbeidet med prosjektgruppa, ble all skepsis blåst bort.»

Pål Endresplass, inspektør innhold og mestring, Oslo fengsel (Viggen, 2021)

Innsattes tilbud om aktiviteter ut over jobb og skole er kraftig redusert de siste årene, noe som blant annet gir utslag i økt isolasjon og større psykisk belastning. Det gir også mindre mulighet for utvikling og bruk av sosiale ferdigheter og bearbeiding av tanker og følelser, som igjen kan få konsekvenser for rehabiliteringen og en vellykket tilbakeføring til samfunnet.

Det var søkelyset på positiv seksualitet som fikk fengselsleder Nils Leyell Finstad interessert da han på vegne av Oslo fengsel mottok en bokgave fra Nytfestivalen i november 2019. Å sette positiv seksualitet på dagsorden for de innsatte ville være helt i tråd med normalitetsprinsippet, en av fem pilarer for kriminalomsorgens virksomhet. Her heter det blant annet at straffegjennomføringen ikke skal være mer tyngende enn nødvendig, og at ingen skal bli underlagt tiltak som føles som en tilleggsstraff. Å etterleve normalitetsprinsippet anses å kunne bidra til å redusere de utilsiktede skadevirkningene av straffen og samtidig i vesentlig grad lette tilbakeføringen til samfunnet (Justis- og politidepartement).

Dette ble starten for pilotprosjektet Seksualomsorg i kriminalomsorgen, som setter seksuell helse på dagsorden både for ansatte og innsatte. Målet er å bidra til bedre livskvalitet og mestringsfølelse for de innsatte, og en bedre tilbakeføring til samfunnet. Oslo fengsel er prosjekteier. Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet i samarbeid med Sustainable Passions, som også står bak Nytfestivalen, og som er samarbeidspartner i prosjektet. Prosjektet er støttet av Helsedirektoratet, gjennom deres tilskuddsordning for oppfølging av Strategi for seksuell helse (2017–2022) Snakk om det! Både betjenter og innsatte deltar i prosjektgruppen, og i planlegging og gjennomføring av tiltak.

Noen tiltak som er gjennomført:

• Opplæring for nærmere 100 ansatte i Oslo fengsel. Hovedmålet var å skape en forståelse av hva seksuell helse er, og hvorfor temaet er relevant for deres jobbhverdag.

• Seksuell helse-dag hvor over 40 innsatte og 30 ansatte samt inviterte gjester fikk med seg panelsamtaler om sex i fengsel og sex og rus, spør sexologen, foredrag om god sex og et burlesknummer om kropp, annerledeshet og selvfølelse.

• Temahefte om seksuell helse. Dette har blitt delt ut i relevante sammenhenger, og ligger tilgjengelig på biblioteket. Dette kan leses i fred og ro på cella, og terskelen er lavere enn for å låne en bok.

• Samtalegrupper etter mønster fra «Pust ut» (Carlsen et al., 2021) er gjennomført i samarbeid med WayBack – livet etter soning. Bildekort brukes som samtalestarter, og hovedhensikten er å gi de innsatte positiv erfaring med å snakke om seksualitet i en tillitsfull kontekst.

• En ukes opplæring for utvalgte ansatte som skal kunne ta en aktiv rolle med å fremme seksuell helse på sin arbeidsplass, ved for eksempel å lede samtalegrupper og holde opplæring for kollegaer.

• Nasjonalt fagseminar om seksuell helse i samarbeid med Region øst og KRUS for 170 deltakere fra hele landet.

• Tilrettelegging for at innsatte kunne bestille sexleketøyet Fleshlight (onanihylse).

Innsatte har tidligere ikke hatt tilgang til sexleketøy. Begrunnelsen har vært hensynet til ro, orden, sikkerhet og hygiene, samt at det ikke skal oppleves ubekvemt for betjentene for eksempel ved cellevisitasjon. Da ledelsen, sikkerhetsansvarlig og ansatterepresentanter i Oslo fengsel fikk forelagt gjennomsiktige onanihylser med et nøytralt utseende og lav vekt, var det enighet om at det ikke var grunnlag for å opprettholde tidligere praksis, ifølge sosionom og sexolog Sylvia Høyborg ved Oslo fengsel.

I 2020 kom også Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt for kvinner med i prosjektet. Der ble det blant annet arrangert seksuell helse-dag med filmvisning, spør sexologen og magedans og bekkenbunnstrening.

Prosjektet har fått mye positiv oppmerksomhet, internt i Kriminalomsorgen, i tilknyttede virksomheter og i media. Med bakgrunn i dette og kunnskap om seksuell helsekompetanses betydning for god livskvalitet er prosjektet Seksualomsorg i kriminalomsorgen svært velkomment og motiverende for både innsatte og ansatte. Prosjektet er en spydspiss på dette feltet i Norge og i verden. I tillegg til effekten det kan ha for de innsatte, vil det kunne innebære et faglig løft, økt yrkesstolthet og bedre trivsel for de ansatte, og gi et positivt omdømme for fengselet.

Prosjektet har vist at det er et behov og ønske både blant innsatte og ansatte for å sette seksuell helse på dagsorden. Det er fortsatt en lang vei å gå før dette blir en integrert del av fengselshverdagen, men et bredt samarbeid mellom Kriminalomsorgen, Nytfestivalen, WayBack, OsloMet og RFSU Sverige har fått ballen til å rulle.