Av Thomas Mikkelsen

Illustrasjon: Colourbox.com

19 prosent av studentene rapporterte om mange og alvorlige symptomplager i 2014 i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen 2014). Dette var dobbelt så mange som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe, og økningen var tre ganger høyere blant kvinner enn menn. Studentene var naturlig nok bekymret og ville ha konkrete tiltak og handling.

Innledningsvis er det viktig å presisere at samme rapport viste at de fleste studentene fant studiene meningsfulle og mestret disse på en god måte.

Det er likevel grunn til å ta bekymringen og tallene som framkom i rapporten alvorlig. Rapporten viser at årsakssammenhengene er komplekse og ikke kan tilskrives isolerte særtrekk ved studenttilværelsen. I forhold til omfanget av symptomplager ser det imidlertid ut til at rammen av spesielle krav og forventinger knyttet til studenttilværelsen gjør studentene mer sårbare (SHoT, 2014).

Videre viser analysene i rapporten at negativt selvbilde i kombinasjon med negativ oppfatning av eget utseende og kropp er en av de viktigste forklaringsvariablene for psykiske symptomplager. Selvfølelsesproblematikk er ikke unikt for studentene, men er gjenkjennelig fra andre ungdoms- og levekårsundersøkelser (Ungdata, 2014, Frønes og Strømme, 2014).

En lydig og smådeppa ungdomsgenerasjon

Noen snakker om en ukritisk og stressa ungdomsgenerasjon. De faller inn i større begrepspar som «generasjon prestasjon» og «generasjon perfekt». Det er til dels grove og unyanserte generaliseringer, og til dels en avspeiling av et moderne samfunn preget av trange idealer og manipulerte bilder på lykke og suksess.

Ungdata-tallene fra 2014 viser at nær 25 prosent av jentene fra 15–16-årsalderen sliter med depressive symptomer, at rundt 20 prosent sliter daglig med fysiske plager, og at så mange som hver tredje jente er lite fornøyd med seg selv (Ungdata, 2014).

Som også studentundersøkelsen tydelig viser, er det å være fornøyd med seg selv tett koblet til det å være fornøyd med sitt eget utseende (SHoT, 2014). Kroppspresset har blitt den nye folkesykdommen, hevder kjønnsforsker Sanna Sarromaa (2014). Kroppen har i dag blitt et symbol på intelligens og ansvarlighet. Den viser vår evne til selvregulering og selvkontroll; ikke minst evnen til å kunne beherske seg i mangfoldet. En individuell styrke og selvdisiplin vi verdsetter høyt. Utseendet har på mange måter blitt vårt nye «visittkort» – lykken skal vi finne i skjønnhet (Sarroma, 2014).

Binder (2014) skriver at vi i dag har høye forventninger rettet mot oss for hvordan livet skal være. Han mener dette kanskje er et av de mest framtredende kjennetegnene ved vår tid. Vi skal være enestående, lykkelige og selvsikre, leve spennende og sosiale liv. Lykke har blitt et statussymbol, og vi har nesten uendelige muligheter til å vise fram våre øyeblikk av livskvalitet.

Kanskje er det flere som fusker litt for å komme seg høyere opp på «lykkebarometeret». Da vil det fort se ut som de andre har kommet litt lenger enn oss selv; at de andre lever mer spennende og innholdsrike liv. Uro og rastløshet brer seg. Noe skulle vært annerledes, vi er ikke fornøyd med oss selv eller livene våre (Binder, 2014). Utsagn fra Ungdata-undersøkelsen 2014, hvor ungdom sier at «alt er et slit», bekymrer seg for mye om ting, føler håpløshet med tanke på framtida, kan være reaksjoner på denne tidsånden. Av hvem og når skal vi bli fortalt hva som er riktig og når er vi gode nok? Trange idealer skaper grobunn for følelsen av utilstrekkelighet og utenforskap. Det normale blir fort veldig smalt.

Unge jenter retter skammen innover mot seg selv. De mener at de har for store hofter, for små pupper, for få «likes», for dårlige karakterer, for lav innsats og mangel på vilje.

Løkke (2015) skriver at det viktigste blir å forandre retningen på skammen og sinnet, slik at disse følelsene ikke lenger vendes innover, men utover. Mot falske idealer, lav toleranse, forflatede bilder og det som oppleves krenkende.

Sosiologen Aakvaag (2014) mener dagens generasjon mangler det kollektive opprøret. Han omtaler dagens unge voksne som den første generasjon fra etterkrigstiden uten noe felles generasjonsprosjekt. Han tegner et bilde av en ukritisk og lydig ungdomsgenerasjon. Aakvaag forklarer dette med at de unge i dag bruker så mye tid og krefter på å håndtere den enorme friheten de har blitt tildelt.

De skal gjøre de vanskelige valgene, hvor grensene mellom glede, anger og skyld til tider kan være vanskelig å se, men hvor mestring av valgene kanskje er en forutsetning for god psykisk helse.

Mye frihet gjør kravene til vellykkethet større. Skal vi realisere oss selv og bli lykkelige, forutsetter jo det nettopp at vi forvalter friheten på en «riktig» måte. Ideale oppfatninger fører følgelig til økt press og flere symptomplager. I studiesammenheng viser negativt selvbilde seg å ha en tydelig sammenheng med lav studiemestring, mye eksamensangst og redsel for muntlige fremlegg (SHoT, 2014).

Studentene utsetter jobben

Lange tidsfrister og opplevelsen av mye frihet på den ene siden – på den andre siden vurdering, observasjon og testing av ulike kunnskaper og ferdigheter innen gitte frister. Muligheten for prokrastinering er absolutt til stede. I USA kalles fenomenet «The student’s syndrome», da opp mot 98 prosent av studentene gjør det. Prokrastinering handler konkret om å frivillig utsette handlinger selv om man vet at utsettelsen vil ha uheldige konsekvenser og man vil bli dårligere stilt i ettertid (Steel 2007 og 2010, sitert i Botnmark og Kvalnes, 2013).

Vanemessig utsettelse kan føre til generelt dårligere livskvalitet, produsere dårlig samvittighet, gi lav mestringsfølelse og økt stress, for å nevne noe (Svartdal, 2013). For mange studenter er det et fenomen man gjerne kjenner ekstra på når eksamen nærmer seg. Pensum føles overveldende, det er ikke tid eller mulighet til å komme gjennom det man tidligere hadde planlagt, eller det som er faglig forventet. Følelsen av mangel på kontroll og oversikt kommer snikende.

Noen har absolutt styrken til å ikke å la seg friste av kortsiktige belønninger og fristelser som vil gå utover de målene man har satt seg. For «perfeksjonisten» gir overdreven selvkontroll næring til lange arbeidsøkter, bare avbrutt av systematisk trening og et veloverveid kosthold. Det blir fort en eksamen om egen verdi som menneske (Bjørkvik, 2014).

I den andre enden av skalaen har vi studenter som ikke kommer i gang. De som gjerne involverer seg i alt annet enn studiene og ikke helt mestrer å skille arbeid og fritid. Alt flyter gjerne litt over i hverandre, og gode rutiner, planer og organisering av studiene, blir mer eller mindre fraværende.

Felles for begge gruppene er ofte mangel på gode realistiske mål og planlegging av studietid.

Frustrasjonen kommer gjerne til utrykk gjennom ubehagelige følelser og økt press når eksamen nærmer seg. SHoT- undersøkelsen viser at så mange som 72 prosent av studentene samlet oppgir at de har mye, litt eller av og til eksamensangst ved campus Stord og Haugesund (SHoT, 2014). Andelen som rapporterer høy eksamensangst er også her klart overrepresentert blant de kvinnelige studentene.

Rapporten viser videre at mye eller litt eksamensangst er en viktig forklaringsfaktor på lav egenoppgitt studiemestring. Redsel for muntlige framlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger, samt erfaringer med flere stryk er også viktige faktorer som belyser studentenes opplevelse av manglende studiemestring.

Både eksamener og faglige presentasjoner er situasjoner hvor studentenes prestasjoner blir målt og evaluert. Erfaringer med stryk kan fort undergrave troen på egen mestring og være med på å forsterke følelsen av å ikke ha kontroll i eksamenssituasjonen. Dette kan videre bidra til å utvikle negative tankemønstre som preger studentenes forhold til eksamen (Hauge og Wormnes, 2014).

#Eksamenskoden

Studentundersøkelsen viser at selvfølelsesproblematikk og studiemestring fortsatt bør være viktige satsingsområder for studenthelsearbeidet innenfor universitets- og høgskolesektoren.

Studentsamskipnaden Stord/Haugesund etablerte på bakgrunn av funnene i undersøkelsen en arbeidsgruppe for videre oppfølging og tiltak. Et samarbeidsforum mellom høgskolen v/studentrådgiver, direktør og læringsmiljøkonsulent fra samskipnaden, leder i studentparlamentet, styreleder i samskipnaden, grafisk designer og psykologspesialist tilknyttet studenthelsetjenesten ble nedsatt. Resultatet ble #Eksamenskoden, et kurs og en kampanje bestående av seks fokusområder, som alle har betydning for hvordan vi tror studentene best kan lykkes på eksamen og som student.

De seks fokusområdene er Mental trening, Motivasjon, Hva står på spill?, Førstehjelp, Gode rutiner og Livskvalitet. Kursene er universelle og tilbys alle studentene uavhengig av utfordringer og problematikk. Vi mener alle studentene vil kunne ha nytte av en metodikk og kunnskap som gjør at mestringsfokuset økes og spenningsnivået reduseres.

Kurset blir satt opp en til to ganger i semesteret på hver campus og gjennomføres på en time, mens kampanjen legger opp til studentengasjement og en aktiv delingskultur i form av tips og råd mellom studentene. Facebook-kampanjen har som mål å være en kunnskapsbank for studentene. Her kan de finne relevant informasjon, bidra med eget materiale, samtidig som de viktigste temaene og øvelsene i kurset blir lagt ut som egne notater og lydfiler. I løpet av semesteret avholdes det også konkurranser hvor gode tips og råd om eksamensmestring premierers.

De seks fokusområdene

Den indre kritiker kan hos flere studenter være så brutal og nådeløs at eksamen virker som en totalt uoppnåelig oppgave. «Du kommer til å få jernteppe, dette får du ikke til, du er en taper og vil mislykkes». Disse studentene har ofte lagt ned betydelig arbeid i å fortelle seg selv at dette vil de ikke mestre (Hauge og Wormnes, 2014).

Negative selvinstruksjoner og analyse fører til redusert tiltro til egne ferdigheter og prestasjoner, noe som følgelig både reduserer utførelsen og resultatet. Fokusområdet Mental trening handler om hvordan studentene i forkant kan øve på å prestere best mulig under press. Studentene får på kurset mulighet til å gjennomgå praktiske øvelser som omhandler pust, avspenning, bevisst bruk av forestillingsbilder og positivt formulerte mestringsutsagn. Målet er å snu fra autopilot til manuell styring og dermed dempe den indre kritikeren (Bjørkvik, 2014).

Fokusområde Motivasjon handler om ansvarliggjøring, realistiske planer og at viljestyrke kan trenes opp og automatiseres til gode vaner. Et viktig budskap er at studentene bør forplikte seg til studiene på samme måte som i et arbeidsforhold. Motivasjon er ikke noe som bare kommer tilfeldig kastende på oss. Viljestyrke i hverdagen handler gjerne om avtaler vi gjør med oss selv, om å vente og holde ut noe ubehag, fordi vi er trygge på at vi oppnår noe mer og positivt på sikt (Binder, 2014). Avtaler med oss selv er derfor like viktig som avtaler med andre, og det som fordrer viljestyrke i starten vil etter hvert kreve mindre energi å følge (Bjørkvik, 2015). Oversikt, realistiske og gjennomførbare planer blir derfor viktig for å ikke å tære for mye på ressursene for selvkontroll (Binder, 2014).

Førstehjelp på eksamen handler nok like mye om forebygging og hva studentene kan gjøre i forkant av eksamen, som akutt hjelp i selve eksamenssituasjonen. Informasjon om angstens fysiologi og en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene ved angst kan være nyttig informasjon for studentene. Det viktigste budskapet er at selv om sterk angst er ubehagelig, så er den ikke farlig (Berge og Repål, 2018). Målet er ikke å kvitte seg med angsten, men prøve å bruke den økte aktiveringen til sin fordel. Man kan bruke den som medspiller og ikke motspiller. I selve eksamenssituasjonen vil også øvelsene vi går igjennom på kurset kunne være nyttige. Pusteøvelser, distraksjoner og bevissthet rundt den indre dialogen vil være redskaper studentene kan ta i bruk for å redusere spenningsnivået.

Et overordnet tema som også går under praktisk studieteknikk er Gode rutiner. Gode rutiner handler om realistiske og gjennomførbare planer for studiet. Mestring av studiet gir tiltro til egne ferdigheter, og gode rutiner blir senere til vaner som vi følger uten å problematisere. Tidsplaner i form av måned, uke og dagsplaner er med på å skape oversikt som gir en form for kontroll og forutsigbarhet. Fokuset skal være på arbeidsoppgavene, det vi kan påvirke og gjøre noe med, ikke på resultatet som er utenfor vår kontroll. Mestringsfokuset innøves og oppmerksomheten rettes mot oppgavene vi er satt til å gjøre. Prokrastinering reduseres og det er tid for fritid uten dårlig samvittighet.

Stor grad av viljestyrke kombinert med sterk grad av selvkritikk og lite selvmedfølelse kan drive mange studenter mot katastrofetanker og angst for å mislykkes på eksamen (Binder, 2014). Gjennom studiet skal de evalueres og vurderes, og på eksamen får de en tilbakemelding i form av en karakter. Det kan ofte være på sin plass å minne om at det ikke gjelder livet. Noen begraver seg i studiet og tenker at livet først starter etter endt utdanning. Vi har valgt å kalle et av fokusområdene for Hva står på spill? Her ønsker vi å minne studentene på at de er de samme uansett om de får den ene eller andre karakteren eller hvor fornøyde de er med egen prestasjon. Personen «Du» og verdien du har som menneske er den samme uansett (Bjørkvik, 2014). Å skulle utøve sterk selvdisiplin og hardt arbeid uten påfyll av glede og lyst, vil over tid være utmattende (Binder, 2014). Anerkjenn deg selv som god nok og ta en pust i bakken etter endt slag!

Livskvalitet er det siste av de seks fokusområdene som gjennomgås i kurset. Det handler om fokus på livsbalanse. Livet utspilles her og nå, og det er viktig å ta del i det. Vær tilstede i det du er opptatt av. Livet er mer enn eksamen, og livet er mer enn hardt arbeid. Hva gir energi og livskvalitet i hverdagen (Bjørkvik, 2014)? Vi oppfordrer studentene til å reflektere over hvordan de ønsker at forholdet til andre mennesker skal være og hva som er viktig for dem i utdanning og arbeid? Finn en langtidsholdbar balanse i livet ditt og vær din egen beste venn!

Studentenes helse- og trivselsdag

Til høsten vil kurset #Eksamenskoden bli arrangert som en del av Studentenes helse- og trivselsdag. Dette er et tiltak for alle nye studenter i oppstarten av første semester. Som navnet tilsier skal hovedfokuset være på psykisk helse og trivsel i studietiden. Selvaksept, å være god nok, inkludering, relasjoner og livskvalitet er alle temaer vi legger vekt på med utgangspunkt i funnene i studentundersøkelsen.

Vi håper denne dagen kan være med på å gi studentene litt robusthet og kunnskap som hjelper dem (og oss) til å navigere litt stødigere og avpasse farten i et samfunn som er i stadig endring (Studenthelsekonferansen, 2015). Vi ønsker å vise studentene at vi er tett på og at vi vil være med på å reflektere over hvilke forventinger vi har til studietiden.

Selv om frihet gir grobunn for glede og mestring, gir det oss også et større ansvar for å fortelle hverandre at vi er «bra nok». Manipulerte og ensidige bilder på suksess og lykke gir oss noen forventinger og forestillinger om hva livet skal gi oss. Livet er ikke problemfritt, og det kan leves på mange måter (SHoT, 2014). Dette er et viktig budskap å formidle ut til unge mennesker.

Lidelse er obligatorisk, skriver Binder (2014). Som mennesker må vi forholde oss til motstand og lære å tåle det livet bringer. Nederlag, sorg og skuffelse er like naturlig som lykke, karriere og suksess. Spørsmålet er hvordan vi velger å forholde oss til det.

Øverenget (2006) skriver at lykke kanskje ikke er bedre karakter, lengre utdanning, suksessfull karriere og mer penger. Kanskje lykke ikke er mer goder, men simpelthen en måte å møte livet på, en innstilling til oss selv og til hva som skjer med oss? Kanskje det er retten til å eie sitt eget liv? Det er et viktig budskap, ikke bare for studentene, men for oss alle!