Lisbeth Myhrer

På sykehuset er det travle dager. Vi skal være effektive samtidig som vi gir god behandling. Å ha nok tid er en utfordring. Vi har mange pasienter og pasientene har ofte kort liggetid. Sykehuset er spesialisert, og hver faggruppe bidrar med sin kompetanse rettet mot en del av pasientens sykdomsbilde. Vi deler daglig pasienten inn i små deler som skal ha spesiell behandling, samtidig som vi ønsker å se hele mennesket.

Helse handler ikke bare om kroppen, helse handler om livet. Det biopsykososiale perspektivet vektlegger at biologiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker hverandre gjensidig. Vi vet at pasientens sykdom ikke bare påvirkes av diagnosen, men også av kvaliteten på pasientens sosiale relasjoner, boforhold, arbeid, økonomi og flere andre psykososiale faktorer.

I denne artikkelen ønsker jeg å gi et innblikk i hva sosionomer på somatiske sykehus gjør, og hva som er sosionomens bidrag inn i det tverrfaglige arbeidet. For å gi et bredere bilde av sosionomens arbeid har jeg intervjuet sosionomkolleger fra tre ulike sykehus: Anne Kari Dalsveen, Gjøvik sykehus, Helge Brodtkorb, Ahus, og Anne Charlotte Leinaas, Diakonhjemmet sykehus.

Et historisk tilbakeblikk

Vi har lang tradisjon for å ivareta syke mennesker i en vanskelig livssituasjon. Allerede i middelalderen hadde den katolske kirke systemer for å ivareta syke og fattige. Etter hvert utviklet både staten, diakonale og veldedige organisasjoner tilbud for syke og fattige. Hjelpen besto blant annet av praktisk hjelp, rådgivning og disiplinering (Weihe, 2010). Hjelp ble gitt både innenfor og utenfor sykehusene.

Norge fikk sin første sosialarbeiderutdanning i 1920, og ansatte på 1920-tallet sosialsykepleiere som skulle bistå pasientene med ulike praktiske oppgaver (Johannesdottir og Aamodt, 2019). I begynnelsen var det gjerne sykepleiere som hadde tatt utdanningen Sosiale kurser som jobbet som sosialsykepleiere. Etter krigen opprettet man stillinger som sykehuskurator.

Eva Koren var den første sykehuskuratoren på sykehus i Norge. Koren var utdannet sykepleier og senere sosionom, og begynte som sykehuskurator ved Ullevål sykehus i 1947 (Johannesdottir og Aamodt, 2019). Allerede fra begynnelsen hadde sosialkuratorene på sykehus fokus på hvordan miljøet pasienten levde i kunne påvirke pasientens helse. Koren så på seg selv som et bindeledd mellom den innlagte pasienten og pasientens omverden utenfor sykehuset (Koren 1948 i Johannesdottir, 2006). Koren jobbet målrettet både innenfor sykehusverdenen og i samfunnsdebatten for å synliggjøre hvordan pasientens boforhold og livsmiljø påvirket pasientens helse.

Tall fra SSB vider at det var 228 sosionomer ansatt i somatiske sykehus i 2021. Sosionomer har et særlig ansvar for å utrede og ta høyde for de levekårene folk har (Ellingsen et. al, 2021). I møte med pasientene avdekker sosionomen utfordringer både på individ- og systemnivå. Sosionomer har tradisjonelt sett hatt et stort samfunnsengasjement, og mange jobber med å synliggjøre levekårsutfordringer på systemnivå. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan sykehussosionomer jobber på individnivå.

Et helhetlig perspektiv

Alle de tre sosionomene jeg snakket med legger vekt på et helhetlig perspektiv i pasientkontakten. De snakker om å starte der pasienten er, lytte til hva pasienten selv mener er viktig, og se på hvilke miljøfaktorer som påvirker pasientens helse. Brodtkorb trekker fram viktigheten av å se pasienten som del av et større system, både i utforskningen av problemet og i arbeidet med å finne løsninger. Han legger vekt på at vi må se bredt etter løsninger, og at tiltak som settes i gang i pasientens miljø kan spille på lag med medisinske tiltak.

Systemteori er et nyttig perspektiv for sosionomer på sykehus. Fire sentrale begrep fra systemteori er (Hutchinson og Oltedal, 2020):

·        Helhet

·        Kontekst

·        Tilpasning til det eksisterende

·        Passelig forskjell for å skape en endring

Det er viktig for sosionomen å danne et helhetlig bilde av pasientens situasjon, og se den i lys av den konteksten pasienten befinner seg i. Pasienten tilhører mange systemer samtidig. For eksempel kjernefamilien og storfamilien, arbeidsplassen, lokalsamfunnet og sosiale systemer som handikappet eller uføretrygdet. Når pasienten får en sykdom eller skade, vil det ofte påvirke flere av pasientens systemer. Endringen kan skape ubalanse i systemet, og pasienten kan trenge bistand for å finne en ny balanse.

Sosionomens tilbud på et somatisk sykehus

Sosionomen har en rekke oppgaver. Fellesorganisasjonen deler inn sykehussosionomens oppgaver på følgende måte (FO, 2017):

·        Råd og veiledning

·        Praktisk bistand

·        Støttesamtaler

·        Undervisning

Alle sosionomene jeg snakket med løser oppgaver som går inn under disse kategoriene. Det ble samtidig tydelig at oppgavene løses ulikt, avhengig av hvilke avdelinger man er knyttet til, sykehusets størrelse og organisering. Dalsveen er alene som sosionom ved Gjøvik sykehus, mens Brodtkorb og Leinaas jobber i team med flere sosionomer.

Det er viktig at pasienter henvises til sosionom mens de er på sykehuset, da kun noen få kommuner har sosionom som jobber på samme måte som sykehussosionomen. Sosionomer i kommunen er ofte knyttet til Nav, psykisk helsetjeneste eller andre tjenester innen helse- og sosial, og har ikke mulighet til å jobbe med like bredt fokus som sykehussosionomen.

Råd og veiledning

«Jenny ligger på medisinsk avdeling etter et illebefinnende. Legen tror at hendelsen er stressutløst. I samtale med sykepleier kommer det fram at pasienten lever i et forhold med en verbalt truende ektemann. Hun sier hun aldri har blitt slått, men mannen er ofte sint, forteller henne hele tiden hvor udugelig hun er, og han kommer med svært skremmende trusler. Sosionom blir tilkalt for å snakke med pasienten om hvilke muligheter som finnes i hennes situasjon, og eventuelt knytte henne opp mot fagpersoner og instanser som kan støtte henne på veien ut av det ødeleggende forholdet.»

Alle de tre sosionomene jeg snakket med sier at råd og veiledning er den vanligste henvisningsårsaken, og ofte inngangsporten til både praktisk bistand og støttesamtaler. For mange pasienter handler det om veiledning knyttet til rettigheter, ytelser og tjenester de kan benytte når de får en sykdom eller skade. Å ha en trygg inntekt er grunnleggende for alle mennesker. Mange pasienter har spørsmål knyttet til økonomi og har behov for å få oversikt og skape så mye forutsigbarhet som mulig. Sosionomen har oversikt over et bredt spekter av tilbud for de pasientgruppene hun følger opp, og kan gi både muntlig og skriftlig informasjon.

Noen ganger henvises pasienten til sosionom for en generell kartlegging av behov. Andre ganger henvises pasienten med en spesifikk problemstilling, slik som Jenny i eksemplet ovenfor. Da har en av de andre faggruppene på sykehuset avdekket et konkret behov, og sender henvisning til sosionom. Andre ganger avdekkes behov etter drøfting i tverrfaglig team eller på pre-visitt. Noen avdelinger har tverrfaglige team, hvor alle faggrupper kartlegger pasienten og ser hva hver enkelt faggruppe kan bidra med. På denne måten gis pasienten et helhetlig tilbud, som tar hensyn både til fysiske, psykiske og sosiale faktorer.

Praktisk bistand

«Martin har langtkommen kreft med spredning, og har oppfølging fra palliativt team. Han har gått ned mye i vekt den siste tiden, og har ikke lenger klær som passer. Han har dårlig økonomi, og har ikke råd til å kjøpe seg nye klær. Han er spesielt bekymret nå som det snart er vinter, da han ikke har vintertøy som passer. Pasienten er henvist sosionom for å få hjelp til å skrive søknad om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.»

Oppgaven praktisk bistand er tett knyttet sammen med råd og veiledning. I løpet av samtalen kan det vise seg at pasienten har behov for praktisk bistand for eksempel til å fylle ut et søknadsskjema, ringe til et offentlig kontor, svare på et brev eller opprette kontakt med instanser pasienten trenger å komme i kontakt med.

Hva slags type praktisk bistand sosionomen yter, varierer avhengig av hva slags avdelinger de er tilknyttet. Leinaas er blant annet knyttet til geriatrisk avdeling, og kan bistå med søknad om verge, mens Dalsveen blant annet jobber tilknyttet palliativt team, og kan bistå pasienten i kommunikasjonen med kreftsykepleier i kommunen.

Praktisk håp

I sin bok om håpets betydning i helsefaglig og sosialt arbeid bruker Sælør og Bank (2022) begrepet «praktiske håp». De trekker fram at det å få praktisk hjelp reduserer opplevelsen av kaos når situasjonen framstår uoverkommelig. «Det å få hjelp og støtte til å ordne opp i praktiske utfordringer kan være små skritt til endring» (Sælør og Bank, 2022 s. 113)

Mange av pasientene vi møter er slitne og har redusert kapasitet til å håndtere de utfordringene livet byr på. I en hverdag preget av uforutsigbarhet og utrygghet kan selv en enkel oppgave oppleves uoverkommelig, og bli en kilde til bekymring. Å få hjelp til å forstå innholdet i et brev, fylle ut en søknad eller ta en telefon til Nav kan bidra til håp for pasienten. Gi pasienten en gryende tro på at «dette skal jeg klare!»

Støttesamtaler

«Jon er leder i en middels stor bedrift, og har poliklinisk oppfølging etter hjerteinfarkt. Det har tatt lang tid for han å komme seg etter infarktet, og han skal snart gå over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger. Kardiologisk sykepleier fanger opp at Jon har mange bekymringer knyttet både til økonomi, og til rollen som far, ektemann og leder. Pasienten henvises sosionom for støttesamtale. Det blir gitt tilbud om samtale både til pasienten og pårørende, både individuelt og sammen.»

Alle de tre sosionomene jeg intervjuet sier at hovedvekten av støttesamtaler starter som en råd- og veiledningssamtale, men pasienter kan også henvises spesifikt med behov for samtale. Sosionomen er opptatt av helheten, og så langt det er mulig legges det til rette for at pasienten skal kunne fortelle åpent om det som opptar han. Etter å ha snakket om mer praktiske tema kan pasienten føle seg tryggere i relasjonen, og det kan komme opp andre problemstillinger pasienten er opptatt av. Det kan handle om bekymringer for seg selv og sine nærmeste, angst for smerter eller døden, vanskelige minner, samlivsproblemer, psykiske utfordringer og lignende.

Sosionomen kan ha samtaler både med pasienten og de pårørende, alene eller sammen. Dalsveen er med i gruppen for barneansvarlige ved Gjøvik sykehus, og har samtaler med barn som pårørende, både alene og sammen med kolleger. Det varierer hvor mye tid sosionomen bruker på støttesamtaler. Dette henger sammen med at dagene er travle, og pasientene har kort liggetid. Ofte må det mest nødvendige prioriteres, og da prioriteres gjerne informasjon og praktisk bistand. Leinaas og Brodtkorb gir hovedsakelig et tilbud til inneliggende pasienter, og har kun polikliniske avtaler i spesielle tilfeller. Dalsveen følger opp både inneliggende pasienter og har poliklinisk oppfølging. Det varierer om sosionomer kun har tilbud til inneliggende pasienter, eller om de også tar imot polikliniske pasienter. For sosionomer i somatiske sykehus er det ofte en hovedregel at man prioriterer inneliggende pasienter.

Å møte pasienten der han er

Hilde Marie Thrana (2022) har skrevet en boka Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid. Hun skriver at «Kjærlighet hjelper hjelpen til å bli bedre» (Thrana, 2022 s. 97). Kjærlighet er ikke et mye brukt begrep i behandlingen av pasienter på sykehus, men er en spennende dimensjon å trekke inn fordi pasientsamtalene først og fremst er menneskemøter. Thrana (ibid. s. 99) skriver om kjærlighet som nærhet i relasjonen, og trekker fram viktigheten av å se personene som den signifikante andre, å møte den andres verden, å vise at den andre er verdifull, å være spontan og ekte, å være i relasjonene, å ta tid og å være utholdende i relasjonene. Dette beskriver også viktige trekke ved sosionomens støttesamtaler.

Undervisning

«7 pasienter med revmatiske diagnoser er på en ukes tverrfaglig rehabiliteringsopphold. Nå sitter alle rundt et bord, og deltar på undervisning med ergoterapeut og sosionom. Tema er utmattelse og aktivitetsregulering. Målet med gruppen er å bevisstgjøre pasientene på hvilket handlingsrom de har for å ivareta egen helse, gjennom undervisning, individuelle oppgaver, samtale og refleksjon i gruppen. Sosionomen bidrar inn med det biopsykososiale perspektivet på utmattelse.»

Sosionomen kan bidra med undervisning både for pasienter, pårørende og kolleger. Sosionomen deltar på ulike typer pasient- og pårørendeopplæring og lærings- og mestringskurs. Dette er helsepedagogiske tilbud, hvor hensikten er å bidra til utvikling av pasientkompetanse og mestring (Tveiten, 2020). Det kan være hjerteskole, slagskole, artrittkurs osv. Sosionomen kan delta med informasjon om rettigheter og plikter i forbindelse med skade og sykdom, psykososiale tema, tema som omhandler mestring av en krevende livssituasjon eller lignende.

Sosionomen deltar også på internundervisning for kolleger. Aktuelle tema kan da være helhetlig pasientfokus, rettigheter for spesifikke pasientgrupper, eller tema knyttet til ivaretakelse av hjelperen.

Tverrfaglig samarbeid

«Det er tverrfaglig møte med palliativt team. Til stede er overlege, to kreftsykepleiere, sykehusprest, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, billedterapeut og sosionom. Aktuelle pasienter tas opp til drøfting, og de ulike faggruppene ser hva de kan bidra med for den enkelte pasient.»

Tverrfaglig samarbeid handler om at ulike faggrupper og profesjoner samarbeider om en felles utfordring, mot et felles mål (Galvin og Erdal, 2007). Noe av det jeg liker aller best ved å jobbe på sykehus, er å være del av et stort tverrfaglig team. På sykehuset bidrar alle faggruppene med sin del, stor eller liten, alt etter hva pasienten trenger. Heller ikke sosionomen jobber alene. Sosionomer på sykehus tar del i flere tverrfaglige samarbeidsfora.

Det varierer fra sykehus til sykehus hvordan sosionomtjenesten er organisert, men det synes som sosionomtjenesten ofte er organisert som en del av kliniske fellesfunksjoner. Det betyr at sosionomtjenesten er tilgjengelig for alle inneliggende pasienter, uavhengig av hvilken avdeling de ligger på. Selv om sosionomen ikke er del av noen faste tverrfaglige fora på denne avdelingen, kan sosionomen kontaktes og inviteres inn i tverrfaglige drøftinger rundt enkeltpasienter. Det krever at personalet på alle avdelinger har et helhetlig blikk på pasienten, og også ser utfordringer pasienten har som handler om sosiale, psykososiale eller økonomiske behov. Sosionomen må også kjenne sin begrensning, og henvise til andre når det er nødvendig (Ellingsen et.al, 2021).

Å se hele pasienten i travelhetens tid

Vi mennesker trenger å bli sett som hele mennesker, også når vi ligger på sykehus. Å se helheten handler om å se både den medisinske, psykiske og sosiale utfordringen samtidig. På sykehuset er vi mange faggrupper som spiller på lag, og utfører oppgaver som utfyller hverandre. Sosionomen kan bidra som samtalepartner og veiviser i systemet, og fungere som et kontaktpunkt mellom sykehuset og livet utenfor sykehuset.

I spesialisthelsetjenesteloven § 1–1 står det: Lovens formål er særlig å «fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning».

For å fylle dette lovkravet er vi nødt til å tilby helhetlig behandling til våre pasienter. I en hektisk arbeidshverdag kan det være lett å overse problemer pasienten har, som ikke skal løses av meg. Da er det viktig å ha god kunnskap om hva de ulike faggruppene kan bidra med, og gode rutiner for tverrfaglig samarbeid.

Vi trenger gode planer og rutiner for å skape et helhetlig tilbud for pasientene. Vi trenger engasjerte helse- og sosialarbeidere som møter pasienten der han er, med omsorg og respekt. Og vi trenger kjærlighet og håp i pasientbehandlingen, i menneskemøtene.