Linda Pettersen, avdelingssekretær i FO Vestfold og Telemark

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Med jevne mellomrom legges store deler av velferdstjenestene våre ut på anbud. Dette får konsekvenser for både tjenestemottakere og ansatte. Denne høsten var turen kommet til rusbehandling.

Det er i stor grad helseforetakene som har fått ansvaret for rusbehandlingen. De drifter i liten grad tjenestene selv, men kjøper dem av private tilbydere. Det betyr at tjenestene ved jevne mellomrom må ut på anbud med alle konsekvenser det medfører.

I Telemark har vi flere anerkjente kompetansebedrifter på dette feltet som for eksempel Samtun, Tyrilistiftelen og Borgestadklinikken. Alle tre er velkjente og anerkjente ideelle kompetansebedrifter med gode fagmiljøer som er utviklet gjennom mange års erfaring.

De har ulike måter å jobbe på, slik at ulike mennesker kan finne et behandlingstilbud som passer for dem.

Anbudsprosesser kan føre til at vi mister mangfoldet i tilbudene. Når vi vet at mange som får rusbehandling trenger behandling over lang tid, er det uheldig når plasser legges ned mens man er inne i et behandlingsløp.

For Telemarks del får de to førstnevnte ikke fornyet avtale med Helse Sør-Øst. Resultatet er at behandlingsplasser flyttes til andre aktører og ansatte mister jobben. Selv for de ansatte i bedriftene som får drifte videre er dette stressende.

Mens man venter på svar fra anbudsrundene, vet man faktisk ikke om man har jobb videre. Hver gang et anbud vinnes er sjansen stor for at de ansatte får dårligere lønns- og arbeidsbetingelser og dårligere pensjonsvilkår, fordi det stort sett er disse kostnadene det er mulig å konkurrere på.

Eventuelt lavere bemanning, slik at det går på bekostning av kvaliteten i tjenestene. Anbud uroer brukerne og arbeidsmiljøet, og ikke minst splittes etablerte fagmiljøer.

De nevnte tre bedrifter har kompetanse og fagmiljøer opparbeidet gjennom mange års erfaring og det tar tid å bygge opp tilsvarende kompetanse et annet sted. Var det slik lov om offentlige anskaffelser var ment å fungere, at vi raserer sterke fagmiljøer ved jevne mellomrom for så å måtte bygge dem opp på nytt et annet sted?

Vi merker oss at det også er kommersielle aktører som har vunnet anbud i Telemark. Forskjellen på ideelle og kommersielle aktører er at de kommersielle tar utbytte, mens de ideelle ikke gjør det. Det betyr altså at hver krone hos ideelle aktører går til velferd, mens de kommersielle tar varierende utbytte, noen svært store.

FO Vestfold og Telemark, fagforeningen for sosialarbeidere, er bekymret for at viktige kompetansemiljøer går tapt og at det vil ta langt tid å bygge dette opp igjen.

Vi er bekymret for de ansatte som mister jobbene de er så glade i og for alle brukerne som må bytte tilbud i en allerede påbegynt behandling.

Vi er bekymret for at mangfoldet i behandlingstilbudet forsvinner.

Vi er overbevist om at kompetente medarbeidere får nye jobber, men det kan være de velger seg jobber i andre fagfelt og at viktig kompetanse på rusfeltet i vårt distrikt går tapt.

Les også:

Hva koster mest? En evig svingdørspasient eller ett år med hjelp?

Statsråd Vestre, på tide å dra i nødbremsen?