DEBATT:
Statsråd Vestre, på tide å dra i nødbremsen?
Når man har ansatt en skipper (Helse Sør-Øst) som er i ferd med styre skuta på grunn, må noen gripe inn. Ansvarlige politikere må dra i nødbremsen og sørge for at rusfeltet kommer på rett kurs.
Ta vare på de gode institusjonene som ikke nådde opp i anbudsrunden, skriver Olav Neerland, FO Innlandet.
Hanna Skotheim
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
«Skrur av lyset for folk som allerede famler i mørket». Dette sier vår FO-tillitsvalgt Yvonne Granberg på rusbehandlingsstedet Veslelien, Kirkens Bymisjon. Det oppsummerer i grunnen hvordan kuttet i russektoren utspiller seg for pasienter og brukere som sårt trenger de gode og mangfoldige institusjonene for å komme seg på beina og få et godt liv. Det er mange sterke historier fra nåværende og tidligere pasienter som får og har fått livsviktig hjelp på disse stedene. De bør lyttes til!
I Innlandet er det svært mange som ikke nådde opp i anbudsrunden og felles for de fleste er at de scorer høyt på kvalitet, men lavere på pris. Det er noe absurd i at pris vektes med 60 prosent og kvalitet 40 prosent.
De som ikke får anbud videre er Renåvangen i Rendalen, Frankmotunet (Tyrili) i Folldal, Tyrilisenteret på Lillehammer, Veslelien, Kirkens Bymisjon i Ringsaker, Fossumkollektivet med to avdelinger, Solvold og Sørligard, og delvis Solliakollektivet som har fjernet store deler av sitt tilbud for å få anbud på noe.
Man skulle ikke tro det er mulig å se på denne kuttlista samtidig som Helse Sør-Øst (HSØ) og helseminister Vestre sier at det nå foregår en faglig styrking av rusfeltet. Men det skjer altså, og det er mildt sagt underlig. Over 100 døgnplasser legges ned i området til HSØ, og på landsbasis over 400 plasser. Det er en klar svekkelse, ingen styrking! Det er ekstra paradoksalt at varsel om nedleggelse kom bare dager før regjeringen la fram sin forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.
Videre virker det som at styrking av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) går på bekostning av tilbud som vektlegger rusfrihet slik institusjonene på lista over gjør. Det ser også ut som en dreining mot mer medisinskfaglig praksis på bekostning av sosialfaglig praksis. Rusfeltet trenger et mangfold av løsninger siden folk er forskjellige og behovene er ulike.
En konsekvens er at dyktige fagfolk og ansatte med lang erfaring mister jobben og går ei vond førjulstid i vente. For mange betyr det også en svært usikker jobbfremtid.
At anbudssystemet ikke er egnet til denne sektoren virker åpenbart, og vi i FO mener at anbudsrunder skaper flere tapere enn vinnere. Markedslogikk og anbudspraksis har blitt påtvunget et felt som skal ivareta de mest sårbare blant oss. Mulighetene for å utvikle et helhetlig, forutsigbart og trygt behandlingstilbud ødelegges. Og hvem blir taperne? Jo, både pasientene og ansatte blir stående igjen som tapere!
Argumenter om at anbudsordninger er positive fordi de bidrar til å «øke kapasitet og den enkeltes valgfrihet» er vi i FO Innlandet sterkt uenig i. Vi mener det er stikk motsatt!
Når man har ansatt en skipper (HSØ) som er i ferd med styre skuta på grunn, må noen gripe inn. Ansvarlige politikere må dra i nødbremsen og sørge for at rusfeltet kommer på rett kurs, og ikke går på grunn. Og så må man i ettertid fjerne anbudsregimet slik det er nå.
Slå på lyset for de som allerede famler i mørket, ta vare på de gode institusjonene som ikke nådde opp i anbudsrunden!
Flere saker
Da David Stranheim fikk et anfall på vei til jobb, valgte han å fortelle lederen om det.
Anne M. Odland
David fikk panikkanfall på vei til jobb. Da valgte han å være ærlig med sjefen
– Det er en sorg at jeg ikke skal jobbe med ungdom mer, sier Hege Tyssø Bergan.
Privat
De ble syke av jobben. Nå forteller kvinnene hvordan det kunne vært unngått
Camilla Melvoll Berntsen og Erik Johan Steenbuch vil at alle skal få den kunnskapen de trenger til å ta egne valg om rus. Maskoten URO er med når de holder foredrag og leder konferanser.
Solfrid Rød
Rus og utviklingshemming: – Mange tror vi bare sitter hjemme og spiser seigmenn og drikker saft
Arwen Viktoria Haga (t.h.) og Maritha Nelvik vil gjerne dele sin historie for å vise andre hvor fint det kan gå å være både fosterhjem og fosterbarn.
Hanna Skotheim
Arwen har bodd i fosterhjem siden hun var tre år: – Beste som har skjedd meg
Potten med lokale lønnsmidler er stor, men skal fordeles på mange, påpeker FOs virksomhetstillitsvalgt i Bufetat Jan Aarskog.
Skjalg Bøhmer Vold
47 millioner kroner skal fordeles i Bufetat: – Ikke sikkert at alle får
Hanna Skotheim