Vi har ikke råd til å la være å forebygge
Mens politikerne krangler om hvem som er tøffest i straff, sitter ungdom igjen med regningen. Både menneskelig og økonomisk.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Det nærmer seg stortingsvalg. Og som alltid når det gjør det, vil vi snart se det samme mønsteret gjenta seg: En kamp om hvem som kan være tøffest.
Tøffest i språk. Tøffest i straff. Tøffest i tiltak som skaper avstand.
Vi kommer til å høre store ord om «nulltoleranse», «hardere sanksjoner» og «kravmentalitet».
Vi vil få høre at det må «ryddes opp», «strammes inn», og «statueres eksempler».
Mens politikere konkurrerer om hvem som kan være hardest i retorikken, så er det unge liv som står på spill.
For problemet er ikke at vi ikke har råd til forebygging. Samtidig har vi heller ikke råd til å la være.
Det koster å forebygge.
Det koster tid, mennesker, relasjoner og langsiktig innsats.
Det krever at vi tør å bygge før noe har gått galt – ikke bare rydde opp etterpå.
Og vi vet dette. Det finnes tonnevis med forskning, offentlige utredninger og rapporter som har sagt det samme i mange år.
Likevel velger vi gang på gang å kutte i det som virker – og satse på det som høres tøffest ut.
Men vet du hva som koster mer?
Utenforskap.
Det koster ungdomsår som aldri kommer tilbake.
Det koster tapt livskvalitet, tapte muligheter – og noen ganger liv.
Helt konkret kan utenforskap koste samfunnet 73 milliarder kroner i året, ifølge beregninger fra Oslo Economics.
Vi snakker om tapte skatteinntekter, trygdeytelser, kostnader knyttet til rus, kriminalitet, helse, barnevern, politi, rettsvesen og fengsel.
Vi snakker om milliarder som hvert år går med til å håndtere konsekvensene – i stedet for å investere i løsningene.
Samtidig vet vi at det aldri har vært flere unge med angst, depresjon, skolefravær og som føler seg utenfor.
Vi vet at psykisk uhelse blant unge skyter i været. Likevel prioriteres kutt og kortsiktige løsninger – når det vi trenger er langsiktig tilstedeværelse og relasjoner som varer.
Når vi snakker om forebygging, handler det ikke om «snillisme».
Det handler om økonomisk fornuft.
Det handler om verdighet.
Det handler om å gi ungdom en reell sjanse – før samfunnet gjør dem til et problem.
Vi kan betale prisen nå.
Eller vi kan betale den senere – dyrere, og langt mer brutal.
Valget er vårt.
Flere saker
Bare 37 % av kvinner kan pensjonere seg ved 62 uten avtalefestet pensjon. ILLUSTRASJONSFOTO
Sissel M. Rasmussen
Derfor er ekstrapensjonen AFP så viktig for kvinner
Det var i Pilestredet i Oslo at en granat eksploderte tirsdag i forrige uke. Etter eksplosjonen, detonerte politiet en håndgranat som ble funnet i et fotgjengerfelt.
Fredrik Varfjell / NTB
Kan barnevernet forhindre at ungdom havner i kriminelle miljøer?
Det er flere måter teknologi kan brukes til å skade kvinner, sier en av forskerne bak den ferske studien. (Illustrasjonsfoto)
Hanna Skotheim
Teknologi kan redde kvinner i voldelige parforhold, men det kan også skade dem
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen