Vi er barn av vår tid
Politiske beslutninger tas på bakgrunn av de til enhver tid ideologiske strømninger. Klart det nedfeller seg i rusbehandlingen og i pensum på videreutdanninger.
Tverrfaglig rusbehandling ble medisinsk forankret og individualisert, og er i dag grunnlaget for all rusbehandling i Norge, skriver innsenderen.
Solfrid Rød
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Takk til Liese Recke, Øystein Skjælaaen og Aleksandra Bartoszko for svar på mitt innlegg Klart det er en sammenheng mellom tidsånd, politikk og rusbehandling. Det var interessant å få en så grundig innføring i videreutdanningen i rus- og avhengighetsproblematikk.
Mitt innlegg var ikke ment som en kritikk, verken av pensum eller videreutdanningen i rus- og avhengighetsproblematikk. Jeg verdsetter at dere videreutdanner folk fra rusfeltet. Dere presenterer helheten i innlegget deres. Jeg setter søkelys på en liten del, bare for å illustrere ett poeng, nemlig at pensumet og videreutdanningen speiler tidsånden, politiske beslutninger, faglige føringer og pedagogisk og terapeutisk praksis på rusfeltet. Og det er et faktum at fraværet av litteratur om kollektiver og terapeutiske samfunn er påviselig.
For at studentene skulle ha fått et helhetlig bilde av norsk rusbehandling etter 1970, burde boken til Arne Schanche Andresen og Dag Furuholmen: «Fellesskapet som metode» (360 sider) vært obligatorisk lesning. Jeg legger gjerne til George De Leon: «Det terapeutiske samfunn» (446 sider).
Med argumentet om speiling av tidsånden kunne jeg sagt tilsvarende om grunnskolen og for eksempel Voksenpsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. Den store stygge ulven bak det hele er New Public Management. Helseforetakene er tuftet på denne ideologiske tenkning og praksis, og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er en del av det systemet.
Ja, behandlingsprogrammer i rusfeltet er ideologisk styrte. Det gjaldt for ruskollektiver på 70-tallet og terapeutiske samfunn på 80-tallet. Hasselapedagogikken (Hasselakollektivet 1969 – 2006) var i stikkords form tuftet på samhold, solidaritet, arbeid, utdanning og bruk av tvang, og var politisk forankret i sosialdemokratisk tenkning. Hasselakollektivet hadde stor innflytelse på etableringen av Tyrili, Fossumkollektivet, Selbukollektivet, Klokkergården med flere. Det faglig-ideologiske grunnlaget var den humanistiske psykologiens tro på vekst og selvrealisering med fellesskapet som metode, samhold og solidaritet. Det ideologiske skiftet kom etter Rusreform II (2004). Tverrfaglig rusbehandling ble medisinsk forankret og individualisert, og er i dag grunnlaget for all rusbehandling i Norge, les utredning, diagnose og behandling (ofte medikamentell).
Samfunnet vil alltid være ideologisk styrt. Politiske beslutninger tas på bakgrunn av de til enhver tid ideologiske strømninger. Klart det nedfeller seg i rusbehandling og i pensum på VID.
Vi er barn av vår tid. Selv er jeg preget av det politiske 70-tallet, og den kollektive tenkningen og den politiske praksis vi den gang var en del av. Jeg var student på Blindern fra 1968 til 1974. Jeg tipper at dere tre som har svart på innlegget mitt, er født på 70-tallet, og hadde deres studietid på 90-tallet. Klart dere er påvirket av det tiårets ideologi. Tanker og holdninger fra den tiden tar dere med dere inn i undervisningen, godt støttet av faglitteratur produsert i vår tid.
Jeg takker igjen for at dere svarte på innlegget mitt og håper innlegget deres vil øke interessen for å søke mer kunnskap om rusfeltet. Jeg bidrar gjerne med en gjesteforelesning. Og jeg sender dere boken min «FAEN JEG OVERLEVDE. 12 personlige beretninger om rus og tilfriskning», en sakprosabok.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim