Niels Erik Opdahl, cand.polit. med hovedfag i kriminologi, videreutdanning i gruppeanalyse og gestaltterapi, tidligere ansatt på KORUS Oslo, nå pensjonist og veileder på rusavdelinger

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Takk til Liese Recke, Øystein Skjælaaen og Aleksandra Bartoszko for svar på mitt innlegg Klart det er en sammenheng mellom tidsånd, politikk og rusbehandling. Det var interessant å få en så grundig innføring i videreutdanningen i rus- og avhengighetsproblematikk.

Mitt innlegg var ikke ment som en kritikk, verken av pensum eller videreutdanningen i rus- og avhengighetsproblematikk. Jeg verdsetter at dere videreutdanner folk fra rusfeltet. Dere presenterer helheten i innlegget deres. Jeg setter søkelys på en liten del, bare for å illustrere ett poeng, nemlig at pensumet og videreutdanningen speiler tidsånden, politiske beslutninger, faglige føringer og pedagogisk og terapeutisk praksis på rusfeltet. Og det er et faktum at fraværet av litteratur om kollektiver og terapeutiske samfunn er påviselig. 

For at studentene skulle ha fått et helhetlig bilde av norsk rusbehandling etter 1970, burde boken til Arne Schanche Andresen og Dag Furuholmen: «Fellesskapet som metode» (360 sider) vært obligatorisk lesning. Jeg legger gjerne til George De Leon: «Det terapeutiske samfunn» (446 sider).                                            

Med argumentet om speiling av tidsånden kunne jeg sagt tilsvarende om grunnskolen og for eksempel Voksenpsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. Den store stygge ulven bak det hele er New Public Management. Helseforetakene er tuftet på denne ideologiske tenkning og praksis, og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er en del av det systemet.                                                       

Ja, behandlingsprogrammer i rusfeltet er ideologisk styrte. Det gjaldt for ruskollektiver på 70-tallet og terapeutiske samfunn på 80-tallet. Hasselapedagogikken (Hasselakollektivet 1969 – 2006) var i stikkords form tuftet på samhold, solidaritet, arbeid, utdanning og bruk av tvang, og var politisk forankret i sosialdemokratisk tenkning. Hasselakollektivet hadde stor innflytelse på etableringen av Tyrili, Fossumkollektivet, Selbukollektivet, Klokkergården med flere. Det faglig-ideologiske grunnlaget var den humanistiske psykologiens tro på vekst og selvrealisering med fellesskapet som metode, samhold og solidaritet. Det ideologiske skiftet kom etter Rusreform II (2004). Tverrfaglig rusbehandling ble medisinsk forankret og individualisert, og er i dag grunnlaget for all rusbehandling i Norge, les utredning, diagnose og behandling (ofte medikamentell).          

Samfunnet vil alltid være ideologisk styrt. Politiske beslutninger tas på bakgrunn av de til enhver tid ideologiske strømninger. Klart det nedfeller seg i rusbehandling og i pensum på VID.                                         

Vi er barn av vår tid. Selv er jeg preget av det politiske 70-tallet, og den kollektive tenkningen og den politiske praksis vi den gang var en del av. Jeg var student på Blindern fra 1968 til 1974. Jeg tipper at dere tre som har svart på innlegget mitt, er født på 70-tallet, og hadde deres studietid på 90-tallet. Klart dere er påvirket av det tiårets ideologi. Tanker og holdninger fra den tiden tar dere med dere inn i undervisningen, godt støttet av faglitteratur produsert i vår tid.                                                                  

Jeg takker igjen for at dere svarte på innlegget mitt og håper innlegget deres vil øke interessen for å søke mer kunnskap om rusfeltet. Jeg bidrar gjerne med en gjesteforelesning. Og jeg sender dere boken min «FAEN JEG OVERLEVDE. 12 personlige beretninger om rus og tilfriskning», en sakprosabok.