Regiondirektører i Bufetat: Ingrid Pelin Berg (region øst), Ellen Ølness Nadim (region sør), Marianne Kildedal (region vest), Pål Christian Bergstrøm (region nord og region Midt-Norge)

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Fontene løfter viktige temaer i artiklene om vold og trusler mot ansatte i barnevernsinstitusjoner. Det gjør de samtidig som Stavanger Aftenblad løfter temaet om barnevernets og politiets bruk av tvang overfor barn og ungdom i barnevernet. Å lese disse artiklene i lys av hverandre, viser kompleksiteten i barnevernsinstitusjonenes arbeid. Det viser både de sammensatte behovene ungdommene har og institusjonsmedarbeidernes vanskelige jobb når de skal være omsorgspersoner for barn og unge med mange uttrykk, og hvor mange hensyn skal balanseres.

Det er vanskelig å skrive om disse temaene uten å risikere å stigmatisere ungdom eller kritisere ansatte. Vi gjør det likevel, for dette er viktig.

– Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?

Vi har som arbeidsgiver er stort ansvar for at både barn og ansatte er trygge og sikre i barnevernsinstitusjonene. Ingen ansatte skal bli slått på jobb skrev Bufetat i Fontene allerede i desember 2019, som svar på FO-leder Mimmi Kvisviks krav til at arbeidsgivere må gjøre det de kan for å sikre trygge arbeidsplasser for ansatte i velferdstjenestene. Den ambisjonen gjelder fortsatt, det å skape trygghet for barn og voksne er kanskje det viktigste satsingsområdet i barnevernet.

Bufdirs faglige anbefalinger, Bufetats omfattende opplæringsprogram (som nå over 3.000 medarbeidere har gjennomgått) og jevnlig trening og oppfølging av både medarbeidere og ungdommer etter situasjoner som oppstår, er de viktigste verktøyene vi har i dette arbeidet. I tillegg er rekruttering av nye medarbeidere med god kompetanse vesentlig. Vårt ansvar strekker seg langt, og vi skal gjøre alt vi kan for at våre medarbeidere har kompetanse og ferdigheter for å møte situasjoner som oppleves truende og både forebygge og håndtere utagerende situasjoner i institusjonene. Men vi kan ikke si til våre medarbeidere at slike situasjoner ikke vil oppstå. Dessverre. Vi har fått et godt internkontrollsystem. Det gjør det lett for alle ansatte å melde fra om vold og trusler, og det gir oss som ledere muligheten for å følge systematisk opp. Hva som oppfattes som vold og trusler er ulikt, likevel skal hver medarbeider selvsagt få oppfølging ut fra sin opplevelse. Vi jobber hele tiden med å bli bedre på både forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler i vårt arbeid.

«Trine» ble drapstruet på jobb – det tok fire måneder før ledelsen anmeldte

Ungdommene Mikal og Mathilde beskriver ærlig og modig om hva de har opplevd i institusjon og hva det har gjort med dem (Stavanger Aftenblad 27. januar 2021). Det gjør inntrykk og er viktige stemmer i denne diskusjonen. Samtidig er det slik at vi opplever alvorlige verbale og fysiske uttrykk fra ungdom i institusjon. Det er uttrykk som må møtes. Det er både situasjoner som skal forstås som uttrykk for ungdommers smerte, sinne og frustrasjoner, og det er situasjoner som ikke kan forstås på annen måte enn som vold og trusler. Det er viktig at institusjonsmedarbeidere har kompetanse og er trent på å se ulikhetene i det, og kunne møte ulike situasjoner hensiktsmessig.

Da Jens Petter fikk en kniv mot brystet og avverget stikket med hånda, kjørte han selv til legevakten

Vi har gjennom intervjuer med flere representanter i både Bufdir og Bufetat gitt uttrykk for at vi tar dette ansvaret på alvor. Vi har rutiner for oppfølging av medarbeidere som opplever vold og trusler, men vi har også medarbeidere som ikke opplever dette som tilstrekkelig. I likhet med FOs leder Mimmi Kvisvik, anser vi at det er vårt ansvar som arbeidsgiver å anmelde det som bør anmeldes. Vi mener at de retningslinjer og rutiner vi har for å vurdere om det er grunnlag for å anmelde beboere er nyttige redskap for å vurdere hver konkret situasjon og hva som er rett i den. Vi ser at temaet krever at vi arbeider med terskler for anmeldelse. Den diskusjonen tar vi gjerne, og vi er glade for at vi har tillitsvalgte i FO som engasjerer seg for medarbeidernes trygghet og sikkerhet, også i den offentlige debatten. Vi er også glade for at den omfattende kompetansehevingen blir lagt merke til. Vi vil gjerne ha dialogen med vernetjeneste og med partene i arbeidslivet om hvilke grep som bør styrkes i den videre satsingen. En slik diskusjon vil ytterligere belyse alle de ulike hensyn som skal vektes, når vi har oppgaven å hjelpe barn og unge med sammensatt og ofte store hjelpebehov.