Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Fontene har gjennom flere artikler den siste tiden pekt på alvorlige volds- og trusselhendelser som ikke har blitt fulgt opp godt nok. Det er positivt at dette blir belyst, og det er viktig det blir snakket høyt om, slik at alle forstår hvilke alvorlige belastninger mange av våre medlemmer står i.

Vår siste undersøkelse blant FOs medlemmer om vold og trusler viste at hele 76 prosent av ansatte i barnevernsinstitusjoner i løpet av ett år har blitt utsatt for vold og trusler. Det kan kanskje tyde på at holdninger som eksisterer om å godta vold og trusler har gått for langt? Tiden er kommet for å arbeide for en nullvisjon på voldshendelser. FO mener enkelt og greit at du ikke skal bli slått på jobb.

Og bare sånn at det er klart: Selvfølgelig kan og skal alvorlige volds- og trusselhendelser anmeldes. Våre tillitsvalgte i Bufetat vil at all vold skal anmeldes, mens ledelsen gir uttrykk for at det må vurderes fra barn til barn. Det er viktig at partene og vernetjenesten i Bufetat avklarer dette. Jeg oppfordrer våre tillitsvalgte til å ta initiativ til det.

– Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?

FOs holdning er at det er arbeidsgiver som skal anmelde. Dette handler om å beskytte arbeidstakeren fra å være den som må fronte anmeldelsen. Det handler også om å sikre at arbeidstakeren eventuelt ikke skal bli straffeforfulgt på grunn av brudd på taushetsplikten. Men dersom arbeidsgiver ikke ønsker å anmelde, så kan du anmelde på egen hånd. FO vil anbefale å snakke med verneombud og/eller tillitsvalgte før du eventuelt går til det skrittet.

Det er arbeidsgivers ansvar å jobbe systematisk for å forebygge vold. Og siden tallene er så høye kan det stilles spørsmål ved om arbeidsgiver gjør nok. For å nå en nullvisjon om vold og trusler i arbeidslivet må det holdningsendringer til. En slik visjon nås ikke ved at ledere og kolleger sier det er noe du må tåle. Det innebærer i stedet at arbeidsgiver har en HMS-internkontroll som inkluderer dette, informerer, gir opplæring og veiledningstilbud. Det handler om at du ikke skal jobbe alene, det handler om veiledning og støtte, det handler om gode turnuser, det handler om involvering av alle parter, ansatte, ledere og beboere. Det handler om å sette av tid og penger, og det handler om å tenke nytt.

«Trine» ble drapstruet på jobb – det tok fire måneder før ledelsen anmeldte

FO har arbeidet for at det skal være tydelige retningslinjer for hvordan arbeidsgivere skal forholde seg til vold og trusler. Vi er derfor svært glade for at vi etter en lang kamp for noen år siden fikk en egen forskrift om vold og trusler til arbeidsmiljøloven. FO er også glade for at Bufdir har egne retningslinjer for å følge opp arbeidsmiljøutfordringen som vold og trusler er. På papiret ser de fine ut, men det er et brudd på forskriften når ansatte ikke blir fulgt opp. Forskriften sier at «arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført». Dette innebærer tett og ikke minst god dialog mellom arbeidsgiver og den som er voldsutsatt. Det er viktig dette blir fulgt godt opp fordi vi vet at det å bli utsatt for vold og trusler kan få alvorlige langtidsvirkninger. Det gjelder også de mindre alvorlige hendelsene som man «bare skal tåle».

Vi godtar ikke lenger å bli utsatt for vold på jobb!

Fontenes artikler viser nok en gang hvor viktig det er å kontinuerlig ha tematikken om vold og trusler på arbeidsplassen oppe og sørge for at det er lov å snakke om det. Terskelen skal være lav for å si ifra. En arbeidstaker skal ikke være redd for å gå på jobb. Du skal i alle fall ikke være redd for at det bagatelliseres eller at du blir latterliggjort. Det minste vi kan forvente er støttende ledere og kolleger. Fafo sine undersøkelser om vold og trusler viser at mange virksomheter mangler gode systemer for hvordan arbeide med og følge opp ansatte som er utsatte for vold og trusler, men til tross for det så er det samhold og kolleger som gjør at vi klarer å stå i jobben. Det må vi ikke miste. Kun sammen kan vi skape trygge arbeidsplasser.