Det ideelle for flyktninger som kommer til Norge, er at de bosettes direkte ut i kommunene, skriver Saad Hashi i dette debattinnlegget. Illustrasjonsfoto.

Det ideelle for flyktninger som kommer til Norge, er at de bosettes direkte ut i kommunene, skriver Saad Hashi i dette debattinnlegget. Illustrasjonsfoto.

Julie Richard/Unsplash

Traumene til flyktningene blir ikke borte av seg selv, de må møtes med forståelse og bearbeides i trygge omgivelser

DEBATT: Kommunene må møte flyktningfamilier med profesjonalitet, innsikt og med faglig kompetanse rundt deres erfaringsverden og kulturbakgrunn.
05.02.2021
10:04
05.02.2021 13:45

Norge henter og gir muligheter til de mest sårbare familiene. Familier som har bodd i flyktningleir i store deler av livet har sammensatte behov når de kommer til Norge. Mange barn er født i leirene og har aldri hatt tilgang til nok mat i løpet av hele sitt liv. Noen har bodd der i kort tid og husker livet før flukten, noen som byr på andre typer utfordringer. Det er også mange foreldre som har vært gode til å beskytte barna sine fra vold, sult og følelsen av utrygghet som krig kan føre til. Flere har tatt i bruk de metodene som har vært nødvendige for å klare en hverdag i unntakstilstand.

Fokuset har vært rettet mot det helt grunnleggende, nemlig overlevelse. Normative norske forventninger rundt hverdagsrutiner, emosjonell omsorg og oppfølging av barn i barnehagen og skolen kan både være overveldende, samt helt nytt og ukjent for denne foreldregruppen.

Det vi i Norge tenker er en selvfølge å beherske, er ikke nødvendigvis det for dem som kommer utenifra. Livet i flyktningleiren har også gitt foreldrene en helt annen type livserfaring, referanseramme og kompetanse. Men dette blir ikke nødvendigvis verdsatt når de kommer hit. Ny kompetanse må tilegnes, tilvennes, læres og innøves.

Saad Hashi, familieveileder og daglig leder i Atlas Kompetanse.

Saad Hashi, familieveileder og daglig leder i Atlas Kompetanse.

Morten Brakestad

Psykiske helseplager

Bosettingsfasen i kommunene kan utgjøre en betydelig forskjell. Kommunene må hjelpe barna og familiene med å bearbeide traumer, og de må tilby forebyggende tiltak innenfor psykisk helse. Minst like viktig er det at de retter oppmerksomheten mot bosetting, systemforståelse og sosial integrasjon.

De siste årene har flere familier mistet omsorgen for barna sine kort tid etter at de har kommet til Norge. Årsakene er sammensatte, og utfordringene som hjelpeapparatet i Norge avdekker, har familiene ofte tatt med seg fra leirene.

Forskning viser at flyktninger som kommer til Norge og andre vestlige land har høy grad av psykiske helseplager, som posttraumatisk stresslidelse og depresjon. Traumene blir ikke borte av seg selv, de må møtes med forståelse og bearbeides i trygge omgivelser.

Må møte familiene med profesjonalitet

Foreldre trenger hjelp til å konvertere kunnskapen de har om barneoppdragelse, veiledning i de norske normene og utvikle gode foreldreferdigheter relevante for oppdragelse i Norge. Det hjelper ikke å fortelle at det ikke er lov å slå barn i Norge, for så å melde de til barnevernet få måneder etter ankomst. Det er ikke det samme som å akseptere oppdragervold. Det kan vi aldri gjøre.

Dette handler om å møte familiene med profesjonalitet, innsikt og med faglig kompetanse rundt deres erfaringsverden og kulturbakgrunn. Tett samarbeid og gode trygge relasjoner mellom familiene og hele hjelpeapparatet er helt essensielt.

Dette er kommunene som lykkes

Vi i Atlas kompetanse har jobbet med bosetting av flyktninger i mange år. Vi ser at miljøterapeutisk arbeid i familien gir gode resultater. Vi sitter side om side familiene og veileder alt fra måltidsrutiner, operere vaskemaskinen til samarbeid mellom hjem og skole. Dette kombinerer vi med å veilede dem om foreldreoppgaver som rutiner, grensesetting og hvilke forventninger samfunnet har til foreldre. Atlas veileder familiene på deres morsmål eller første språk.

Det ideelle for flyktninger som kommer til Norge, er at de bosettes direkte ut i kommunene. De kommunene som lykkes, er de som internt har forankret kunnskap om migrasjon, brobygging mellom kulturer og er bevisste på hvilke normer og forventninger familiene møter og vurderes ut ifra.

Kommuner må gi familien tid til å orientere seg om hvor de har kommet. Hver kommune trenger nok ressurser og anledning til samarbeide med aktører med spisskompetanse på målgruppen. Vi må bruke de ressursene og den kompetansen som er tilgjengelig og prioritere dette arbeidet. Det virker forebyggende og sparer både familiene og kommunen for mange utfordringer i ettertid.

05.02.2021
10:04
05.02.2021 13:45