JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

The Times Might Be A-Changing – en ny æra for synet på foreldrefremmedgjøring?

Det er positivt at fagmiljøene anerkjenner foreldrefremmedgjøring som helseskadelig for barn. Men domstolene henger etter.
Foreldrefremmedgjøring må anerkjennes som som en helseskadelig faktor i barns liv, skriver forfatterne.

Foreldrefremmedgjøring må anerkjennes som som en helseskadelig faktor i barns liv, skriver forfatterne.

Colourbox

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Bob Dylans ikoniske sang «The Times They Are A-Changin'» taler til oss om en epoke hvor skiftende tider krever nye tilnærminger og forståelser. Sangen ble en hymne for en generasjon i kamp for rettferdighet, knyttet til de store sosiale omveltningene på 1960-tallet.

I Norge, i en helt annen kontekst og et halvt århundre senere, ser vi nå muligens et lignende skifte i hvordan fagmiljøer og forvaltningen håndterer foreldrefremmedgjøring.

2008: En konstatering av motstanden

I 2008 markerte et informasjonsskriv fra Barne- og familiedepartementet en tydelig avvisning av foreldrefremmedgjøring som et anerkjent juridisk og psykologisk fenomen. Skrivet advarte mot en aksept av foreldrefremmedgjøring som et juridisk og psykologisk begrep. Departementet uttrykte bekymring for at slike påstander kunne misbrukes i barnefordelingssaker til å diskreditere og marginalisere den andre forelderens omsorgsrolle, som et forsvar for vold og annen form for omsorgssvikt, ofte uten tilstrekkelig bevis.

Dette førte til at gyldige tilfeller av foreldrefremmedgjøring ofte ble møtt med stor skepsis eller rett ut avvist, noe som igjen førte til at svært mange barns velferd ble satt på spill ved at de ble etterlatt i dysfunksjonelle eller direkte skadelige hjemmemiljøer og at en fortrolig relasjon til den forelderen som var faktisk utsatt for foreldrefiendtliggjøring ble ødelagt.

Positiv utvikling i fagmiljøene, domstolen henger etter

Det er særlig positivt at Norsk Psykologforening, faglige foreninger for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere samt spesialitetsforeningene for barneleger, barne- og ungdomspsykiatere og allmennleger nå anerkjenner at foreldrefremmedgjøring er et relevant utdanningstema ved å godkjenne deltakelse i den internasjonale PASG-konferansen i Oslo 5. til 7. september som del av deres faglige utvikling. Folkehelseinstituttet og Bufetat anerkjenner også fenomenet som en helseskadelig faktor i barns liv.

Dette vitner om en anerkjennelse av foreldrefremmedgjøring som et viktig område knyttet til profesjonell faglig utvikling og er et steg mot å ruste fagpersoner med nødvendig kunnskap for å håndtere disse sensitive sakene på en mer kunnskapsbasert og profesjonell måte.

Selv med disse fremskrittene, står det norske barnevernet, domstolen og sakkyndige psykologer fortsatt overfor utfordringer knyttet til manglende kompetanse. Mangelen på spesialisert kunnskap og en tidvis forutinntatt tilnærming, med fare for bekreftelsesfeller, utgjør fortsatt hindringer for en rettferdig behandling av saker som involverer foreldrefremmedgjøring. Identitetspolitikk bidrar også til skjevheter som kan underminere en rettferdig behandling av alle involverte parter, særlig knyttet til menn i omsorgs roller.

Domstolsadministrasjonen ga i 2023 ut en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister, og det er nesten ikke til å tro at den ikke omtaler foreldrefremmedgjøring. Den inneholder derimot arkaiske og dårlig underbyggede påstander om konflikt.

Veien framover

Med økt faglig anerkjennelse og bedre retningslinjer vil Norges rettssystem bli bedre rustet til å håndtere foreldretvistsaker. Den kommende PASG-konferansen, seminarer om foreldrefiendtliggjøring rundt om i landet, kronikker som denne, samt andre lignende initiativer tilbyr unike muligheter for faglig utveksling og forbedring av praksis på dette feltet i Norge. For at barn skal få den beskyttelsen og støtten de fortjener, må både domstoler og barnevern utvikle sin forståelse, erfaring og metodebruk i foreldretvistsaker. Dette vil sikre en fremtid hvor foreldrefremmedgjøring håndteres med den alvorligheten og dybden som problemstillingen krever.