Hildegunn Seip, sosialpolitisk talsperson og nestleder i programkomiteen, MDG, og Jonas Bugtene Boulifa, programkomiteen, MDG

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. 

I forrige uke kunne vi lese i Fontene at både FO og forsvarsadvokater var skuffa over at regjeringa ikke har funnet plass til representanter fra førstelinjetjenestene i utvalget som skal foreslå tiltak mot ungdomskriminalitet. Det har de god grunn til å være. Utvalgets forslag og tiltak må jo til syvende og sist settes ut i livet av de mange dyktige sosialarbeiderne som møter ungdom i sin arbeidshverdag.

Det står svart på hvitt at det ikke skal foreslås nye straffetiltak, men «utrede ansvarsplassering, organisering, kompetansebehov, ressurser, samarbeidsløsninger og informasjonsdeling mellom involverte aktører». I de diskusjonene burde både ansattes, ungdommenes og familienes representanter være med. De ungdommene som begår kriminelle handlinger har gjerne en fortid hvor de eller deres familier har vært i kontakt med offentlige tjenester. På bakgrunn av dette vet de mye om hva som ikke virker.

Samla sett bruker vi mye penger på barn, ungdom og familier i Norge. Å få til bedre samarbeid på tvers av tjenester er det som kan utløse de aller største forbedringene i tjenestene til barn og unge. På dette området skjer det spennende ting, blant annet i Helse Fonna, hvor kommuner og spesialisthelsetjenesten har gjort gode avklaringer på hvem som gjør hva når barn og ungdom trenger et psykisk helsetilbud.

Hvis man lykkes med å implementere endringene i velferdslovgivninga som har til hensikt å oppnå samhandling, så kommer vi langt. Problemet er fortsatt at det mangler tydelige føringer på hvem som har ansvaret for å iverksette samarbeidet som etterlyses. I Miljøpartiet De Grønne har vi dette som en av våre hovedsatsinger i utkastet til vårt nye partiprogram. Blant annet vil vi at flere barn, ungdom og familier skal få helhetlig oppfølging lignende det man har lykkes så godt med i Nye Mønstre, Trygg Oppvekst i Kristiansand.

Sosialarbeiderens blikk er trent på å nettopp se og styrke positive sammenhenger i menneskers liv. Akkurat det tror vi i Miljøpartiet De Grønne at vi trenger mer av framover. Det trengs for å samhandle bedre, forebygge ungdomskriminalitet, og kunne slå følge med de unge inn på bedre spor. Det er derfor synd at det blikket mangler i regjeringens utvalg.