JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Når et menneske har sonet sin straff, må man få mulighet til å gå videre i livet uten merkelapper som «overgriper», skriver Martine Howden.

Når et menneske har sonet sin straff, må man få mulighet til å gå videre i livet uten merkelapper som «overgriper», skriver Martine Howden.

Eirik Dahl Viggen

Slik ødelegger begreper rehabiliteringen

Det trengs en språkvask når vi omtaler mennesker som har begått kriminelle handlinger. Vi skal fordømme handlingene, men ikke menneskene.
12.03.2024
14:18
12.03.2024 15:18

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

«Hjelper overgripere tilbake til samfunnet», lød ingressen på Fontenes nettartikkel publisert 16.02. Reportasjen inneholdt et intervju av Maren Riis og Katrine Fjørtoft om tilbudet CoSA. Jeg er, på lik linje med Riis og Fjørtoft, opptatt av rehabilitering og trygg reintegrering av personer som er dømt for seksuallovbrudd.

Etter å ha lest artikkelen, satt jeg igjen med en undring over om Fontene som fagblad ikke tok inn over seg budskapet som formidles av disse fagpersonene, både i artikkelen og i andre debattinnlegg om samme tema.

Hvorfor? Fordi språk skaper virkelighet, ord og begreper påvirker holdninger og ideer vi får om andre mennesker. Begrepene «overgriper» og «person som har begått et overgrep» kan man kanskje tenke at betyr det samme – men her er nyansene av stor betydning. Ordet «overgriper» får oss til å tenke på dette mennesket utelukkende som en person som har begått/begår dette lovbruddet. Andre identitetsmarkører ved denne personen forsvinner.

Begrepet «person som har begått et seksuallovbrudd» skiller mellom person og handling, selv om det også selvsagt gir negative assosiasjoner og tanker om et menneske. Men det muliggjør at personen selv kan ta avstand fra sin egen handling – noe som er viktig for å styrke rehabiliteringsarbeidet og skaper et større handlingsrom for endring. Det er lettere å ta avstand fra en handling når du ikke er blitt selve handlingen.

«Overgriper» antyder handlingen er gjentakende, og at noe slikt vil skje i framtida, men det er jo nettopp dette vi ønsker å unngå – og arbeider for i rehabiliteringssammenheng.

Statistikk på tilbakefall forteller oss at de aller fleste personene som soner for et eller flere overgrep ikke blir dømt for nye overgrep. Tilbakefallstallene for seksuallovbrudd er lave. Vi har de siste årene fått gode behandlingstilbud i møte med denne problematikken landet rundt.

Når et menneske har sonet sin straff, tar avstand fra sine handlinger og kanskje gjennomgått år med behandling- da må denne personen få mulighet til å gå videre i livet. Uten merkelapper som «overgriper». La oss tillate at «Lars» fra artikkelen får bygge en identitet rundt at han er en «snekker», kanskje en «hobbyfisker» eller «syklist». En identitet som antyder at han er velkommen inn i samfunnet, på lik linje med andre.

Dessverre gjelder ikke dette bare personer som har begått et overgrep. Mediene bruker ord som «drapsmann», «voldtektsmannen», «terrorist», «konemishandler», «seksualforbryter», «forvaringsdømt». Språket kan ødelegge for eller bremse et rehabiliteringsprosjekt. Det trengs en språkvask når vi omtaler mennesker som har begått kriminelle handlinger. Vi skal fordømme handlingene, men ikke menneskene. De skal vi hjelpe til å leve gode liv, uten nye lovbrudd, hvor de inviteres inn i samfunnet. 

Bli med oss da Fontene, på dette krevende prosjektet! Dere kan bidra ved å lytte til, og bruke, de ordene fagfolkene velger, og unnlate å falle for fristelsen til å trykke tabloide overskrifter.

12.03.2024
14:18
12.03.2024 15:18