Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

En lang valgkamp er over og som alltid synes Warsame Ali at samtalen om ungdomskriminalitet har vært slitsom.

Han husker det godt fra da han var ung. Alle forsidene som fortalte ham at han var problemet, fordi han hadde en annen hudfarge og bakgrunn.

– Jeg opplevde hele tiden at jeg måtte forsvare meg selv, forteller han.

Ali har forsket på psykisk helse og ungdom med minoritetsbakgrunn. I dag er han daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid. De utviklet og holder kurs for kommuner, skoler og fagpersoner i hele landet. Målet er å gi voksne verktøy til å forstå og møte barn og unge med krysskulturell bakgrunn.

Todelt debatt

Warsame Ali synes det har skjedd en forbedring siden han var ung. Han synes oftere vi hører fra aktører som har en annen bakgrunn og som derfor kan fortelle mer nyansert om hvordan de har havnet der de er i dag.

– Det er en av fordelene med å ha en litt lenger historie med innvandring. Men jeg opplever fortsatt debatten som todelt. Enten er innvandring årsaken til ungdomskriminalitet eller så har det ikke noe med det å gjøre. Jeg mener begge deler er usant.

Ikke hovedforklaringen

Ungdomskriminalitet har vært et hett tema det siste året og under valgkampen.

Siden 2021 har tallet på personer under 15 år som bryter loven, økt. Det er også flere unge som begår alvorlig kriminalitet enn tidligere.

Dette bekymrer norske politikere, men årsakene og løsningsforslagene spriker.

Fremskrittspartiet (Frp) sier at ungdomskriminaliteten handler om innvandring og utfordringene med å integrere dem som kommer til landet.

Warsame Ali er til dels enig, men han mener ikke at det er hovedforklaringen.

– Det er ikke fordi de kommer fra andre land, at de blir kriminelle. Det handler om hva som skjer når du kommer fra et land til et annet. At du ikke snakker språket og ikke forstår systemet, i tillegg til at systemet ikke forstår konsekvensene av det. Det kan skape en del utfordringer.

Norske politikere ser til Danmark og forebygging av ungdomskriminalitet

Krever omstilling

Innvandring og kampen mot kriminalitet har vært blant de viktigste sakene for årets Frp-velgere, skriver NRK.

Ali tror høyresiden får et større eierskap til tematikken fordi de snakker mye om det.

Der synes han venstresiden på sin side gjør en stor feil, ved å bare forsøke å motbevise høyresiden.

– Jeg opplever at venstresiden sier at innvandring og integrering handler om vilje og holdning, og det er ikke nok. De tør ikke å snakke om hva vi skal gjøre med overrepresentasjonen av noen innvandrergrupper. Hvis vi lar innvandring skje uten å tenke på hvordan systemet skal rigges best mulig, så gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

Ali tenker at innvandring kan føre til masse positivt for samfunnet, og mener det finnes flere eksempler på det. Han mener også at vi kommer til å være avhengig av innvandring fremover. Men for at det skal fungere bra, krever det omstilling og investering, poengterer han.

– Vi må kunne være ærlig og si at innvandring kan føre til mange utfordringer hvis vi ikke integrerer dem godt nok.

SV: En avsporing

Marian Hussein, nestleder i SV, svarer på kritikken mot venstresiden i en epost til Fontene.

«Problemet med at partier som Ap, H, Sp og FrP dominerer diskusjonene om ungdomskriminalitet, er at vi bare snakker om problemer ikke løsninger. Det ungene trenger er ikke en moralsk pekefinger, men en hjelpende hånd». skriver hun.

Hussein mener løsningen på ungdomskriminalitet er en god sosialpolitikk og robust velferdsstat.

«Vi må ha flere ansatte på plass i de sosiale tjenestene som jobber målrettet med disse gruppene og god fordelingspolitikk som gir ungdommene en framtid de kan tro på og en vei inn i arbeidsmarkedet. Snakket om innvandringspolitikk blir en avsporing fra dette», skriver nestlederen.

Vet ikke nok

Warsame Ali mener det krever mye å skulle forstå hva som skjer i familier som innvandrer til Norge. Hva det gjør med helsa, forventningene til systemet og hvilke konflikter som kan oppstå.

– Effekten av å flytte fra et sted til et annet er mer kompleks enn vi tror. Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap, sier Ali.

Hanna Skotheim

Han er redd vi som samfunn kommer med forslag til feil løsninger fordi vi ikke helt forstår familienes utfordringer.

– Hvor familiene kommer fra og hvilke traumer de har, spiller også en rolle. Men det viktigste er at de blir møtt, opplever mestring og får en opplevelse av at de kan gjøre noe med hverdagen sin.

Derfor er det avgjørende at de som møter dem, for eksempel sosialarbeidere, klarer å komme tett på og skape en relasjon til dem, understreker Ali.

Ulike utgangspunkt

Se for deg en familiegjenforening. Mor kom alene med to barn for flere år siden og nå skal faren komme etter.

Han skal ikke bare integreres i samfunnet, men også i en familie som kanskje har en annerledes dynamikk i dag enn før de dro.

Kanskje har de helt andre forventninger til hverandre og faren i familien får kanskje ikke lenger løst problemene på den måten han har vært vant til. Tidligere var det faren som hadde kontrollen og satte krav. Nå er det barna som må fortelle han hvordan ting fungerer i det nye landet. Barne- og foreldrerollen er snudd opp ned.

– Foreldrene klarer ikke å følge opp skolearbeidet, beskjeder fra skolen og kanskje bekymringsmeldinger fra barnevernet. Den stabile voksenrollen som skal sette krav er ikke lenger der når man ikke forstår systemet, sier Ali.

Når ikke barna har personer som kan fortelle dem om konsekvenser, så kan det være lett for dem å utnytte situasjonen, mener han.

Dårligere helse

Ali mener alle som jobber med minoritetsbefolkningen og særlig barn og unge må ha grunnleggende forståelse om migrasjonshelse for å forstå familiedynamikken og unngå misforståelser.

Migrasjonshelse handler om hva som skjer med oss når vi flytter fra et land til et annet, både fysisk og psykisk.

Ifølge Ali viser studier at innvandrere har bedre helse enn den generelle befolkningen når de først kommer til det nye landet. Men så, ofte etter noen år, skjer det gjerne noe.

– Da får de ofte dårligere helse, og det kan påvirke foreldrenes kapasitet til å ta vare på barna, forteller Ali.

Bare snakk?

Han mener at det ikke er gjort nok når det kommer til forebygging.

– Vi har snakket om hvor viktig forebygging er i mange år, men hva er forebyggingen? Har vi evaluert de ulike tiltakene? Eller har vi bare snakket om at det må forebygges? Vi har i hvert fall ikke klart å nå ut til de familiene som har store utfordringer, sier Ali.

Vi trenger en ny forståelse av forebygging. Det handler ikke om raske løsninger, men om langsiktig innsats.

Han er overbevist om at det finnes mange gode tiltak rundt omkring, men for en alenemor kan det føles som en heltidsjobb å skulle navigere i de ulike tiltakene som finnes.

– Flexid ønsker å bidra til at integrering ikke blir et sideprosjekt, men en naturlig del av kommunenes arbeid med barn og unge, sier Ali.

Vil du ha nyhetsbrev fra Fontene? Klikk her