Skal fosterforeldre måtte nøye seg med lønn i himmelen?
80 prosent av fosterforeldrene får ikke kompensert for tap av tjenestepensjon i den tida de er frikjøpt fra jobben. Fosterforeldre må sikres bedre mot økonomisk tap.
Fosterforeldre står i omsorgsoppgaven døgnet rundt uten trygge verneordninger og med begrensede lovhjemlede økonomiske rettigheter, skriver Grethe Rossebø i dette innlegget.
Colourbox
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Takk til NRK, som har tatt opp forholdene for fosterforeldre, et viktig tema om lønn i himmelen. Engasjerte familier påtar seg omfattende samfunnsoppdrag når de blir fosterhjem. De ønsker å gjøre en forskjell. Det blir en livsstil.
I 2022 bodde i underkant av 9.000 barn i alderen 0–17 år i fosterhjem, 5.000 barn bodde i beredskapshjem, og i tillegg bor en andel barn i ettervern i fosterhjem. Staten ved Bufetat har ansvar for opplæring og rekruttering av fosterhjem. Forsterkede fosterhjem er ansatt i Bufetat, mens de kommunale fosterhjemmene er frilansere.
En økende utfordring med å rekruttere fosterhjem gjør det nødvendig å vurdere tiltak innen både rekruttering, formidling og oppfølging. Fosterhjemsarbeid er komplisert, og er delegert til laveste forvaltningsnivå; kommunen.
Det legges føringer for at barn som ikke kan bo hjemme skal vokse opp i fosterfamilier i stedet for i institusjon. Fosterforeldre står i omsorgsoppgaven døgnet rundt uten trygge verneordninger og med begrensede lovhjemlede økonomiske rettigheter.
Det må settes inn tiltak som gjør at stat og kommune i større grad beholder og kan gjenbruke gode fosterhjem. Det er på tide med endring i rammebetingelser slik at flere fosterhjem står i oppdraget over tid uten å gi opp.
Ytelser vi får som pensjonister i Norge består av to deler. Den ene ytelsen er alderspensjon gjennom folketrygden. Den andre er en tilleggspensjon gjennom arbeidsgiver, som kalles tjenestepensjon. Denne type pensjon får ikke kommunale fosterhjem fordi de ikke er ansatt i barnevernet, men gjør et oppdrag som frilansere. Folketrygdloven gir frilansere rett til sykepenger dersom fosterbarnet må flytte ut på grunn av fosterhjemmets sykdom. Etter folketrygdloven § 8–38 har fosterhjemmet rett til 100 prosent sykepenger først fra 17. dag etter at sykmeldingen har startet. Fosterforeldre som er frilansere har heller ikke rett til feriepenger. De mottar imidlertid lønn 12 måneder av året, mens vanlige arbeidstaker får lønn i 11 måneder og feriepenger i tillegg.
Ifølge Fosterhjemsundersøkelsen 2022, en brukerundersøkelse, er en betydelig andel fosterhjem i langvarige frikjøp grunnet barnets omfattende omsorgsbehov. Da gis ikke fosterhjemmet rett til tjenestepensjon og de mangler vern som arbeidstakere. 80 prosent av de frikjøpte fosterforeldrene får ikke kompensert for tap av tjenestepensjon når de er frikjøpt. 20 prosent av fosterforeldre som var frikjøpt måtte si opp sin jobb utenfor hjemmet grunnet langvarig frikjøp og oppbrukt permisjonstid. 40 prosent av fosterforeldrene som var frikjøpt mottok ikke arbeidsgodtgjøring for å være fosterhjem.
Er det tilstrekkelig med lønn i himmelen? Eller bør fosterforeldre sikres mot økonomisk tap når de tar på seg et samfunnsoppdrag? For eksempel rett til dekning av tjenestepensjon, yrkesskadedekning, feriepenger, oppregulering av lønn lik andre i samfunnet. Bør det innføres regler som hindrer avkorting for fosterforeldre i Nav-ytelser ved sykdom og uførhet fordi man er fosterforelder og mottar fosterhjemsgodtgjørelse?
Finnes det sammenlignbare samfunnsoppdrag i Norge?
Flere saker
Fatima Noureddin gjorde to feil første gang hun var i et jobbintervju. Hos «Ny sjanse» lærer hun det som skal til for å lykkes med å få en jobb.
Eivind Senneset
Fatima har aldri hatt en jobb. Her får innvandrere en ny sjanse
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat