JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Retten til et liv uten vold er et lotteri

Regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner er som en gammel sko med nye lisser innpakket i fint papir. Vi hadde ønsket oss de mest moderne løpeskoene, så vi ble skuffet.
Regjeringen skriver de håper planen kan bidra til å bygge tillit hos voldsutsatte, men det gjør den ikke, skriver innsenderne.

Regjeringen skriver de håper planen kan bidra til å bygge tillit hos voldsutsatte, men det gjør den ikke, skriver innsenderne.

Colourbox

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. Innlegget ble først publisert i Magasinet Psykisk helse.

Vi finner lite av den nytenkningen vi har etterlyst i våre innspill til planen og i media. Regjeringen har ikke tatt til seg vårt viktigste poeng, nemlig å synliggjøre at de fleste voldsutsatte kommer fra helt vanlige og ressurssterke familier. Ordet ressurssterk finnes ikke i planen. 

De har heller ikke fått fram at psykisk vold og vold som fortsetter etter samlivsbrudd er spesielt utfordrende voldsformer, som er lite forstått blant de som har meldeplikt, hos politi, rettsvesen og hjelpeapparat. 

Utfordringene med å hindre at volden bryter ut har de heller ikke gode nok løsninger på.

Ord er viktige. Så når planen mangler beskrivelser og gode løsninger for de største utfordringene, sitter leserne igjen med feil inntrykk av hva som er viktig. Regjeringen skriver de håper planen kan bidra til å bygge tillit hos oss voldsutsatte, men det gjør den ikke. Det hjelper lite med tiltak, om de i praksis forbeholdes de små gruppene, som fattige, innvandrere, rusmisbrukere, eldre og samer, og de som er utsatt for fysisk vold.

Gode intensjoner er ikke nok, og regjeringen må begynne å ta vår virkelighet inn over seg. Ja visst er det en høyere risiko for å bli utsatt for vold om du har lav inntekt, er innvandrer, rusmisbruker eller same, men risikoen er bare to til fire ganger høyere, og ikke 100 eller 1000, som man får inntrykk av. Vold rammer vanlige folk hardt. 

Den siste tidens tragiske drapssaker har handlet om helt vanlige mennesker. Også de som «kun» er utsatt for psykisk vold risikerer å bli drept, selv om psykisk vold oftest tar liv uten å drepe.

Heldigvis framhever regjeringen at målrettet forebygging er veien å gå, heller enn å forsøke å reparere. Men vi mener de bommer når de ser ut til å mene at politiet er rett instans til å forebygge mye av volden. Politiet har en sentral rolle i de sakene volden har gått veldig langt. Men for de resterende, anslagsvis 540.000, er det kommunene og andre man må sette sin lit til – og bevilge penger til.

Det er minst 560.000 voldsutsatte i Norge (ca 12 prosent av alle barn og 10 prosent av alle voksne), og det er urealistisk at politiet skal hjelpe alle. I dag dømmes mindre enn en prosent av utøverne.

Vold må forebygges før den bryter ut, eller stoppes mens den er i sin spede begynnelse. Det sier seg selv at fastleger, helsestasjoner, barnehager, psykisk helsevern og andre aktører er mer naturlige enn politiet.

Men ut fra antall meldinger til barnevernet med mistanke om vold (ca. 6.000 i året) og antall anmeldelser til politiet (ca. 3.000), bidrar offentlige ansatte avdekke vold mot barn i færre enn 5 prosent av tilfellene.

Det er verdt å merke seg at privatpersoner melder bekymring om vold til barnevernet to-tre ganger oftere enn offentlig ansatte, på tross av manglende opplæring. Det sier mer enn noe at det ikke er kunnskapsmangel som hindrer at meldeplikten oppfylles, og at systemene for å fange opp utsatte barn må endres. I planen framheves tiltak for å øke kunnskapen hos alle, men dette er jo langt fra nok.

Systemene må endres, og også da er ord viktige. Horten og Trondheim tenker nytt for å fange opp utsatte familier.

I dag er det eneste obligatoriske treffpunktet mellom myndigheter og barnefamilier når foreldrene skal gå fra hverandre, for da må de delta i mekling. I en ideell verden hadde alle meklere klart å identifisere om noen er utsatt for vold i familiene de mekler i, men slik er det ikke.

Det er absurd at det ikke finnes obligatoriske treffpunkter før foreldrene skal gå fra hverandre. Det er ikke bare skilsmissebarn som har rett på et liv uten vold.

I Australia har de tatt konsekvensene av at vold ikke avdekkes i mekling og har laget et digitalt verktøy for å kartlegge underkommunisert risiko for vold, i alle familier. De forventer ikke at den utsatte klarer å fortelle om vold, men tar ansvaret for å spørre – på bedre måter enn de som brukes i Norge i dag.

Ordene de bruker når de spør er viktige. Slike digitale verktøy er ikke systematisk tatt i bruk i Norge, verken av meklere eller sakkyndige i barnefordelingssaker. Det er heller ikke tatt tak i forskningen som viser at kunstig intelligens er bedre enn mennesker til å vurdere alvorligheten i informasjon om psykisk vold. 

Om det forekommer vold eller ei overlates til den enkeltes skjønn. Dette setter utsatte barn og voksnes rett til et liv uten vold i fare, noe både barneombudet, Stine Sofies Stiftelse, NKVTS og andre har påpekt overfor regjeringen.

Det blir et lotteri med både barn og voksne sin rett til et liv uten vold. Flaks avgjør om du vinner i lotteriet når du prøver beskytte barna dine mot ytterligere vold, både mens du lever i vold og etter brudd med voldsutøver. Dette er en kjensgjerning som regjeringen ikke tar tilstrekkelig tak i.

Vi er overbevist om at de manglende ordene i planen bidrar til at helt vanlige og ressurssterke voldsutsatte har små muligheter til å vinne i lotteriet. Særlig gjelder dette om de kun er utsatt for psykisk vold.

Du skal ha flaks for å være blant de fem prosentene som offentlig ansatte identifiserer.

Om forfatterne

Hjelp meg stoppe volden består av voldsutsatte mødre som møttes på Trondheim kommunes kurs for voldsutsatte. Gruppa har kontakt med voldsofre i andre deler av landet, og jobber mot politikere både lokalt og nasjonalt. Foreningen Mot psykisk vold ble opprettet i 2023 og hjelper mennesker som utsatt for psykisk vold. Foreningen jobber for å få psykisk vold inn på pensum i skolen og på relevante utdanninger, og for å skape mer bevissthet om tidlige tegn på psykisk vold.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

Om forfatterne

Hjelp meg stoppe volden består av voldsutsatte mødre som møttes på Trondheim kommunes kurs for voldsutsatte. Gruppa har kontakt med voldsofre i andre deler av landet, og jobber mot politikere både lokalt og nasjonalt. Foreningen Mot psykisk vold ble opprettet i 2023 og hjelper mennesker som utsatt for psykisk vold. Foreningen jobber for å få psykisk vold inn på pensum i skolen og på relevante utdanninger, og for å skape mer bevissthet om tidlige tegn på psykisk vold.