Problemet er for få studieplasser og ikke at det mangler relevante masterutdanninger, mener Aamodt og Lichtwarck.

Problemet er for få studieplasser og ikke at det mangler relevante masterutdanninger, mener Aamodt og Lichtwarck.

Eirik Dahl Viggen

Problemet er ikke manglende mastergrader

DEBATT: Det er vanskelig å forstå hvorfor Bufdir foreslår å etablere to nye mastere heller enn å forbedre de som allerede finnes.
21.11.2019
09:26
27.11.2019 14:06

I en ny Bufdir-rapport «Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet» slås det fast at kompetansen i barnevernet er for dårlig. Det vises til at bare åtte prosent av de ansatte har en mastergrad, en andel Bufdir vil heve til 80 prosent innen ti år. Dette er lett å slutte seg til. Barnevernet er et så komplekst fagfelt med adgang til så alvorlige og inngripende beslutninger i den enkeltes liv at det må stilles høye krav til formalkompetanse. Så langt er vi enige. Spørsmålet er hvordan man på en best mulig måte kan legge til rette for økt kompetanse i feltet.

Bufdir foreslår å opprette to nye mastergrader: En integrert femårig utdannelse som gir tittelen barnevernspedagog og en master som har et tre + to-løp, som er åpen for blant annet sosionomer.

Problemet er imidlertid ikke manglende mastergrader. Vi har allerede flere masterutdanninger for ansatte i barnevernet som vil bidra til økt kompetanse. Men det forutsetter at de ansatte tar utdanningen. Ved høstens opptak ved OsloMet var det over 500 søkere til 70 studieplasser. Antall søkere har økt med 135 prosent siden 2015. Vi er altså på vei.

Det vi trenger er ressurser til flere studieplasser. Og vi trenger at arbeidsgivere etterspør og verdsetter den kompetansen en mastergrad gir. De må sørge for at master gir uttelling i form av lønn. Det er også nødvendig at arbeidsgivere legger til rette for at ansatte kan ta en masterutdanning på deltid.

Ved flere av masterprogrammene er 25 prosent av studieplassene forbeholdt de som kommer rett fra bachelor. På den måten har vi allerede en integrert femårig modell. Forskjellen på disse studentene og de fra feltet er imidlertid at de ikke har med seg praksiskunnskapen inn i utdanningen. På den måten er de mindre rustet til å knytte erfaringene med uløselige dilemmaer, vanskelige vurderinger og situasjoner til nye perspektiver, teorier og kritisk refleksjon. Hva tilsier at en femårig master med kun studenter uten erfaring fra feltet kan innfri det Bufdir ønsker seg? Og hva tilsier at en ytterligere spesialisering er veien å gå for å gi studentene den avanserte kunnskapen praksisfeltet trenger?

I rapporten stilles det spørsmål om de eksisterende utdanningenes kvalitet. Det påpekes at mastergradene har ulike tema, er lite praksisrettet og har høy grad av teoretiske og analytiske perspektiver og er dermed lite egnet som utgangspunkt for praktisk spesialisering innen barnevernsutøvelse. De fleste universiteter som tilbyr master innen barnevernsfeltet er også de fremste innen forskningen på feltet. Mastergradene er derfor i stor grad tuftet på det nyeste som finnes innen forskning, en forskning som også i stor grad er praksisnær. Dette gjør at vi har et kontinuerlig fokus på kvalitet og innhold og hvordan vi kan styrke utdanningene. Et betimelig spørsmål som reiser seg er imidlertid hva slags kunnskap en mastergrad skal gi.

Der en bachelorgrad har fokus på teorier, modeller og ferdighetstrening for å kunne «løse» definerte problemer og problemstillinger, skal en mastergrad lære studentene å tenke selv. De skal tilegne seg en analytisk og kritisk kompetanse som gjør dem i stand til å håndtere problemstillinger og vurderinger ingen av oss kjenner på forhånd. De skal lære å håndtere situasjoner hvor du ikke kan hente svar i en konkret teori, retningslinje eller instruks. En mastergrad skal gjøre den enkelte ikke bare i stand til å håndtere definerte problemstillinger, men også å identifisere problemer og utfordringer ingen av oss enda har sett. En slik kompetanse sikres ikke gjennom å gjøre mer av det samme som i en «utvidet bachelor». Det kreves en helt annen tilnærming til kunnskap. Det er den vi som underviser på masterutdanningene forsøker å tilstrebe.

Det er vanskelig å forstå hvorfor Bufdir foreslår å etablere to nye mastere heller enn å utvikle og forbedre de eksisterende. Det er også vanskelig å lese ut av rapporten hvilken empiri som ligger til grunn for dette forslaget og dermed hva analysen og konklusjonene er basert på.

21.11.2019
09:26
27.11.2019 14:06