DEBATT:
Nav-språk: En begrunnelse mannen i gata ikke forstår
Nav har ansvar for å kommunisere sine vedtak på en forståelig måte. Likevel ser vi at vedtak med stor betydning for folks liv kan ha begrunnelser som ikke er forståelig for mannen i gata.
Personer som mottar avslag på trygdeytelser er i en sårbar økonomisk situasjon. De har krav på grundige begrunnelser som viser at saken er tilstrekkelig vurdert, og som presenterer det juridiske grunnlaget på en forståelig måte, skriver Julie Mittet.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Se for deg at du blir fratatt muligheten eller evnen til å arbeide. Du står i en sårbar økonomisk situasjon, og søker desperat til Nav om en trygdeytelse. Etter saksbehandlingstiden er over får du til slutt vedtaket fra Nav: «Nav har avslått søknaden din om […]». Vedtaket er begrunnet vagt og det inneholder så mye standardtekst at du sliter med å forstå hvorfor søknaden ble avslått.
Hvordan kan det være slik at vedtak med så stor velferdsmessig betydning for folks liv kan ha begrunnelser som ikke er forståelig for mannen i gata?
Forvaltningslovens krav til begrunnelsene fra Nav
Forvaltningsloven § 24 første ledd stiller krav om at et vedtak må begrunnes, og etter forvaltningsloven § 27 annet ledd bør begrunnelsen fremgå av vedtaket som brukeren mottar. Begrunnelsen må i alle fall inkludere rettsgrunnlaget som vedtaket bygger på etter forvaltningsloven § 25 første ledd. Nav har derimot også etter samme bestemmelse ansvaret for å kommunisere innholdet i de regler vedtaket er truffet på bakgrunn av på en forståelig måte til mottakeren av vedtaket.
Jussformidlingen erfarer ofte at Nav kun henviser til lovbestemmelsene som er brukt, uten at begrunnelsen for avslaget knyttes opp til ordlyden i bestemmelsen. Majoriteten av de som søker om trygdeytelser har ikke kjennskap til lovteksten, eller hvordan vilkårene skal forstås.
Det er derfor avgjørende for søkerens mulighet til å kontrollere rettsanvendelsen at ordlyden presenteres og forklares for søkeren. Dette underbygges også ved at folketrygdloven er et stort og komplisert regelverk. Jussformidlingen mener derfor at Nav i større grad bør henvise konkret til ordlyden i lovbestemmelsene som er brukt og som har direkte betydning for avslaget.
Standardformuleringer
Begrunnelsen skal også etter forvaltningsloven § 25 annet ledd inkludere hvilke fakta som avslaget bygger på. Det må altså fremgå i vedtaket hvordan Nav har vurdert de faktiske forholdene i saken opp mot vilkårene for den aktuelle trygdeytelsen.
Navs avslag bærer likevel preg av standardformuleringer som ikke i stor nok grad er tilpasset den enkeltes sak. Når standardformuleringene ikke samsvarer med sakens faktiske side, skaper det forvirring og usikkerhet for søkeren. Kvaliteten på begrunnelsen svekkes derfor betraktelig.
Standardformuleringer er tidsbesparende, men det oppstår et problem dersom søkeren opplever at deres sak ikke er tilstrekkelig vurdert. Dersom begrunnelsen ikke gjenspeiler dette, er det vanskelig for søkeren å forsikre seg om at saken er grundig behandlet.
Grundige og individualiserte begrunnelser er nødvendig
Personer som mottar avslag på trygdeytelser er i en sårbar økonomisk situasjon. De har krav på grundige begrunnelser som viser at saken er tilstrekkelig vurdert, og som presenterer det juridiske grunnlaget på en forståelig måte. Om søkeren forstår avslaget, kan avslaget være lettere å «forsone» seg med. Dette kan igjen forhindre utsiktsløse klager.
Misforstå oss rett: Jussformidlingen tviler ikke på at Nav foretar omfattende arbeid når de fatter vedtak. Dette arbeidet er imidlertid ikke til stor hjelp for søkeren dersom dette ikke gjenspeiles tydeligere i begrunnelsene, slik at søkeren faktisk forstår hvorfor vedkommende har fått avslag.
Referanser
NOU 2023: 11 Raskt og riktig. En helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.
Flere saker
Ina Libak skriver om barnet i magen i boka hun og Sigbjørn Johnsen har skrevet sammen. Nå må den tre måneder gamle babyen bli med dit mamma skal.
Hanna Skotheim
Verden blir bedre hvis yngre og eldre snakker mer sammen, tror de
Hanna Skotheim
– Når jeg føler at det er litt dritt på jobb, kan jeg se bort på kortet og tenke at det er verdt det
Monica Skogvold er FO tillitsvalgt og barnekoordinator i Lillestrøm kommune.
Hanna Skotheim
Vernepleier gjør jobben andre tjenester skal gjøre: – Det er ikke i tråd med intensjonen
FERDIG: Sofie Melin er en av flere som mister jobben når boligprosjektet Bybo i Oslo legges ned.
Hennika Lillo-Stenberg
Oslos innsparingsjakt koster Sofie jobben, og 50 brukere mister hjemmene sine
Marte Dahl Toft i Utekontakten oppsøker unge gutter på gata, ved skoler, på idrettsarenaer.
Anne M. Odland
– Fotballen gjorde at jeg ikke ble oppfattet som «Marte fra kommunen»
Johanne Rogndal bærer fortsatt med seg sporene etter årene på ungdomsinstitusjon. I dag er hun psykolog og veileder for ansatte på barnevernsinstitusjoner.
Hanna Skotheim