DEBATT:
Nav-språk: En begrunnelse mannen i gata ikke forstår
Nav har ansvar for å kommunisere sine vedtak på en forståelig måte. Likevel ser vi at vedtak med stor betydning for folks liv kan ha begrunnelser som ikke er forståelig for mannen i gata.
Personer som mottar avslag på trygdeytelser er i en sårbar økonomisk situasjon. De har krav på grundige begrunnelser som viser at saken er tilstrekkelig vurdert, og som presenterer det juridiske grunnlaget på en forståelig måte, skriver Julie Mittet.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Se for deg at du blir fratatt muligheten eller evnen til å arbeide. Du står i en sårbar økonomisk situasjon, og søker desperat til Nav om en trygdeytelse. Etter saksbehandlingstiden er over får du til slutt vedtaket fra Nav: «Nav har avslått søknaden din om […]». Vedtaket er begrunnet vagt og det inneholder så mye standardtekst at du sliter med å forstå hvorfor søknaden ble avslått.
Hvordan kan det være slik at vedtak med så stor velferdsmessig betydning for folks liv kan ha begrunnelser som ikke er forståelig for mannen i gata?
Forvaltningslovens krav til begrunnelsene fra Nav
Forvaltningsloven § 24 første ledd stiller krav om at et vedtak må begrunnes, og etter forvaltningsloven § 27 annet ledd bør begrunnelsen fremgå av vedtaket som brukeren mottar. Begrunnelsen må i alle fall inkludere rettsgrunnlaget som vedtaket bygger på etter forvaltningsloven § 25 første ledd. Nav har derimot også etter samme bestemmelse ansvaret for å kommunisere innholdet i de regler vedtaket er truffet på bakgrunn av på en forståelig måte til mottakeren av vedtaket.
Jussformidlingen erfarer ofte at Nav kun henviser til lovbestemmelsene som er brukt, uten at begrunnelsen for avslaget knyttes opp til ordlyden i bestemmelsen. Majoriteten av de som søker om trygdeytelser har ikke kjennskap til lovteksten, eller hvordan vilkårene skal forstås.
Det er derfor avgjørende for søkerens mulighet til å kontrollere rettsanvendelsen at ordlyden presenteres og forklares for søkeren. Dette underbygges også ved at folketrygdloven er et stort og komplisert regelverk. Jussformidlingen mener derfor at Nav i større grad bør henvise konkret til ordlyden i lovbestemmelsene som er brukt og som har direkte betydning for avslaget.
Standardformuleringer
Begrunnelsen skal også etter forvaltningsloven § 25 annet ledd inkludere hvilke fakta som avslaget bygger på. Det må altså fremgå i vedtaket hvordan Nav har vurdert de faktiske forholdene i saken opp mot vilkårene for den aktuelle trygdeytelsen.
Navs avslag bærer likevel preg av standardformuleringer som ikke i stor nok grad er tilpasset den enkeltes sak. Når standardformuleringene ikke samsvarer med sakens faktiske side, skaper det forvirring og usikkerhet for søkeren. Kvaliteten på begrunnelsen svekkes derfor betraktelig.
Standardformuleringer er tidsbesparende, men det oppstår et problem dersom søkeren opplever at deres sak ikke er tilstrekkelig vurdert. Dersom begrunnelsen ikke gjenspeiler dette, er det vanskelig for søkeren å forsikre seg om at saken er grundig behandlet.
Grundige og individualiserte begrunnelser er nødvendig
Personer som mottar avslag på trygdeytelser er i en sårbar økonomisk situasjon. De har krav på grundige begrunnelser som viser at saken er tilstrekkelig vurdert, og som presenterer det juridiske grunnlaget på en forståelig måte. Om søkeren forstår avslaget, kan avslaget være lettere å «forsone» seg med. Dette kan igjen forhindre utsiktsløse klager.
Misforstå oss rett: Jussformidlingen tviler ikke på at Nav foretar omfattende arbeid når de fatter vedtak. Dette arbeidet er imidlertid ikke til stor hjelp for søkeren dersom dette ikke gjenspeiles tydeligere i begrunnelsene, slik at søkeren faktisk forstår hvorfor vedkommende har fått avslag.
Referanser
NOU 2023: 11 Raskt og riktig. En helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.
Flere saker
Hanna Skotheim
Drept på jobb: Tamima er hovedparole på kvinnedagen
Barnevernspedagog Tommy Husebye mener arbeidet med integrering må tas mer på alvor.
Aslak Bodahl
Tommy kjemper for flyktningbarna: – Vi er altfor naive
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud

