Jan Myhre

Styreleder Barnevernberørtes landsforening (BvB)

Barnevernberørtes landsforening (BvB) har de siste årene arbeidet målrettet for å løfte spørsmål knyttet til rettssikkerhet, struktur og kvalitet i barnevernet.

Denne uken kom et viktig signal:

Basert på innspill fra BvB stilte KrFs Jorunn Gleditsch Lossius et skriftlig spørsmål til statsråden om behovet for en uavhengig, helhetlig gjennomgang av barnevernet – inkludert undersøkelsespraksis, bruk av sakkyndige, rettssikkerhet, kostnader og grunnlaget for tidligere tvangsvedtak.

Det er viktig. Ikke fordi ett spørsmål alene endrer systemet. Men fordi det viser at problemstillinger som i mange år har vært avvist eller marginalisert, nå løftes inn på politisk nivå.

Det trengs. For barnevernet er et av de mest inngripende systemene staten forvalter. Likevel vet vi overraskende lite om hvilke langsiktige konsekvenser inngrepene faktisk har – og hvor stor feilmargin systemet opererer med.

Siden år 2000 har det vært rundt 28.000 tvangsomsorgsovertakelser i Norge.

Ingen vet hvor mange som i ettertid ville blitt vurdert annerledes.

Ingen vet hvor mange som kunne vært unngått.

Samtidig har gjentatte granskinger avdekket alvorlige svakheter:

• mangelfulle undersøkelser

• svake faglige vurderinger

• manglende dokumentasjon

• og utfordringer knyttet til rettssikkerhet og etterprøving

Likevel har det aldri vært gjennomført en helhetlig og uavhengig gjennomgang av systemet.

Det burde være et politisk ansvar å spørre hvorfor.

I BvB møter vi mennesker fra hele feltet:

• barn og unge

• foreldre

• fosterforeldre

• ansatte i barnevernet

• og fagfolk

Fellesnevneren er ofte den samme:

Et system som mange opplever som for komplekst, feilorganisert og vanskelig å etterprøve – og som i for liten grad lærer av egne feil.

Det er ikke et system som svikter bare én gruppe. Konsekvensene rammer barn, familier – og også ansatte som står i et stadig mer presset system.

Dette handler ikke om å være for eller mot barnevernet. Det handler om noe mer grunnleggende:

Hvordan sikrer vi at et system med så stor makt faktisk er rettssikkert, kunnskapsbasert og etterprøvbart?

For oss handler dette ikke om å rope høyest.

Det handler om å arbeide langsiktig og seriøst for endringer som faktisk kan gjøre en forskjell.

Derfor er det viktig når Stortinget begynner å stille spørsmål.

Det er slik reell systemendring starter.