Nå må vi stoppe opp og tenke på språket vi bruker
Vi vernepleiere kan ikke smykke oss med høy grad av etisk bevissthet og faglig standard hvis språket vi bruker er preget av paternalistiske og stigmatiserende holdninger.
Eksemplene er hentet fra stillingsannonser og en facebookgruppe for vernepleiere. Vernepleierstudent Linn Løvlie Slette mener språket avdekker skremmende holdninger.
Solfrid Rød
«I dag går jeg på Ole»
«... stillinger knyttet til atferdsbolig»
«Jeg jobber innen PU»
«Du bør ha erfaring fra arbeid med atferd»
«Jeg jobber i bolig»
Som vernepleierstudenter lærer vi mye om stigmatisering, marginalisering, målrettet miljøarbeid, empowerment, paternalisme, formynderi og makt. Makten vi har over menneskene vi er satt til å hjelpe er stor. Mange er prisgitt et velfungerende hjelpeapparat. Derfor må refleksjon og etisk bevissthet i aller høyeste grad gjennomsyre arbeidet vi gjør og språket vi bruker. Ordene vi velger er ofte preget av personlige holdninger og verdier.
Yrkesetisk grunnlagsdokument for vernepleiere innleder med å presisere at all faglig kunnskap bygger på en bestemt virkelighetsforståelse og et bestemt menneskesyn, og dermed er ikke kunnskapen verdinøytral. Yrkesutøveren må derfor ha et kritisk blikk på egen fagkunnskap og hvordan den utvikles og brukes. Jeg velger å tro at dette også gjelder språket vi bruker.
Vi utdannes til å styrke og fremme individets forutsetninger i henhold til gap-modellen. Hva om språket hemmer forutsetningene og gir næring til å opprettholde gapet mellom samfunn og borger? Setningene i starten av dette innlegget er hentet fra Vernepleiergruppen på Facebook, og stillingsutlysninger som søker etter vernepleiere til ulike tjenester i det ganske land. Nå må vi stoppe opp og tenke oss om! Jeg håper og tror ikke personen som skrev «I dag går jeg på Ole» mener dette bokstavelig, men tenker vi over at menneskene vi yter tjenester til kan føle seg tråkket på av ordbruken vår? Hva med Oles nærmeste pårørende? For meg blir ordene «går på» synonymt med en indirekte paternalistisk tankegang.
På samme måte som vi får en innføring i atferdsanalyse bør vi ha innføring i sosialfaglig retorikk og lingvistikk før vi kan titulere oss som vernepleiere. Fra atferdsanalysen vet vi at alt er atferd. Atferdsbegrepet er dermed ikke et negativt ladet ord, men et ord som rommer mangfold og muligheter. Når jeg ser ordet «atferdsbolig» eller «atferd» i eksemplene som nevnt over undres jeg. Ordet atferd får automatisk en negativ merkelapp, og atferdsbolig framstår som et ekstremt stigmatiserende ord. Gapet øker med slik ordbruk. Jeg mener vi i større grad må gjøres bevisst språkets påvirkningskraft og betydning under vernepleierutdanningen. I ordet «utdanning» hviler ordet dannelse. Vi dannes til å bli kompetente, reflekterte og etisk bevisste tjenesteytere der alle arbeider mot et felles mål: å styrke individets forutsetninger og redusere samfunnets krav.
Yter vi tjenester i andres hjem, eller bor borgerne vi er satt til å hjelpe på vår arbeidsplass? Tilfredsstiller vi eget maktbehov ved å ha makt over andre?
Vi bør i større grad reflektere over spørsmålene listet opp over, og vi må bevisstgjøre oss selv, og andre, på hvilken makt språket har i vårt daglige virke. For det første: Vi går ikke på Ole. For det andre: Vi yter tjenester til mennesker med ulike hjelpebehov som på godt og vondt har et like bredt atferdsrepertoar som deg og meg. Og sist men ikke minst: Språket er med på å definere virkeligheten. Vi kan ikke smykke oss med høy grad av etisk bevissthet og faglig standard om språket vi bruker indirekte er preget av paternalistiske og stigmatiserende holdninger.
Flere saker
– Jeg hadde mistet håpet og trodde jeg ikke kom til å få jobbe med bil, forteller Ahmed, som nå er lærling i billakkering.
Simen Aker Grimsrud
Nav mekka drømmejobben til Ahmed
Tor Oddvar Torjussen har telt ned til taxien kommer for å hente ham til bingo i Arendal. Anne Siri Ubostad hjelper til med sixpencen.
Erling Slyngstad-Hægeland
Dette sykehjemmet er bare for utviklingshemmede
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim
Ber om penger til 100 flere døgnplasser i rusomsorgen
Simen Aker Grimsrud
Gerd forlot bankjobben etter 33 år. Nå hjelper hun unge i barnevernet
Mohammed Shamsaddin og Tulla Qagimi snakker sammen ved hjelp av tolk på telefon.
Fartein Rudjord
Mohammed hjelper flyktninger som er håndplukket til Norge
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim