Mari Minde, sosionom og pedagog

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Dette innlegget stod først på trykk i Bergens Tidende.

Det er relativt sjelden jeg uttaler meg egentlig om noe som helst, i hvert fall i mediene. Jeg tenker likevel på alle mine yrkeskollegaer i dag, som over flere år og hele tiden må stå i en mediestorm uten like.

Mens vi klapper for sykepleierne og skriver side opp og side ned om hvor fantastiske lærerne er, sitter vi her og blir til stadighet trykket ned av medier som bare leter etter hva vi gjør galt. For å skjerme både familier og barn vi jobber med, må vi som regel bare sitte på sidelinjen og godta at hele Norge slakter den jobben vi gjør.

Les om krisen i Bergen: – De ansatte er i sjokk, sier hovedtillitsvalgt om krisen i barnevernet i Bergen

Dette kommer i tillegg til at mange opplever både hets og uthenging i sosiale medier, gjerne også med fullt navn. Sjikane. Trusler mot seg selv og sin familie, uten at noen som helst kan gripe inn.

Er det virkelig rart at barnevernstjenesten ikke blir bedre? Flere slutter omtrent før de er ferdige med opplæring. Hadde det ikke vært for at jeg virkelig elsker jobben min og brenner for barna og familiene jeg kan hjelpe, så hadde jeg nok aldri orket å stå i dette. Uansett hvor god ledelse man har, er det begrenset hvor mye det kan beskytte mot medienes stadige oppslag og politikernes stadige mistillit og kritikk.

Til tross for at jeg ser at mine kollegaer er utrolig faglig sterke, er det ikke dette bildet Norges befolkning ser.

Jeg ser kollegaer som jobber døgnet rundt for å sikre at barn og familier får den hjelpen og tilgjengeligheten de trenger.

Jeg ser kollegaer som strekker seg langt for å møte både barn, foreldre og andre vi møter på en god måte, som viser respekt, ydmykhet og omsorg overfor både dem vi jobber med, og dem vi jobber for.

Hvis man virkelig ønsker at flere ansatte i barnevernet blir værende i jobben, er det et samfunnsansvar som både mediene og politikerne først og fremst må ta. Få frem solskinnshistoriene, ros barnevernet der man kan, gi oss samme følelse av nytte som man gir til sykepleiere og lærere.

Det hjelper ikke å si at man trenger flere videreutdanninger og mer kompetanse, jeg tviler på at det er derfor de fleste slutter i barnevernstjenesten. Og hver gang noen slutter, mister vi kompetanse og må begynne på nytt.

Gi oss den yrkesstoltheten vi fortjener, og gjerne litt ekstra lønn for å stå i denne mediestormen gang på gang.

Gi alle barnevernstjenester nok ansatte, så alle kan få gjort den jobben det er behov for at de skal gjøre.

Gjør barnevernstjenesten til et attraktivt sted å jobbe, og til en arbeidsplass man stolt kan fortelle at man er en del av.

Vi er bare mennesker, og som både sykepleiere og lærere kan vi også gjøre feil. Forskjellen er at ingen klapper for oss når vi gjør det bra.