JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

DEBATT:

Men Pørni da! Dette var skuffende!

TV-serien «Pørni» har lyktes i å bli en motvekt til fordomsfulle framstillinger av sosialarbeidere. Derfor er det ekstra skuffende når hovedpersonen i den siste sesongen kommer med en nedlatende kommentar om sosionomer. Hva skjedde med solidariteten?
Jeg har både grått og ledd meg gjennom alle episodene. Men i tredje episode av sesong fem satte jeg både latteren og gråten i halsen, skriver Jannike Vik.

Jeg har både grått og ledd meg gjennom alle episodene. Men i tredje episode av sesong fem satte jeg både latteren og gråten i halsen, skriver Jannike Vik.

Hanna Skotheim

Saken oppsummert

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Henriette Steenstrups «Pørni» har siden 2021 begeistret både fagfolk og annet publikum med sin varme, kloke og kompetente hovedperson; en barnevernspedagog som endelig gir sosialarbeidere et verdig ansikt i populærkulturen. TV-serien blir brukt i undervisning, diskuteres i fagmiljøer og hylles både nasjonalt og internasjonalt. Som veldig mange andre fryder jeg meg også over den nye, og (dessverre) siste, sesongen som nå er ute på Netflix. 

Jeg har både grått og ledd meg gjennom alle episodene. Men i tredje episode av sesong fem satte jeg både latteren og gråten i halsen. I en av scenene er det snakk om å sette Pørni i team med en annen kollega enn hennes faste makker Madjid, etter en grusom hendelse på jobb som har belastet deres gode relasjon. Når andre kollegaer foreslås, kommenterer Pørni på en av dem at, nei «hun har sånn lav sosionomstemme og er sykemeldt halve året». 

Hva i all verden? Det er da jeg tenker, «men Pørni, da!». Hvorfor trekke inn profesjonen på en måte som kan tolkes som nedlatende og fordomsfull? Kommentaren kan virke uskyldig, og er kanskje ment som humor, men den bidrar til å sementere gamle stereotypier, akkurat det TV-serien ellers har vært så god på å bryte med. Det er ikke mange år siden en tidligere statsminister lanserte ordet «sosionomisere», et utsagn som måtte beklages i ettertid, men som samtidig sendte noen signaler om manglende respekt og anerkjennelse av en hel profesjon.

Forskning viser at sosialarbeidere har blitt fremstilt stereotypisk og fordomsfullt på lerretet omtrent like lenge som profesjonen har eksistert. Sosialarbeidere framstilles på film og i TV-serier ofte som inkompetente og følelsesstyrte kvinner, som stjeler andres barn etter eget forgodtbefinnende, og har en seksualisert fremtoning. Menn i samme roller får derimot heltestatus. «Pørni» er et friskt pust i denne sammenhengen. Og selv om hun altså er en hvit og heterofil middelklassekvinne (som også er vanlige stereotypier), er hun i tillegg faglig sterk, empatisk og profesjonell, en sosialarbeider vi kan identifisere oss med og som inngir tillit. Derfor er det ekstra synd at serien i sin siste sesong gjør narr av en annen sosialarbeider, en sosionom.

For ja, både barnevernspedagoger og sosionomer er sosialarbeidere. Vi har en treårig akademisk profesjonsutdanning, som inneholder både teori, praksis og ferdighetstreninger, i tillegg til en løpende skikkethetsvurdering gjennom hele studieperioden. Forskjellen mellom de to utdanningsløpene ligger i fordypning, ikke i verdi eller kompetanse.

Sosialarbeidere trenger samfunnets tillit for å utøve sitt mandat. Man jobber i spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll, og har makt til å gjennomførende inngripende tiltak i menneskers liv. Dette gjør at sosialarbeidere generelt, og barnevernsarbeidere spesielt, gjerne er i skuddlinjen for kritikk. Mange mennesker er ikke i kontakt med sosialarbeidere, og vil basere sin kunnskap, forståelse og holdninger på det de ser på film, TV og i nyhetene, det de leser om og hører av andre. Når sosialarbeidere framstilles fordomsfullt, kan det i sin tur bidra til fordommer og manglende tillit hos «folk flest» til en profesjon som skal hjelpe med å løse sosiale problemer både på individ- og samfunnsnivå. Som sosionom, universitetslektor i sosialt arbeid og tidligere barnevernsarbeider, vet jeg hvor viktig det er med tillit og respekt – både fra samfunnet og innad i profesjonen. Om sosialarbeidere rakker ned på hverandre, svekker vi vår egen troverdighet. Vi trenger samhold, ikke splittelse.

Det er lett å avfeie én kommentar som en bagatell. Men når vi erfarer at sosialarbeidere stadig utsettes for skyts, er det viktig å være bevisst hvordan vi snakker om hverandre, også i fiksjon. Populærkultur har stor gjennomslagskraft og former holdninger. Når Pørni snakker, lytter folk.

Så kjære Henriette Steenstrup: Takk for en fantastisk serie som har løftet sosialarbeiderprofesjonen på en måte få andre har gjort. Nettopp derfor er det så viktig å være bevisst på de små detaljene, også i avslutningen. Når populærkultur former holdninger, er det kraft i hver replikk.

Referanser

Edmondson, D. & King, M. (2016). The childcatchers: An exploration of the representations and discourses of social work and television drama from the 1960s to the present day. Journal of Social Work, 16(6), 639–656.

Freeman, M. L., Valentine, D. (2004). «Through the Eyes of Hollywood. Images of Social Workers in Film». Social Work, Vol. 49, no. 2, pp. 151–161.

Leedham, M. (2022). «Social Workers failed to Heed Warnings»: A Text-Based Study of how a Profession is Portrayed in UK Newspapers. British Journal of Social Work 52, 1110–1128.

Vik, J. (2017). «Klok av Skam? En kvalitativ studie av voksnes læringserfaringer gjennom å se på TV-serien Skam». (Masteroppgave). NTNU.

Vik, J. & Tønseth, C. (2019). «Dimensions of learning. Adults watching the youth TV-series «Skam»». International Journal of Education, Culture and Society. 2019, vol. 4(6) pp. 111–119.