Sigrid Bøyum, Olav Christian Ruus og Trond Brattelid, Forskerforbundet Høgskulen på Vestlandet

Margrete Stave Aksnes, tillitsvalgt for FO på Høgskulen på Vestlandet, er misfornøyd med situasjonen med to ulike tariffavtaler i staten og ønsker seg tilbake til én felles avtale. Men analysen er selektiv i informasjonsgrunnlaget og lite nyansert.

Aksnes mener dagens avtalesituasjon vil føre til usolidariske lønnsforskjeller og at «staten må ha kontroll på hvordan pengene fordeles». En fersk rapport utført av forskningsstiftelsen FAFO (deleid av LO selv), viser imidlertid at det ikke har blitt større lønnsspredning som følge av situasjonen med to tariffavtaler i staten siden 2016. Rapporten viser også at pengebruken har vært omtrent lik på de to avtalene.

Som Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind har vist, er det også lite som tyder på at avtalesituasjonen er skyld i at lønnsveksten i staten ble større enn avtalt i fjor.

Journalisten i Fontene skriver videre at «Unio og Akademikerne er motstandere av sentrale lønnsoppgjør». Det er rett og slett feil. Unio (og Forskerforbundet) er enig i at den økonomiske rammen skal forhandles sentralt, og lever godt med generelle tillegg som en del av lønnsoppgjørene. 9 av 10 kroner på Unio/Akademiker-avtalen ble i fjor gitt som generelle tillegg, avtalt mellom de lokale partene.

Men LOs lønnspolitikk, der mest mulig dikteres som flate kronetillegg ved forhandlingsbordet i Oslo, skaper flere problemer enn den løser. Når Aksnes fortviler over at det er «vanskelig å rette opp skjevheter» lokalt, er det et problem som i stor grad må løses av LO selv. For hvordan tar man tak i lokale skjevheter når nesten hver eneste krone er fordelt sentralt, og det er lite igjen til å møte behov ved den enkelte arbeidsplass?

Unio delte tariffavtale med LO og YS fram til 2022. Da valgte Unio å inngå en felles tariffavtale med Akademikerne i stedet. Bakgrunnen for avtaleskiftet var enkelt: Sammen med LO og YS klarte ikke Unio å sikre god lønnsutvikling for sine medlemmer, statsansatte med lange utdanninger. Rett og slett fordi LOs prioriteringer ikke traff statsansatte med lange utdanninger særlig godt. Etter avtaleskiftet lykkes Unio bedre. Det er bra for de ansatte i universitets- og høyskolesektoren, også her ved Høgskolen på Vestlandet.

En rapport fra Institutt for samfunnsforskning, viser at vitenskapelig ansatte har tapt på alle fronter siden 2017: De har hatt dårligere lønnsutvikling enn statsansatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. De har hatt dårligere lønnsutvikling enn høyt utdannede i privat sektor. Og de har hatt dårligere lønnsutvikling enn industriarbeiderne i frontfaget.

Når Aksnes forsøker å fremstille de vitenskapelig ansatte som lønnsvinnere som stikker ifra resten av laget, er derfor også dette unøyaktig. Forskerforbundet jobber for at alle statsansatte – også de med høyere utdanning – skal få en skikkelig lønnsutvikling. Det må også gjelde førsteamanuenser og professorer.