Anonyme fosterforeldre (redaksjonen kjenner dere identitet)

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Vi som skriver er fosterforeldre. Vi er blant dem som lenge har følt et sterkt press fra barnevernstjenesten om å pushe og overtale et barn som ikke vil, til å dra på samvær.

Barnevernet er en tjeneste som etter EMD-dommene har fått press på seg fra norske myndigheter om å være særlig obs på foreldrenes rettigheter, knyttet til blant annet samvær. I den sammenheng har foreldrenes ønsker og behov i forhold til samvær i mange tilfeller nå fått et sterkere fokus enn barnets behov og rettigheter.

Norsk Fosterhjemsforenings undersøkelse av i år avdekker at så mange som 30 prosent av fosterforeldrene opplever at barnevernet presser dem til å tvinge barn som ikke vil, på samvær. Nær 1 av 3. Vi snakker altså om flere hundre barn, hvis ikke tusen.

Vi har som fosterforeldre lenge kjempet for å bli hørt på vegne av barnet vi har omsorgen for. Vi kan ikke stå for dagens praksis og en behandling av barn som innebærer press og tvang. Dette systemet er i ferd med å slite oss ut, og vi undres på hvem som er tjent med det.

Barnevern?

Man bør diskutere om barnevernstjenesten lenger kan omtales som et barnevern. Vi kjenner til at mange barnevernsansatte nå selv erfarer et kraftig press om å pushe barn for langt. Dette fører igjen til oppsigelser fra dyktige ansatte. Vi vet om flere slike tilfeller, og det er svært alvorlig for en tjeneste som allerede sliter med høy turnover.

I denne sammenheng vil vi som fosterforeldre si til barnevernsledere og barnevernsansatte: Det er ulovlig å tvinge og presse barn på samvær mot barnas vilje. Det er i denne sammenheng selvsagt heller ikke akseptabelt å pålegge fosterforeldrene en instruks om å overtale og presse barna. Vi fosterforeldre er ikke roboter. Vi er mennesker, og hvis Norge skal makte å rekruttere flere fosterhjem må Norge også begynne å behandle både barn og fosterhjem på en helt annen og mye bedre måte, og der barns rettigheter følges opp i praksis.

Alle barn skal høres

Olivia Salles, fagrådgiver i SOS-barnebyer skriver dette tydelig i Fontene fredag 6.10.: «Bufdir har det overordnede ansvaret, og i deres veileder står det klart: «Hvis barnets helse og utvikling vil lide under samvær, skal det ikke være samvær», inkludert når «barnet har sterk motvilje mot samvær».

Til alle fosterforeldre som nå opplever å bli presset i en retning som ikke er bra verken for barnet eller relasjonen mellom barnet og dere som tillitspersoner (og det siste er også veldig viktig), vil vi si:

Det er ikke din oppgave som omsorgsperson å tvinge eller presse et barn til samvær hvis barnet viser motstand eller sier at det ikke vil. Husk at barnevernet plikter å tolke og forstå barnets uttrykk, også nonverbale signaler, slik at også små barn skal høres i dette spørsmålet.

Individuell vurdering

For noen barn er samvær sikkert bra. Noen barn vil på samvær og opplever det som positivt. Men Norge er nødt til å erkjenne at noen barn verken vil eller bør ha samvær med sine biologiske foreldre. Vi må bort fra det som ser ut til å være dagens generelle oppfatning av at samvær er viktig og riktig for alle. Barnevernssystemet må evne å behandle alle barn slik de har rett på, etter en konkret og ikke minst individuell vurdering.  

Som flere fosterforeldre i media, Barneombudet, Norsk Fosterhjemsforening og SOS-barnebyer påpeker har Norge gått fra en grøft til en annen. Slik dette nå utvikler seg kan vi ikke se at det norske systemet makter å håndtere barnets rettigheter på riktig og lovlig måte. Det er meget alvorlig.  

Fosterforeldre: Si nei!

Frem til norsk praksis endres igjen, for det må komme på et eller annet tidspunkt, så må vi som barnas nærmeste omsorgs- og tillitspersoner faktisk ta ansvar selv og stå opp for barna. Nå har det gått altfor langt. Barna blir definitivt skadelidende i mange tilfeller.

Derfor, alle fosterforeldre som opplever at barna og/eller dere selv blir presset til å overkjøre barnets uttrykk og meninger: Si nei!

Ingen har hjemmel til å operere på den måten barn og fosterhjem nå blir behandlet i Norge.