Fra én grøft til en annen
Svaret på EMD-dommene er ikke hyppigere samvær generelt, men å finne den riktige balansen og frekvensen for hvert enkelt barn og familie.
For mange barn kan mer samvær være riktig, mens for andre kan mer samvær bety at vi systematiserer en uforutsigbarhet og ustabilitet for barna, advarer Olivia Salles.
Colourbox
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Ifølge NRK og Norsk Fosterhjemsforening «presser barnevernstjenesten fosterbarn til samvær» på en måte som kan være skadelig for barna. Fostermor i saken beskriver hvordan barnet gråter og uttrykker at det ikke ønsker å ha samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten begrunner, ifølge fostermoren, dette presset med behovet for å ivareta foreldrenes rettigheter.
30 prosent av fosterforeldre mener at barn opplever press fra barnevernstjenesten for å gjennomføre samvær som kan være skadelig for barna, viser tall fra Fosterhjemsforeningen. Det er en bekymringsverdig trend som Bufdir bør ta på alvor og klargjøre forventet praksis. Å presse barn til samvær er en misforstått tilnærming som kan få alvorlige konsekvenser for sårbare barn som trenger beskyttelse.
Samtidig må vi anerkjenne at barnevernstjenesten står overfor komplekse utfordringer og krevende vurderinger. De er ikke bare ansvarlige for å beskytte barna, men de er også lovpålagt å jobbe for å bevare og styrke båndet mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Samvær blir derfor en avgjørende arena der forholdet mellom barn og foreldre skal opprettholdes eller forbedres.
Frykt for EMD? Det er også viktig å merke seg den økende oppmerksomheten rundt Den europeiske menneskerettskommisjonens (EMD) domfellelser av Norge i en rekke barnevernssaker. Selv om disse dommene ikke omhandler selve flyttingen av barnet, retter de seg mot samvær og oppfølging av tilbakeføringsprinsippet. Barnevernet har blitt kritisert for å ha en standardisert tilnærming til antall samvær og manglende individuell begrunnelse basert på hvert enkelt barns behov. Det reiser spørsmålet om vi er i ferd med å gå fra én grøft til en annen fordi tjenestene og rettsapparatet er redd for å havne i EMD. I så fall må det korrigeres nå, for svaret på disse dommene er ikke å øke samværsfrekvensen generelt, men å finne den riktige balansen og frekvensen for hvert enkelt barn og familie. Det overordnede hensynet rundt samværsomfanget skal alltid være barnets beste.
Bufdir har det overordnede ansvaret, og i deres veileder står det klart: «Hvis barnets helse og utvikling vil lide under samvær, skal det ikke være samvær,» inkludert når «barnet har sterk motvilje mot samvær.» Det er ikke kontroversielt å påstå at den standardiserte tilnærmingen har blitt en hvilepute for Norge. Men dersom Norge svarer med høyt samværsomfang over hele linja så er det en feil tilnærming.
Vi vet at mange av barna under barnevernets omsorg søker tilbake til sin (biologiske) familie. For mange barn kan mer samvær være riktig, mens for andre kan mer samvær bety at vi systematiserer en uforutsigbarhet og ustabilitet for barna det gjelder. Barnevernet er i en omstillingsfase nå. De må gjøre bedre vurderinger og følge opp flere samvær i flere tilfeller enn tidligere. Men i tilfeller der barnet ikke bør ha mer samvær, må tjenestene også tenke annerledes. Dette kan de ikke gjøre alene. De trenger støtte, kunnskap og metoder som gir dem effektive måter å følge opp både barna og barnas foreldre på. De som har mistet omsorgen, har opplevd sitt verste mareritt og trenger hjelp. Det er også viktig å vurdere om barnevernstjenesten er den rette instansen for denne oppgaven, men hvis de er det, må Bufdir handle raskt for å støtte dem i denne kritiske tiden.
Flere saker
Firas Aoun, Sunniva Bakke, Shurooq Hussein og Golizar Sadon har skrevet et kapittel i boka "Fattig" om erfaringer med samtalegruppe og fellesskap på Robin Hood Huset.
Kai Flatekvål
Robin Hood Huset fyller 20 år: – Ikke noe å feire at flere lever i fattigdom
Werner Juvik
Nav-direktøren om drapet på Nav Årstad: – Det var ikke trygt nok
Roy Håvard Løseth er overrasket over at ansatte kan begå overgrep mot ungdom i et sånt omfang i 2024.
Hanna Skotheim
Ansatte om seksuelle overgrep på institusjoner: – Det er helt grusomt vondt
– Jeg tror veldig mange som utsettes for vold, ikke tenker at det er vold. At det bare er en del av jobben, sier vernepleier Magnus Ilebrekke.
Simen Aker Grimsrud
Vernepleier Magnus ble slått og sparket på jobb. En dag sa det stopp
39 prosent av FOs medlemmer har opplevd trusler om vold det siste året.
Colourbox
1 av 5 FO-medlemmer har blitt utsatt for vold det siste året
Det viktigste ved å være tillitsvalgt, er å være tilgjengelig, mener Kenneth Pedersen. Her har han nettopp fått blomster, kake og diplom av FO Agder som kom på besøk der Pedersen jobber.
Christine Fredriksen, FO Agder