JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hvorfor tør ikke en 16-åring å ringe etter hjelp når bestekompisen er i fare? Jo, det handler om ruspolitikken vi fører. Straff skader, skriver sosionom Tore Mangseth i dette innlegget.

Hvorfor tør ikke en 16-åring å ringe etter hjelp når bestekompisen er i fare? Jo, det handler om ruspolitikken vi fører. Straff skader, skriver sosionom Tore Mangseth i dette innlegget.

Monica Strømdahl

Hvor er sosionomene i rusdebatten?

Når FO ikke bruker utestemme i rusdebatten, blir det heller ingen endring. Når Arbeiderpartiet slipper presset fra fagbevegelsen, velger de den enkle utveien; husfred med reformmotstanderne i Senterpartiet.  
24.11.2022
10:32
24.11.2022 10:32

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Kjære FO-medlem. Denne teksten er til deg, fordi jeg ønsker at du skal engasjere deg i vår tids viktigste sosialpolitiske reform.

Den 17. november meldte NRK om at det for tiden er en epidemi av overdosedødsfall i Oslo. Unge tar fentanyl, og salget av dette har eksplodert i det siste. Og ved overdose er det ingen som tør å ringe etter hjelp.

Hvorfor tør ikke en 16-åring å ringe etter hjelp når bestekompisen viser tegn på at han blir kvalt, og vrir seg i dødskramper på gulvet? Jo, det handler om ruspolitikken vi fører. Straff skader, punktum ferdig snakka. Som sosionom blir jeg deprimert, oppgitt, og forbanna av tanken.

Vi sosionomer vet at enkelte ungdommer kommer til å gjøre dumme ting. De vil prøve rusmidler, tagge, drive med hærverk, stjele, slenge dritt til politiet, og generelt oppføre seg dumt. Som sosionomer og deler av hjelpeapparatet, er det vår oppgave å se forbi dette. Vi skal se mennesket som står bak disse handlingene. Vi skal se at noen gjør symptomene sine til en ressurs, som det elegant er formulert i Eva Axelsens bok med samme tittel.

FO stilte seg bak rusreformen i sitt høringssvar, og også bak opposisjonens forslag om den samme rusreformen i 2022. Dette er bra, og viser at organisasjonen har forstått at hovedmålet med ruspolitikken i Norge skal være hjelp, og ikke straff. Likevel savnet jeg større oppstandelse fra organisasjonen og andre sosionomer da reformen falt på stengrunn.

Jeg gjorde et google-søk på «FO rusreform» og søkte både da generelt og på «nyheter» Etter en grov gjennomgang finner jeg ikke en eneste sak i et riksmedium om FOs standpunkt, eller at det har vært protester mot nedstemminga av rusreformen. Det syntes jeg er for dårlig.

Normalt sett har Arbeiderpartiet vært nokså lydhøre ovenfor fagorganisasjoner rundt sosialpolitiske reformer. Når LO har brukt «utestemmen» i spørsmål om endringer av arbeidsmiljølov, sosial dumping og sykelønn, har AP alltid landet på LOs banehalvdel.

Spørsmålet er nå hvorfor ikke denne utestemmen har blitt brukt av FO, som faktisk fagorganiserer den store brorparten av de som jobber med brukergruppen. Hvor er demonstrasjonene? Hvor er presset på at NRK tar debatten? Hvor blir det av den knusende kritikken i riksmediene?   

Tilbake til 16-åringen. Tenk om denne 16-åringen hadde visst at det ikke var politiet, men ambulansen som sto på hans dør, som tok ham til side og spurte «hvordan kan vi hjelpe deg?» Kan det tenkes at 16-åringens terskel for å ringe hadde vært noe lavere da enn når en brysk politimann sier «Kom ned på stasjonen og ta en urinprøve mens vi ser på, også må vi ringe foreldrene dine og fortelle hva som har skjedd». Dette er virkeligheten mange opplever, og det er det motsatte av sosialfaglig tilnærming.

Når FO ikke tar debatten på vegne av sin medlemsmasse, så blir det heller ingen endring. Når Arbeiderpartiet slipper presset fra fagrørsla, så kommer de alltid til å velge den enkle utveien, som er å holde husfred med reformmotstanderne i Senterpartiet, fremfor å ta styring i en så viktig sak.  

Ulovlige rusmidler har som oftest blitt ulovlige av en grunn, og jeg ønsker ikke at noen under 18 år bruker et ulovlig rusmiddel mer enn du gjør. Men jeg vet at ikke straff eller fordømmelse er løsningen, eller vil bidra til at den under 18 år slutter med det. 

Rusreformen er vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Røttene i det sosialpolitiske arbeidet stammer fra den tiden noen innså at bostedsløshet i seg selv avlet sosiale problemer, og sto i veien for å løse andre sosiale problemer. Løsningen ble da å presse myndighetene til lovfeste retten til bolig, noe vi finner i sosialtjenesteloven i dag. Dette skjedde ikke fordi det ble sendt ut høringssvar. Dette skjedde fordi noen tok kampen, tok til gatene, og holdt debatten i live.

Nå står vi igjen overfor en like banebrytende reform. Vi kan nøye oss med å mene at rusreformen skulle vært innført, og slå oss til ro med at «sånn ble det dessverre ikke», eller vi kan sparke fra oss, og si at det er ikke greit. Det er ikke verdig, og fravær av rusreform er ikke forenlig med det indre etiske og moralske kompasset sosionomer har.

Lenge har Foreningen for tryggere ruspolitikk, Normal Norge, og andre tilsvarende organisasjoner stått alene på frontlinja og kjempet for å holde debatten i live. Vi trenger også at flere sosionomer deler erfaringene sine om tematikken, skriver debattinnlegg, og fronter rusreformen sett med sosialfaglige øyne, og nå må FO også opp og bære byrden det er å kjempe for det som er rett.

FO gjorde det helt supert på Debatten på NRK om den økende fattigdommen. Da kjente jeg organisasjonen godt igjen i form av at dette er ting som berører vår yrkesgruppe ekstra hardt. Og det er denne «opp-i-ringa»-fremtoningen jeg savner i rusdebatten. Politiet har jo blitt gitt stor plass i debatten, og har tatt stor plass fordi det har påvirket deres hverdag. Men rusreformen påvirker jo ikke politiet mer enn det påvirker sosionomer. Tvert imot, så vil jeg mene at sosionomer blir langt større grad påvirket ettersom disse såkalte rådgivende tjenestene som skal komme som en erstatning for straff mest sannsynlig vil bestå av sosionomer, og antageligvis sammenslås med barnevernet for de under 18, og lokalkontorene for psykisk helse for de over. For ikke å snakke om hvordan sosionomer som allerede jobber i rusfeltet vil få en ny hverdag med nytt lovverk å holde seg til.

Politiet har ment og sagt mye om hvordan deres hverdag blir påvirket. De har kommet med alt fra skremselspropaganda om at det vil føre til «frykt og forvirring» for politiet, og føre til at foreldre blir maktesløse og ikke får hjelp til å håndtere barn som utvikler rusproblemer, til seriøse og saklige problemstillinger rundt etterforskning, metodikk, og åpne refleksjoner rundt hva politiets rolle skal være ved gjennomføring av en slik reform.

Det er også det jeg savner at vi i vår profesjoner gjør. At FO i større grad uttrykker ovenfor mediene hva deres medlemmer sier, hva som blir utfordrende, bra, nytt og annerledes for profesjonene i Nav, på rusinstitusjonene, i barnevernet, på barnevernsinstitusjonene, i det psykiske helsearbeidet i kommunen, og andre relevante steder. Er vi som profesjon klare til å ta imot en rusreform nå, eller trenger vi noe verktøy i forkant? Jeg tror de fleste i vår profesjon vil ha reform nå, og det er viktig at kommer frem- og det er faktisk viktigere enn hva politiet måtte mene.

24.11.2022
10:32
24.11.2022 10:32