Haakon Eliassen

Journalist/dokumentarist

Statsforvalteren i Vestland har politianmeldt Øygarden kommune. Årsaken er at kommuneledelsen visste om alvorlig svikt i barnevernets arbeid, men unnlot å handle.

Kritikken går på at kommunen ifølge tilsynet ikke satt inn nødvendige tiltak for å verne barna til Tina Solberg. Barnas mor ble drept av tidligere samboer og barnas far. Barna skal ifølge anmeldelsen i flere år ha vært vitne til vold i hjemmet. Øygarden kommune mottok gjentatte bekymringsmeldinger om vold, men unnlot å sette inn nødvendige tiltak for å verne barna.

Det er første gang Statsforvalteren i Vestland har politianmeldt en kommune for «grov uaktsom tjenestefeil». Øykommunen vest for Bergen er dermed et unikt historisk tilfelle.

Barn har krav på beskyttelse

Praksisen med å politianmelde kommuner for «grov uaktsom tjenestefeil» i barnevernet er ekstremt sjelden, men listen over grov svikt som har rammet barn hardt, er lang.

Fra Bergen til Sandefjord, og i mindre kommuner som Skiptvet, har alvorlige brudd vært dokumentert og kjent både for kommunene og statsforvalteren – uten at det har ført til politianmeldelse.

Kan anmelde

Barn har rett til beskyttelse mot vold, mishandling og omsorgssvikt. Staten skal treffe tiltak for å beskytte barnet – også når barnevernet gjør alvorlige feil. Selv om Statsforvalteren først og fremst er en tilsyns- og klagemyndighet, må vi spørre hvorfor kommunene som regel bare får pålegg om forbedring. Systemet fremstår i praksis som om det beskytter de voksne mer enn barna.

Hva er det med Øygarden-saken som er så alvorlig at kun den så langt har kvalifisert til politianmeldelse i Vestland fylke? Det er vanskelig å se for seg at barna i denne saken er de eneste som har vært utsatt for grov svikt.

«Må handles»

Juni 2017 la Barnevoldsutvalget fram NOU 2017: 12 «Svikt og svik». Utvalget dokumenterte hvordan barn i Norge ble utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, samtidig som det offentlige tjenesteapparatet sviktet i å beskytte dem. Barneombudet slo fast: «Barna har ventet lenge nok. Nå må det handles». 

Likevel, nesten ti år senere, ser vi at barn fortsatt sviktes – og at kommunene som svikter, sjelden blir stilt til ansvar. 

Bevisbyrden

Selve anmeldelsen krever ikke at alt er bevist – det holder at det foreligger rimelig grunn til mistanke, så politiet kan etterforske.

For å kunne straffes for grov uaktsom tjenestefeil må man både ha brutt en viktig plikt og gjort det på en måte som ligger langt unna det som regnes som forsvarlig arbeid. Økt bruk av politianmeldelser vil styrke rettferdigheten og øke barns rettssikkerhet. Kommuner og ledere må forstå at grov passivitet kan straffes. Anmeldelser kan også virke forebyggende.

Det handler ikke om å kriminalisere vanskelige faglige vurderinger, men om å reagere når passivitet og systemsvikt er dokumentert over tid.

Uten strafferettslig ansvarliggjøring blir barns rettigheter bare ord på papir. Barn som utsettes for systemsvikt bør ha samme rettssikkerhet som andre ofre.

Kursendring

Derfor må Statsforvalteren justere kursen: Tilsyn, pålegg og veiledning er viktige virkemidler, men i de groveste sakene er det bare strafferettslig etterforskning og eventuelt dom som kan gi reell ansvarliggjøring.

Mange barn lever fortsatt i voldelige og utrygge hjem, med forhold som kan påvirke dem i mange år – kanskje livet ut. Og i flere tilfeller har kommuner mottatt varsler og meldinger, og vært kjent med alvorlige forhold, uten at det ble grepet inn i tide eller på en forsvarlig måte.

Skal vi ta barns rettigheter på alvor, må flere slike saker politianmeldes. Barnas rettssikkerhet tåler ikke det motsatte.