Fylkesnemndene utgjør et betydelig problem for rettssikkerheten i barnevernssaker
DEBATT: Barnevernssystemet er i krise. Finner vi noe av forklaringen i Fontenes intervju med direktøren for fylkesnemndene Pernille Pettersen Smith?
«Direktøren for fylkesnemndene understreker at fylkesnemnda er upartisk og uavhengig, og behandler alle parter likt. Dette står dessverre i kontrast til fylkesnemndenes vanlige praksis med å la den offentlige part oppnevne sakkyndige», skriver Ragnvald Bjørgaas Petersen i dette innlegget.
Jacob Johannes Buchard
Direktøren for fylkesnemndene sier at nemndene jobber på en betryggende, rask og tillitskapende måte. Hun understreker at fylkesnemnda er upartisk og uavhengig, og behandler alle parter likt.
Dette står dessverre i kontrast til fylkesnemndenes vanlige praksis med å la den offentlige part oppnevne sakkyndige. Vi vet at den fagkyndige har stor innflytelse på utfallet i nemnda. Flere har hevdet at sakkyndige kan miste oppdrag dersom de er uenige med barnevernet. Det er underlig at rettssamfunnet lar denne praksisen fortsette.
• Intervjuet kan du lese her: Hun vil åpne fylkesnemndene for pressen
Det er ellers spesielt at fylkesnemnd-direktøren ønsker at nemnda skal omdøpes til «barnevernretten». Fylkesnemnda er og blir et forvaltningsorgan og ikke en domstol. Har det grunnleggende samfunnsskillet mellom den dømmende og den utøvende myndighet blitt mindre relevant? Vi bør være på vakt når samfunnet av ulike hensyn oppretter domstolslignende prosesser utenfor det ordinære rettssystemet, og tilstreber å gi dem domstolslignende navn.
Etterhvert må vi kanskje også våge å spørre hvordan beslutningene i nemnda reflekteres i levekårsundersøkelser for barnevernsbarn, som alltid har vært nedslående. Det er naturlig å forvente at gode vedtak i all hovedsak gir gode resultater, noe vi så langt jeg vet ikke kan dokumentere innenfor barnevern.
To dager i fylkesnmnda: Her forhandles det om et barn
Pettersen Smith har forøvrig jobbet som leder i Bufetat, og har, ifølge Fontene, også prosedert som kommuneadvokat i barnevernssaker i en årrekke. Vi bør drøfte hvor hensiktmessig det er at nemndene, som skal ha det objektive og overordnede blikk på sakene, ikke sjelden ser ut til å rekruttere jurister fra fagmiljøene tilknyttet offentlig part.
Kan vi ellers slå oss til ro med at det ikke er noen sammenheng mellom de ovenstående momentene, og det faktum at barnevernet vinner nesten alle sakene i fylkesnemnda? Klarer Pettersen Smith å skape tillit, samtidig som familienes sjanser for å vinne i nemnda er og blir minimale?
Min oppfatning er at fylkesnemndene utgjør et ikke ubetydelig problem for rettssikkerheten i barnevernssaker. Politikerne bør gripe inn på flere plan for å få bukt med den pågående barnevernskrisen. Barnevernet må bli en ren hjelpeetat, ansvaret for akuttvedtak må overføres politiet, mens forberedelse av saker om omsorgsovertakelse overføres til andre yrkesgrupper utenfor kommunene. Sakene må prøves i ordinære domstoler, og de allmenne perspektivene og den sunne fornuften må dominere avgjørelsene. Sakkyndigordningen må avvikles, og den barnevernsfaglige tilknytningstenkningen må utfases som grunnlag for tvangsinngrep i familiene.
Fylkesnemndene bør følgelig nedlegges, og vi kan håpe at økt eksponering av det som foregår i dette beslutningsorganet kan framskynde de reformene som etterhvert må komme.
Flere saker
Marius Ruud startet Gamingkontakten da han var student.
Hanna Skotheim
Barnevernspedagog Marius Ruud har brukt 120 døgn på World of Warcraft
Fatima Noureddin gjorde to feil første gang hun var i et jobbintervju. Hos «Ny sjanse» lærer hun det som skal til for å lykkes med å få en jobb.
Eivind Senneset
Fatima har aldri hatt en jobb. Her får innvandrere en ny sjanse
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin