Nadja Ben-Shams, daglig leder Memox Norge

Memox jobber med multietnisk familieveiledning, og vi er stadig i kontakt med foreldre som er bekymret for at barnevernstjenesten forventer at de skal glemme sin kultur, sine grunnleggende verdier og sin religion.

I vår ble Memox koblet på en familie som var ganske nye i Norge. Barnevernstjenesten var bekymret for barnet ettersom de mente det fikk manglende oppfølging. Nav var også bekymret siden foreldrene ikke evnet å følge opp det de skulle. Skole og SFO/AKS var også bekymret. Igjen fordi foreldrene ikke fulgte opp slik de skulle og fordi barnet manglet utstyr.

Familien fikk en veileder

På oppstartsmøte fikk vi beskjed om at det skulle jobbes tett med alle instanser rundt barnet. Barnevernstjenesten ønsket en veileder som kunne være «poteten». Først og fremst en som kunne veilede foreldrene på omsorgskompetanse, men også hjelpe dem med systemforståelse.

Veileder skulle ha tett dialog og samarbeid med skolen, med saksbehandler hos Nav og baseleder på AKS. Veilederen skulle fungere som bindeleddet mellom familien og alle rundt. Musikk for mine ører!

Veileder har bistått foreldrene og barnet i det å utvide barnets sosiale nettverk, de har kommet i gang med aktiviteter og satt foreldrene i kontakt med andre foreldre i klassen. Videre har veileder hatt «innføringskurs» i skolens digitale plattform, Nav sin nettside og diverse som gjøres på «min side». Det har fungert fantastisk godt og det fikk meg til å tenke på hvor mye bra vi får til når vi samarbeider og drar i samme retning.

Nadja Ben-Shams, daglig leder Memox Norge.

Privat

Hva forventes det av deg?

Barneoppdragelse i Norge og forventninger til god nok oppfølging har vært et viktig tema. Ja, for hva forventes det av foreldre i Norge? Her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Det er for eksempel viktig at foreldrene følger med på skolens digitale plattform. Der kommer det stadig viktige beskjeder om for eksempel at de på torsdag skal gå tur i skogen og at de må huske klær etter vær og at de som vil kan ta med seg pølser fordi det skal grilles på bål.

Jeg forsøkte å oversette dette på Google translate til engelsk og persisk og fikk en brukbar forklaring. Men så tenkte jeg på dette med «klær etter vær». En ting er at du får riktig direkte oversettelse, men «klær etter vær» gir egentlig kun mening for oss nordmenn. I mange andre land som for eksempel, Pakistan, Iran, Afghanistan, Vietnam, Kongo og Somalia snakkes det ikke om været. Været er stabilt i henhold til årstiden.

I Norge kan du derimot være gjennom alle fire årstider i løpet av samme dag. Ettersom du aldri vet om du kan stole på værmeldingen, tar du dine forbehold. Kle ungen i sommerklær og ta på solkrem. Send med regntøy, men gjerne også noe som er vindtett. Har du ikke, send med begge deler. Husk støvler og gjerne også et pannebånd. Send med pølser, men send gjerne også med vanlig matpakke. For blir det kraftig regn, er det ikke sikkert at de får til å grille. Har vi husket alt nå?

Samkjøring til trening

Den samme forvirring kan oppstå i forbindelse med samkjøring. Det er ikke uvanlig at flere foreldre går sammen og bytter på å kjøre til fotballen. Foreldrene sitter gjerne på tribunen og viser engasjement. De skriver seg på lista over å stå i kiosken eller melder sin interesse som parkeringsvakt under cupen. Foreldrene skriver meldinger fram og tilbake med hverandre: «Kan du kjøre i dag, så tar jeg torsdagen i stedet?», «Jeg må bli igjen på jobb i dag, hvem kan hente? Jeg kan både kjøre og hente på onsdag».

Da gjelder det å følge med, så du ikke blir den kjipe som ikke stiller opp. Det opprettes gjerne en Messenger-gruppe, så du må ha en bruker og huske å følge med der. Fotballen har også en Facebook-gruppe. Der legger de ut bilder og informasjon så du må følge med på det som legges ut der også. Gi gjerne en «tommel opp» på innleggene og vis interesse.

Fredagstacoen

Lista er lang over beskjeder som legges ut på digitale plattformer og skrevne og uskrevne regler som du må følge med på. «Min Side» hos Nav, Altinn, Digipost, Vipps og Facebook. Fredagstaco og lørdagsgodt. Du bør også legge inn noen felles familieaktiviteter i løpet av uken, som en sykkeltur, en tur i skogen eller brettspill. «Normale» familieaktiviteter og opplevelser som barna gjerne snakker om på skolen. Gjør du ingenting av dette, er det fare for at du kan føle deg utenfor.

Dette var utfordringer denne familien møtte på. Foreldrene fortalte blant annet at barnet hadde pekt ut ingredienser til fredagstaco på butikken, men foreldrene visste ikke hvordan de skulle tilberede dette. Veileder ble derfor med i butikken for å hjelpe til å handle inn og så laget de maten sammen etterpå. For denne familien ble fredagstacoen etter hvert en tradisjon som de trives med. Det er også noe gutten kan fortelle om på skolen.

Norsk matpakke

En annen utfordring familien møtte på var manglende matpakke. Skolen var bekymret over at gutten ikke hadde med seg mat eller nok mat. Foreldrene kunne ikke forstå dette. Etter flere runder med veileder viste det seg til slutt at gutten kastet matpakken sin. Han begrunnet det med at han synes det var flaut å spise mat som ikke lignet på det andre hadde.

Dette fikk meg til å tenke på min egen oppvekst. Da vi flyttet til Norge, laget mamma iransk mat til meg. Jeg husker jeg ble så flau over å åpne matboksen. De andre barna synes det lukta så rart og holdt seg for nesa. Da jeg forklarte dette til mamma, begynte hun å lage annen mat. Men hun klarte ikke å skjære skivene i like tynne skiver som de andre barna hadde. Det var også flaut.

Heldigvis er ikke dette med matpakke like vanskelig i dag som det var for 30 år siden. Vår veileder viste bilder og video av hvordan en matpakke kan se ut. Foreldrene kjøpte en matboks med flere rom og puttet variert innhold i som korn, frukt og grønt. Med en gang foreldrene fikk se hvordan andres matpakker var, fikk foreldrene det raskt til og barnet var så fornøyd at han turte å ta fram matboksen på skolen.

Laget en manual

Veileder har også hjulpet til med å flytte inn i ny leilighet, kjøpe diverse varer på Finn, endre strømabonnement og internettleverandør. Veileder har også gått i dialog med fotballtreneren om innhold og kompleksitet på meldinger som sendes fra klubben. Han har stått på kopi i epost som sendes fra skole og AKS samt laget dagsplan for hva som skjer da og da sammen med familien.

Foreldrene utfordres nå til å følge en «manual» som veileder har laget. Den skal gjøre det enklere for dem å ta i bruk digitale plattformer. Sakte, men sikkert har vi sett en positiv fremgang. Med noen små grep, føler barnet seg mer integrert og «lik» de andre barna. Ikke minst opplever foreldrene mestring og de får kjenne på det å ha kontroll over eget liv.

Må stå sammen

Så lenge vi står sammen og samarbeider, får vi til utrolig mye. Familier har som regel et oppriktig ønske om å integreres og mestre eget liv, uten hjelp fra det offentlige. Er vi tidlig nok ute og gir riktig hjelp, har jeg troen på at vi kan få det til sammen! Det er denne solskinnshistorien et eksempel på.