Det er ikke forsvarlig at barnevernet misbruker makten sin og setter inn politiet mot forsvarsløse barn
DEBATT: Barnevernet er en tjeneste som skal beskytte de utsatte barna. Det ville jeg trodd på hvis systemet hjalp og ikke straffet.
Men denne typen voldsomme brutalitet og lovløshet i praksis hos politimyndighetene blir et mønster for overdreven styrke og altfor aggressive oppdrag for barnevernet, skriver Tonje Omdahl i dette debattinnlegget. Illustrasjonsfoto.
Håvard Sæbø
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
I februar publiserte Aftenbladet den første nasjonale statistikken om politioppdrag mot barn under barnevernets omsorg. Avisen avdekket at politiet i Norge utførte 2.800 oppdrag for barnevernet på et år. Barn og unge påsettes håndjern, transporteres i politibiler og får på seg spytthette. Noen blir forfulgt av væpnet politi. Det ble skrevet mye i etterkant av avsløringen, blant annet skrev sosionom Ine Haver et debattinnlegg hvor hun kritiserte journalistene for å ikke ha fått fram hele perspektivet:
«Aftenbladet fokuserer isolert på antallet saker der politiet blir tilkalt til situasjoner med truende barn og ungdommer, uten å ta hensyn til kompleksiteten og dramatikken de ansatte står i når de velger å be om hjelp fra ordensmakten». Videre skrev hun: «Om man ønsker at artikkelserien skal føre til endringer på systemnivå, er det formålstjenlig å sørge for at alle sider blir godt belyst».
Her har Haver bommet skikkelig. For å forstå hva dette innebærer må man anerkjenne at det er begått grove feil og skader i barnevernssystemet.
#heierna-Ine Haver ble kalt eskortepike på Facebook etter innlegg om politibruk i barnevernet
Vi skal bare holde kjeft
For å se begge sider av en sak mener jeg at barnevernet og personalet på institusjonene burde se bak årsaken til atferd hvis barn utagerer mot voksne. Utageringen handler i utgangspunktet veldig ofte om frustrasjonen og fortvilelse av å ikke bli hørt og sett. Derfor kan vold og trusler ofte skje i affekt. Det handler ofte om følelsen av avmakt og kan være utløst av måten vi blir behandlet på.
Dere kan gjøre hva dere vil. Vi skal bare holde kjeft om det. Men denne typen voldsomme brutalitet og lovløshet i praksis hos politimyndighetene blir et mønster for overdreven styrke og altfor aggressive oppdrag for barnevernet. I verste tilfelle foretas det arrestasjoner av barn som ikke har gjort noe galt.
Tonje Omdahl.
Privat
Maktesløse barn og unge
Jeg har vært i barnevernet selv og vet hva det kan gjør med et menneske. Selv ble jeg sendt milevis hjemmefra til et fosterhjem og senere på en institusjon. Gjennom min kritikk av barnevernet har jeg vært i kontakt med mange som har lignende saker og historier som definitivt er verdt å fortelle.
En gang var jeg i kontakt med en gutt som da var 14 år. Han hadde rømt fra institusjonen og hjem til familien sin i helgen. Da barnevernet og politiet skulle hente han, ble han iført håndjern på bare sokkelesten. En annen gang var jeg sammen med en 15-åring som hadde stukket av fra institusjonen. Senere på dagen ble det en politiaksjon på bussen og vi ble bokstavelig talt dratt ut av bussen som kriminelle.
Ingen vil vel tro på at barn og unge opplever denne maktesløsheten overfor et systemet som skal «beskytte» oss?
Ingen oversikt
Ingen kan stå her å late som barnevernet tjener barnas interesser. Den sannheten kan hvem som helst påstå. Barnevernet er en tjeneste som skal beskytte de utsatte barna. Det ville jeg trodd på hvis systemet hjalp og ikke straffet.
Det er ikke forsvarlig at systemet misbruker makten sin på denne måten. At de henter inn politiet som utøver makt overfor barn som føler seg helt forsvarsløse.
Nå har man kommer så langt at skadeomfanget på ansatte i barnevernsinstitusjoner er kartlagt. Men skadene som blir påført ungdommene, er det ingen oversikt eller statistikk på.
Det sier mye om hvem barnevernloven beskytter når den ikke beskytter barna.
Flere saker
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin
Nå tjener vernepleier Ingunn det samme som sykepleierne
Det er ikke alle som får den hjelpen de trenger fra lederen sin etter at de har vært sykmeldt, ifølge Hans Christoffer Aargaard Terjesen som er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.
OsloMet og Alexander Grey/Unsplash
Mange ledere famler i blinde om sykefravær, ifølge forsker
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
– Jeg håper mange av FOs medlemmer melder seg, slik at vi får gode bidrag fra både praksisfeltet og de akademiske miljøene, sier Ole Henrik Kråkenes.
Skjalg Bøhmer Vold