Det er ikke forsvarlig at barnevernet misbruker makten sin og setter inn politiet mot forsvarsløse barn
DEBATT: Barnevernet er en tjeneste som skal beskytte de utsatte barna. Det ville jeg trodd på hvis systemet hjalp og ikke straffet.
Men denne typen voldsomme brutalitet og lovløshet i praksis hos politimyndighetene blir et mønster for overdreven styrke og altfor aggressive oppdrag for barnevernet, skriver Tonje Omdahl i dette debattinnlegget. Illustrasjonsfoto.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
I februar publiserte Aftenbladet den første nasjonale statistikken om politioppdrag mot barn under barnevernets omsorg. Avisen avdekket at politiet i Norge utførte 2.800 oppdrag for barnevernet på et år. Barn og unge påsettes håndjern, transporteres i politibiler og får på seg spytthette. Noen blir forfulgt av væpnet politi. Det ble skrevet mye i etterkant av avsløringen, blant annet skrev sosionom Ine Haver et debattinnlegg hvor hun kritiserte journalistene for å ikke ha fått fram hele perspektivet:
«Aftenbladet fokuserer isolert på antallet saker der politiet blir tilkalt til situasjoner med truende barn og ungdommer, uten å ta hensyn til kompleksiteten og dramatikken de ansatte står i når de velger å be om hjelp fra ordensmakten». Videre skrev hun: «Om man ønsker at artikkelserien skal føre til endringer på systemnivå, er det formålstjenlig å sørge for at alle sider blir godt belyst».
Her har Haver bommet skikkelig. For å forstå hva dette innebærer må man anerkjenne at det er begått grove feil og skader i barnevernssystemet.
#heierna-Ine Haver ble kalt eskortepike på Facebook etter innlegg om politibruk i barnevernet
Vi skal bare holde kjeft
For å se begge sider av en sak mener jeg at barnevernet og personalet på institusjonene burde se bak årsaken til atferd hvis barn utagerer mot voksne. Utageringen handler i utgangspunktet veldig ofte om frustrasjonen og fortvilelse av å ikke bli hørt og sett. Derfor kan vold og trusler ofte skje i affekt. Det handler ofte om følelsen av avmakt og kan være utløst av måten vi blir behandlet på.
Dere kan gjøre hva dere vil. Vi skal bare holde kjeft om det. Men denne typen voldsomme brutalitet og lovløshet i praksis hos politimyndighetene blir et mønster for overdreven styrke og altfor aggressive oppdrag for barnevernet. I verste tilfelle foretas det arrestasjoner av barn som ikke har gjort noe galt.
Tonje Omdahl.
Privat
Maktesløse barn og unge
Jeg har vært i barnevernet selv og vet hva det kan gjør med et menneske. Selv ble jeg sendt milevis hjemmefra til et fosterhjem og senere på en institusjon. Gjennom min kritikk av barnevernet har jeg vært i kontakt med mange som har lignende saker og historier som definitivt er verdt å fortelle.
En gang var jeg i kontakt med en gutt som da var 14 år. Han hadde rømt fra institusjonen og hjem til familien sin i helgen. Da barnevernet og politiet skulle hente han, ble han iført håndjern på bare sokkelesten. En annen gang var jeg sammen med en 15-åring som hadde stukket av fra institusjonen. Senere på dagen ble det en politiaksjon på bussen og vi ble bokstavelig talt dratt ut av bussen som kriminelle.
Ingen vil vel tro på at barn og unge opplever denne maktesløsheten overfor et systemet som skal «beskytte» oss?
Ingen oversikt
Ingen kan stå her å late som barnevernet tjener barnas interesser. Den sannheten kan hvem som helst påstå. Barnevernet er en tjeneste som skal beskytte de utsatte barna. Det ville jeg trodd på hvis systemet hjalp og ikke straffet.
Det er ikke forsvarlig at systemet misbruker makten sin på denne måten. At de henter inn politiet som utøver makt overfor barn som føler seg helt forsvarsløse.
Nå har man kommer så langt at skadeomfanget på ansatte i barnevernsinstitusjoner er kartlagt. Men skadene som blir påført ungdommene, er det ingen oversikt eller statistikk på.
Det sier mye om hvem barnevernloven beskytter når den ikke beskytter barna.
Flere saker
BRUDD: LO Stat-leder Elisabeth Steen ble ikke enig med staten i forhandlingene, og statsoppgjøret går for deres del til mekling.
Ole Palmstrøm
Statsoppgjøret: LO Stat går til mekling. De tre andre enige med staten
BLE IKKE ENIGE I FORHANDLINGENE: – Kommunesektoren er avhengig av hele laget av ansatte. Derfor har vi vært tydelig i vårt krav om at de også skal sikres økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Mette Nord.
Alf Ragnar Olsen
Brudd i kommuneoppgjøret. Fare for storstreik
Lisbeth Norshus fra FO Oslo er fornøyd.
Hanna Skotheim
Minst 20.100 kroner mer til ansatte i Oslo kommune
Marit Isaksen skal lede FOs delegasjon på LO-kongressen neste uke.
Hanna Skotheim
Jørn Eggum trekker seg: – Et klokt valg, mener FO
FOs Katrine Haugland Martinsen forteller at hun har et sterkt engasjement for fagbevegelsen og de samfunnspolitiske områdene.
Jan-Erik Østlie
Kathrine kan bli første sosionom i LO-ledelsen
Colourbox