Tore Nyseter, sosionom, tidligere barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av FOU-avd. i KS

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Den 11. juni i år vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringa i eit samarbeid med KS legge til rette for at kommunar og barneverntenester som ønskjer det, i 2026 kan sette i gang forsøk med praksisorienterte tverrfaglege team med spisskompetanse som kan få fram naudsynt fagleg, klinisk kunnskap om utsette barn og familiars problem, ressursar og behov. Stortinget skal informerast om forsøka på eigna måte.»

Dette er en merkedag i barnevernets historie, fordi det gir muligheter til å utvikle et bedre tilbud til utsatte barn og familier basert på en tverrfaglig og helhetlig tilnærming. Vedtaket bygger på et høringsinnspill i forbindelse med familie- og kulturkomiteens behandling av regjeringens forslag til endringer i barnevernsloven «Kvalitetsløft i barnevernet» (Prop. 83 L (2024-2025).

Vi vet fra klinisk praksis at i kompliserte og sammensatte barnevernssaker involveres en rekke ulike fagmiljøer og rettsinstanser. Dette utgjør barnevernsystemet som går ut over det kommunale barnevernet. Det krever samarbeid og samordning som har vært problematisk helt fra vår første barnevernslov i 1953.

Dette er dokumentert i flere utredninger og senest nylig av Riksrevisjonen (Dokument 3:10 (2024-2025). Vi vet også at i de fleste barnevernssaker er helsesektoren involvert uten ha noen forpliktende rolle.

Denne kunnskapen taler for et bedre organisert samarbeid. Dette kan være starten på en ny reform, og forsøk vil være nødvendig. Skal forsøk bli vellykket må det ha utgangspunkt i utsatte barn og familiers problemer, ressurser og behov, slik stortingsvedtaket presiserer. Det krever igjen faglig kompetanse og forståelse.

Forsøk må derfor starte nedenfra i kommunene som har nærhet til problemene, og ikke styres ovenfra av statlige myndigheter. Statens oppgave er å sikre gode rammebetingelser for å gjennomføre forsøk. Bratteli (statsminister 1971-1976) har uttalt at vellykkede velferdsreformer må starte nedenfra. Det gjelder fortsatt.

For to år siden gjorde Stortinget endringer i 14 velferdslover som innebærer en lovfestet plikt til å samarbeide. Kommunene ble pålagt å samarbeide med andre tjenesteytere og samordne tjenestetilbudet. Men situasjonen og tjenestetilbudet i kommunene vil være forskjellige. Derfor er forsøk en riktig vei å gå for å teste ut samarbeidsformer slik Stortinget har bedt om.

Barnevernsloven har en forsøksbestemmelse (§ 15-13) som gir adgang til at kommuner kan sette i gang forsøk for å utvikle samarbeidsformer mellom barnevernstjenesten og andre tjenesteytere. Det er en videreføring av tilsvarende bestemmelse (§ 2-4) fra barnevernsloven i 1992, som aldri har vært benyttet.

Jeg kjenner til at barnevernstjenesten i flere kommuner vil være interessert i å delta i forsøk med tverrfaglig helhetlig tilnærming. Med Stortingets vedtak har kommunene nå en gylden anledning til å utvikle et bedre barnevern.