Bård Mellin Olsen

Seniorrådgiver

Denne kronikken er skrevet av meg som privatperson, og er ikke i tråd med verken Bufetat eller kriminalomsorgens offisielle syn

Etter håndgranateksplosjonen i Oslo, utført av to 13-åringer, har mediene fylt spaltene med overskrifter om «barnekriminelle» og «ungdomsgjenger». Diskusjonen handler om hvor vanskelig det er at disse barna ikke kan straffes, og hvor få konsekvenser handlingene får.

Men hva om disse barna ikke først og fremst er lovbrytere, men ofre for menneskehandel?

Politiet mistenker sterkt at voksne står bak og setter hendelsene i sammenheng med organisert kriminalitet.

Barn som verktøy for kriminalitet

EU-parlamentet uttrykte i juni bekymring for at barn brukes som verktøy i alvorlig kriminalitet – og definerte dette som en form for menneskehandel. Kriminelle nettverk rekrutterer barn til voldshandlinger som skyting, drap og utpressing. Rekrutteringen skjer via sosiale medier og spillplattformer. Barn utnyttes fordi de har lav strafferamme og er lett påvirkelige.

FN slår fast at all utnyttelse av barn til kriminelle formål er menneskehandel – uavhengig av samtykke. Dette gjelder særlig når barn rekrutteres gjennom trusler, manipulering eller misbruk av sårbarhet.

Norsk strategi – men brukes den?

Regjeringen la i mai fram en nasjonal strategi mot menneskehandel. Den understreker at barn som utnyttes til kriminalitet skal behandles som ofre, ikke som lovbrytere. Strategien legger vekt på beskyttelse framfor straff, og at rettsvesenet må ha kompetanse til å vurdere menneskehandel som bakgrunn for kriminell atferd.

Barnekonvensjonen artikkel 35 forplikter Norge til å hindre handel med barn «til et hvilket som helst formål og i hvilken som helst form». Likevel ser vi lite til dette perspektivet i dagens debatt.

Hva gjør andre land?

I Storbritannia gir Section 45 i Modern Slavery Act et juridisk forsvar til personer – inkludert barn – dersom handlingen var en direkte konsekvens av utnyttelse. Barn trenger ikke bevise tvang; det holder å vise at handlingen var et resultat av utnyttelsen.

I tillegg har britene innført National Referral Mechanism (NRM), et system for å identifisere og beskytte ofre for menneskehandel. Politi, skole og sosialtjeneste har meldeplikt, og innen fem dager skal det avgjøres om barnet skal straffeforfølges eller beskyttes.

Håndgranater og 10 000 kroner

Vi har lest at de to 13-åringene i Oslo som kastet håndgranat i Pilestredet, skulle få 10 000 kroner for oppdraget. Andre barn har blitt lovet penger for drap eller grov vold. Er dette «lønn for arbeid» – eller et tilbud de ikke kan si nei til fra organiserte kriminelle?

EU-parlamentet er tydelig: Barn som er ofre for menneskehandel skal ikke holdes strafferettslig ansvarlige for handlinger som er et resultat av utnyttelse – selv om de tilsynelatende er gjort frivillig.

Tid for et skifte i debatten

Når vi diskuterer «barnekriminalitet», må vi spørre: Er dette egentlig menneskehandel? Hvis svaret er ja, må vi slutte å snakke om straff og begynne å snakke om beskyttelse. Barn som kaster håndgranater er ikke bare lovbrytere – de er ofre for en kynisk utnyttelse.