Barnevernsloven:
Åpnes det for større innsyn i nemndsaker kan det skade barns liv og hindre at barn får nyttig hjelp
DEBATT: Barnets beste må gå foran hensynet til allmennhetens innsyn i spørsmål om medias innsyn i saker med barn.
Mange barn opplever å miste all kontroll over livet sitt når personlige detaljer brettes ut i nemnds- eller rettssaker. Hvis media dekker saken, får hele Norge vite om det, skriver Forandringsfabrikken i dette debattinnlegget.
Jacob Johannes Buchard
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Forrige uke publiserte Fontene saken – Pressen må sikres tilgang til barnevernssaker i fylkesnemnda. Åpenhet vil gagne barnet.
Saken løfter viktigheten av medias rett til innsyn, og viser at Norsk Journalistlag vil åpne saker som går for fylkesnemnda.
Media skal legge til rette for kunnskap, kontroll og kritikk av behandlingen av enkeltsaker. Samtidig må barns tillit og rettigheter sikres når det skal åpnes for innsyn i saker som angår barns liv.
Barn mister kontroll over livet sitt
Et viktig funn i Forandringsfabrikkens undersøkelser er at mange barn har opplevd følelsen av å miste all kontroll over livet sitt når de har fortalt og personlige detaljer brettes ut i nemnds- eller rettssaker.
I fylkesnemnda fortelles det i detalj om ting som er veldig personlig for barnet, og alle som er til stede får vite mye som barn kanskje bare har fortalt til én person.
Barn blir gjenkjent, selv i større byer
Hvis media dekker saken, får hele Norge vite om det. I media beskrives det i detalj om hva som skjedde med barnet eller andre nære i familien eller venner. Dette kan sette vonde spor i livene til barn. Mange barn som har erfaring med rettssak i volds- og overgrepssaker forteller også at de blir gjenkjent, til tross for at medieoppslagene anonymiseres. Dette gjelder ikke bare på små tettsteder, men også i større byer. Å bli gjenkjent i media kjennes ikke rettssikkert for barn.
Barn må få snakke trygt
Barn må få snakke fritt og trygt for at nemnda skal kunne fatte trygge, nyttige og treffsikre avgjørelser for barn. Behandling i nemnda er skummelt nok for barn i seg selv, og mange barn sier at de ikke får snakke trygt i nemnda i dag. Hvis media får slippe inn, vil det bli enda vanskeligere å si viktige ting i en fylkesnemndssak. Åpne dører i nemnda kan føre til skade i barns liv og kan gjøre at barn ikke får nyttig hjelp. Hvis det ikke blir trygt nok til at barn kan snakke ærlig, vil det også gjøre at beslutningene blir feil.
Lukkede dører, uten media til stede er avgjørende for barns rettssikkerhet.
Barn ber om varsomhet
Norsk Journalistlag ber om lovendring, og mener det bør være lukket behandling bare dersom det er «tvingende nødvendig» av hensyn til barnets beste. I forslaget fra departementet, § 14-17, står det nå at hovedregelen er lukkede dører, men at «Nemnda kan likevel beslutte at møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører, når partene begjærer det eller samtykker til det, og nemnda finner det ubetenkelig».
Nå ber barn tydelig om varsomhet og mindre åpenhet når livene deres skal behandles i nemnda. Kunnskap fra barn sier tydelig at Norsk Journalistlag sitt forslag ikke må tas inn i den nye barnevernloven. Familie- og kulturkomiteen må nå lytte på kunnskap fra barn, som ny barnevernlov er til for. Komiteen må ikke endre loven og åpne for mer innsyn i slike saker.
Å åpne mer, vil ikke gjøre det trygt for barn.
Flere saker
Barnevernsarbeidere i Østfold øver på scenarioer for å bli bedre i yrket. Camilla Galstad spiller rusa mor.
Anne M. Odland
Camilla spiller rusa mor: – Rollespill gjør oss bedre
Da Bredtveit høysikkerhetsavdeling ble stengt, flyttet 30 kvinner hit til Ullersmo fengsel.
Gorm Kallestad/NTB
Flere slår alarm om kvinner i fengsel: – Vi er understimulerte og nedprioriterte
Kvinnen på bildet er medlem av urfolksorganisasjonen CPK som arbeider for å beskytte urfolks rettigheter mot selskaper som driver med skogbruk, vannkraft og gruvedrift.
Hanna Skotheim
– Vi eksisterer ikke i dette rasistiske systemet
Berit Jacobsen er leder i Norsk barnevernlederforening. Hun mener det ikke nødvendigvis er mindre krevende å jobbe i en liten barnevernstjeneste.
Fartein Rudjord
Skal ledere i små barnevernstjenester tjene minst?
Brian Cliff Olguin
Sjekk hva barnevernslederen i din kommune tjener
Kjell Arne Lie synes ikke hans eget forbund har vært helt tydelige i spørsmålet om masterkrav i barnevernet.
Hanna Skotheim