– Dette har vi hørt før. Det er naivt av staten å tro at de kan klare seg uten kommersielle, sier Daniel Hjellestad, hovedtillitsvalgt for FO i Stendi region vest.

– Dette har vi hørt før. Det er naivt av staten å tro at de kan klare seg uten kommersielle, sier Daniel Hjellestad, hovedtillitsvalgt for FO i Stendi region vest.

Helge Skodvin

Regjeringen vil fase ut kommersielt barnevern. – Naivt, sier FO-tillitsvalgt i Stendi

100 millioner ekstra til statens barnevern er regjeringens første skritt mot å trappe ned bruken av kommersielle aktører. Daniel Hjellestad tror ikke at staten klarer seg uten dem.
08.11.2021
16:14
08.11.2021 16:14

solfrid.rod@lomedia.no

– Hurdalsplattformen er tydelig på at regjeringen ønsker å fase ut kommersielle aktører innenfor barnevernet. Det gjelder særlig der bruken av private er preget av konkurranseutsetting og anbud, som i institusjonsbarnevernet. Det vi gjør nå er et tydelig signal om hvor vi vil, og jeg har høye ambisjoner for institusjonsbarnevernet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding om regjeringens endringer i statsbudsjettet.

Mange av de barna og ungdommene som har de største og mest sammensatte behovene blir i dag ivaretatt av kommersielle leverandører av institusjonsplasser. Disse barna bør det offentlige selv ta seg av, mener Toppe.

– Dette har vi hørt før. Det er naivt av staten å tro at de kan klare seg uten kommersielle, sier Daniel Hjellestad, hovedtillitsvalgt for FO i Stendi region vest.

Stendi er en stor leverandør av institusjoner, hjelpetiltak, bofellesskap og forsterkede fosterhjem.

– Ikke mindre behov for oss

Han og kollegene frykter ikke at jobbene skal bli borte under en regjering som vil fase ut de kommersielle barnevernsaktørene.

– Det blir ikke mindre behov for oss i framtida. Det vil i så fall bare bli en endring av arbeidsgiver, mener barnevernspedagogen.

Tenker du at Stendi og andre kan bli overtatt av ideelle eller av staten?

– Jeg ser ikke helt hvordan de skal få til det. Da må de i så fall gjøre mye større grep enn dette.

Hjellestad mener regjeringen først og fremst burde tenke kvalitet, heller enn hvem som driver en institusjon.

– De sier at de vil fase ut de store kommersielle. Det er dumt, for store er ofte mer profesjonelle. Og det er fint å satse på ideelle, men da må de rydde opp der også. Det er ikke gitt at arbeidsbetingelsene og kvaliteten er bedre der enn hos de kommersielle. Og hvis det er anbud som er problemet, så konkurrerer jo også de ideelle mot hverandre, sier han.

Prinsipielt er Hjellestad enig i at ingen burde tjene penger på barn. I praksis mener han at staten ikke klarer seg uten de kommersielle.

Er ikke det bare et spørsmål om hvor mye penger staten vil bruke?

– 100 millioner er i hvert fall ingenting. Og erfaringen viser at omstilling i staten tar tid og koster penger. Venstresiden bygger opp det offentlige, høyresiden river det ned. Vi vet ikke hvilke regjering vi har om fire år. Det er en fare for å ha brukt mye penger på ingenting, mener Hjellestad.

Kvisvik: – Et tydelig signal

FO-leder Mimmi Kvisvik er positiv til regjeringens tilleggsbevilgning.

– Jeg oppfatter det som et tydelig signal om at dette er noe regjeringen er villig til å bruke penger på. 100 millioner høres ikke veldig mye ut, men nå er det i hvert fall satt på dagsordenen, sier hun. FO har lenge vært kritisk til det store innslaget av kommersielle institusjonsplasser og advart mot anbudssystemet.

100 millioner er ikke så mye penger, men det er et tydelig signal, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

100 millioner er ikke så mye penger, men det er et tydelig signal, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hanna Skotheim

Neste år skal barnevernsreformen rulles ut. Den gir kommunene langt større ansvar, og dermed også større utgifter. Den nye regjeringen plusser på 2,5 milliarder i overføringer fra staten til kommunene, men Kvisvik er redd for at utsatte barn og unge taper i lokale budsjettkamper. Da den forrige regjeringen la fram statsbudsjettet i oktober, var hun kritisk til at bevilgninger til kommunalt barnevern kun lå inne i rammetilskuddene, altså uten å være øremerket barnevern. Slik er det også med Støre-regjeringens modererte budsjett.

– I tråd med etablert praksis skal kommunene få kompensasjon for merutgiftene gjennom å øke rammetilskuddet, sier Toppe.

Dette er risikosport, advarer Kvisvik.

– Kommunene skal ut av en pandemi og inn i en reform. De går inn i den med presset økonomi. Både forebygging og tidlig innsats må styrkes, og langt flere barn skal få hjelp hjemme, sier Kvisvik.

Kan kommuner drifte barnevernet selv? Svaret er ja, mener barnevernsleder.

Overgangsperiode for kommunene

Hun understreker at reformen vil kreve ekstra bevilgninger i starten.

– Både den forrige og den ferske regjeringen gjør samme feil, de tar ut effekten av bedre forebygging på forskudd. Det går ikke. Først må man satse på forebygging, så kan man ta ut effekten, påpeker Kvisvik.

Hun viser til at flere kommuner varsler kutt i tjenester og tiltak for barn og unge, og hun er usikker på om økte overføringer er nok til å stanse planlagte kutt.

Barnevernstjeneste skal kutte tre stillinger. Nå har sykefraværet gått opp, og ansatte vurderer å slutte, ifølge tillitsvalgt

Regjeringen vedgår at noen kommuner vil få utgifter som overgår kompensasjonen fra staten. Derfor vil regjeringen legge opp til en overgangsperiode der halve kompensasjonen til kommunene skal fordeles etter den faktiske bruken av statlige barnevernstiltak. Denne overgangsperioden blir på tre år, og vil gi kommunene mer tid til å omstille seg til tidlig innsats, fastslår regjeringen.

08.11.2021
16:14
08.11.2021 16:14