Jonas frykter bråk på natta og at de ikke kan dra ut og lete etter ungdom når langturnusen forsvinner

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Langturnus kan være en gunstig avtale: Den gir sammenhengende fri i en uke, lønnstillegg til en ansatt som er på jobb to til tre døgn i strekk, og mulighet til å reise bort med ungdommene. Nå avvikles den ved alle Bufetats institusjoner i region sør. Ved Buskerud/Telemark/Vestfold (BTV) Behandling, avdeling Geithus og Ilaug ved Vikersund, er motstanden formidabel.

På den ene avdelingen har hittil seks av åtte ansatte sluttet. Flere vurderer å si opp. Hovedårsaken er turnusbytte, forteller verneombudene.

– Ny turnus betyr endring i livsstil som ikke passer for alle. Institusjonene ligger jo også avsides til, sier Kamilla Berger Andersen, verneombud ved Ilaug.

Flere ansatte har minst 50 minutters reisevei. Ny turnus med flere oppmøter vil bety langt mer kjøretid. Dessuten vil ansatte merke det på lønnsslippen. De vil kunne gå glipp av tillegg på 75.000-95.000 kroner i året.

– Ungdommene taper mest

Jonas Ween, verneombud på Geithus, mener likevel det er ungdommene som taper på at langturnusen blir borte. Med den nye todelte turnusen som nå drøftes, vil det blant annet være tre til fire ansatte på jobb fra 7.30 til 22.20, som avløses av to nattevakter. Dagen etter vil nye folk komme på jobb.

– Ungdommene får mer personal å forholde seg til i løpet av en uke. Jeg frykter mer uro. Vi er en atferd-høy-institusjon og vet at bråk gjerne brygger seg opp på kveldene, og da legges det opp til vaktskifte, sier verneombudetNy arbeidstid skal være på plass fra september, men det er ennå usikkert hvordan turnusen blir. Forslaget ligger til godkjenning hos regiondirektøren.

Verneombudene Jonas Ween og Kamilla Berger Andersen har allerede mistet kollegaer som har valgt å slutte ved barnevernsinstitusjonene. – Noen får for lang reisevei til å fortsette når turnusen legges om, forteller de.

Nadia Frantsen

– Vi er flere som vurderer å slutte. For min del vil det ha faglige grunner. Jeg tror det kan bli mer slitasje på alle når langturnusen forsvinner, sier Ween.

– Alvorlig og bekymringsfullt at barn blir boende for lenge i beredskapshjem, sier statsforvalter etter tilsyn

Forberedt på at folk slutter

Regiondirektør Ellen Ølness Nadim er ikke bekymret for å miste arbeidskraft når arbeidstiden legges om. At noen slutter er hun forberedt på.

– Selvfølgelig er det synd å miste medarbeidere, men rekruttering bekymrer meg ikke. Det er flere som ønsker seg vanlig turnus enn langturnus. Også på mindre sentrale steder har det gått greit å få tak i gode søkere, sier hun.

Da hun i januar 2019 orienterte om at langturnusen ville bli borte, var det for å gi ansatte tid til å finne noe annet hvis de var avhengige av denne turnusen.

– Derfor varslet jeg i god tid at turnusen ville bli avviklet, sier hun.

Regiondirektør Ellen Nadim er forberedt på at ansatte slutter når turnusen legges om: – Langturnus er ikke for alle, sier hun.

Fotograf Bureauet

Noen institusjoner var ifølge Nadim raske med å legge om. Avdelingene Geithus og Ilaug ved BVT Behandling, blir de siste til å innføre ny turnus etter nye prinsipper som er vedtatt.

– Der har vi latt det gå tid, siden motstanden har vært stor, sier Nadim.

Region sør er den eneste regionen som har sagt opp særavtalen om langturnus. Kilder forteller at ansatte er fortvilet, det gjelder ikke bare ved Geithus og Ilaug.

– Mange opplever at nye ordninger tres ned over hodet på dem, sier en leder som ønsker å være anonym.

Langturnus er en særavtale som Bufetat kan velge å bruke, men i region sør er den sagt opp

Kan tape mye penger

Ansatte i langturnus kan i løpet av et år få opp mot 95.000 kroner i tillegg. Vi spør regiondirektør Ellen Nadim om det er derfor tillitsvalgte kjemper for den.

– Det vet jeg ikke, det regnestykket har jeg ikke sett på, sier hun.

– Hva tror du engasjementet skyldes?

– At de ikke ønsker forandring. De synes de har en god avtale og vil fortsette. Men det er få som synes dette er komplisert, sier Nadim.

Regiondirektøren gjør det klart at omlegging av arbeidstid ikke har økonomiske motiver. Hun vil ha turnuser som gir stabile voksne som er hyppigere til stede.

– Dette er et kvalitetsprosjekt, der vi baserer oss på å organisere arbeidet døgnet rundt med blant annet våkne nattevakter. Tilsyn har avdekket svakheter og at brukerne ikke var fornøyd. Dette måtte vi ta tak i, sier hun.

– Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet, sier tidligere ansatt på barnevernsinstitusjon

Vil ha bedre institusjoner

Nadim hadde en besøksrunde til institusjoner i 2018 der hun lyttet til ansatte, verneombud og tillitsvalgte. Turnusordningene avdekket ulike arbeidsbelastninger. Etter dette ble det utarbeidet fem prinsipper for nye turnuser i samråd med tillitsvalgte.

– Vi ønsker å få organisert arbeidet i hele stillinger hvor vi også kan legge inn jevnlig veiledning og opplæring i arbeidstiden, sier Nadim.

For ansatte som bor langt unna arbeidsstedet betyr ny turnus flere oppmøter og langt mer kjøretid til og fra jobb.

Nadia Frantsen

– Hva sparer dere på at langturnus blir borte?

– Ingenting. Mest sannsynlig vil nye turnuser bli dyrere, fordi det blir flere hele stillinger, våkne nattevakter og etterspørsel etter mer kompetanse. Når noen velger å slutte og stillinger lyses ut, vil vi kreve høyere utdanning, sier Nadim.

Hun blander seg ikke i dager og tidspunkt for nye turnuser. Skissen som enhetsledere og tillitsvalgte er blitt enige om går til regionkontoret som sjekker lovligheten i det partene har avtalt, forteller hun.

Bekymret for natta

Den nye turnusen skal ha samme antall årsverk som før. I langturnus hviler tre på natt, mens en er våken. Disse skal nå veksles inn til to våkne nattevakter.

– Er ikke det bra?

Trond Rekdal Henriksen, tillitsvalgt for FO og vara regiontillitsvalgt, mener nei.

Tillitsvalgt Trond Rekdal Henriksen sier de ansatte er imot omleggingen. Institusjonen Geihus er i bakgrunnen hvor han jobber.

Nadia Frantsen

– Det blir et dårligere tilbud for ungdommen. Det kreves to for å kjøre ut å hente eller lete etter en ungdom. Det kan vi ikke lenger gjøre. Det er uttalt fra ledelsen at vi da skal drøye til dagen etter, sier han.

Verneombudene påpeker at hendelser som krever flere voksne skjer brått. De ser for seg at ungdom kan bli utsatt for vold, overgrep og overdoser utenfor institusjonen uten at ansatte kan hente dem hjem.

– Skal man leie inn ekstravakter på natta om det skjer noe? I dag kan de hvilende vaktene vekkes, sier verneombudene.

De er også urolige for hva de skal gjøre om det blir slåsskamp på kvelden.

Verneombud Kamilla Berger Andersen er instruktør i trygghet og sikkerhet og sier det må være tre voksne for å ta et godkjent grep på en ungdom i basketak.

Kamilla Berger Andersen er verneombud og instruktør i trygghet og sikkerhet.

Nadia Frantsen

– Det vil ikke være nok personal på natt til å håndtere det. Skal nattevaktene ringe til ansatte som bor en time unna og be dem komme på overtid? spør hun.

– Det var som om vi drev en psykiatrisk avdeling, bare uten vern og sikkerhetstiltak

– Jeg er ikke engstelig for natta

Regiondirektør Ellen Nadim holder fast på at langturnusen skal vekk.

– Vi styrker natten med to våkne vakter, mens vi tidligere hadde tre hvilende og en våken. Det er en risiko at to ikke er tilstrekkelig. Da skal det periodevis settes inn ekstra vakter. Slik har flere av enhetene våre hatt det i mange år, og det er det erfaring for. Jeg er ikke engstelig for natta, sier Nadim.

– Verneombudene mener ungdommene får et dårligere tilbud med ny turnus.

– Nei. Barn på institusjon har i undersøkelser sagt at de ønsker seg stabile og trygge voksne. Våre prinsipper som skal legges til grunn for ny turnus søker å ivareta nettopp dette, sier hun.

Ikke entydig hva ungdommene vil

Enhetsleder ved BVT Behandling, Barbro Akerheim har drøftet turnus med tillitsvalgte. Hun har ikke latt seg intervjue, men har svart skriftlig på Fontenes spørsmål. Hun ba også om at intervjuet med verneombudene og tillitsvalgte måtte skje utenom arbeidstid og ikke på institusjonen, da dette kunne forstyrre ungdommenes behandling.

Intervjuet med tillitsvalgt Trond Rekdal Henriksen ble gjort utenom arbeidstid og utenfor institusjonen etter anmodning fra enhetsleder. Begrunnelsen var at intervjuet kunne forstyrre ungdommene på institusjonen.

Nadia Frantsen

– Hva slags turnus ønsker ungdommene?

«Det er i liten grad entydig hva de foretrekker. Min erfaring som leder er at ansatte med faglig dyktighet og engasjement er det viktigste for dem, og i liten grad hvilken turnus de ansatte har. Det kan være bra for ungdom å ha ansatte som er på jobb i flere døgn, men samtidig er savnet stort når det er lenge til de kommer tilbake. Det er også slik at ungdom opplever å ikke gå så godt sammen med enkelte ansatte (kjemi). Det kan utløse unødige konflikter når den ansatte er på arbeid i flere dager. Siden vår kartlegging til nå viser at ansatte vil fortsette med ny foreslått turnus, vurderes det at todelt turnus også er god for ansatte».

– For stor belastning på ansatte

– Hva er egentlig begrunnelsen for å legge om turnus?

«Det har vært en for stor belastning på ansatte med de uttrykk ungdom som bor hos oss har. Behovet for veiledning ivaretas svært mye bedre i todelte turnuser enn i langturnus», skriver Akerheim.

Tillitsvalgt Trond Rekdal Henriksen mener det fremdeles er uforståelig hvorfor langturnusen absolutt skal vekk.

Tillitsvalgt Trond Rekdal Henriksen har forhandlet forslag til ny turnus med sin enhetsleder. Forslaget ligger til godkjenning hos avdelingsdirektør på regionkontoret.

Nadia Frantsen

– Hva var det som ikke fungerte? Det eneste aberet jeg ser er at ansatte er borte en uke av gangen. Til gjengjeld er man veldig til stede når man er på jobb, sier han.

Han la også fram en løsning der todelt turnus og langturnus kunne kombineres, men sier at dette ble avvist fra arbeidsgiver.

– Langturnus er en «gullturnus» med gode lønnstillegg. Kan det være grunnen?

– Gullturnus? Det uttrykket har jeg ikke hørt. Det er de samme tilleggene som må betales ut også i todelt turnus, men da fordeles de på flere, sier Henriksen.

– Bør ikke bruke medlever

– Hva slags turnus er faktisk best?

– Der kan du sikkert få flere svar, både av ansatte og av ungdom, sier han.

Men, dersom regionledelsen mener at det er faglig best for ungdommene at ansatte kommer oftere på jobb, må det være en konsekvens at de ikke lenger kjøper plasser i private institusjoner med medlever-turnus, påpeker han.

– Noe annet vil slå beina under argumentasjonen. Hvis langturnus ikke er bra, bør ingen av ungdommene våre bo på sånne institusjoner, sier han.

Til dette svarer Ellen Nadim at det er Bufdir som eier og forhandler kontrakter. – Jeg vet ikke hvilke krav de vil sette til turnus i private bedrifter. Men det er selvsagt av interesse for oss å følge med på kravspesifikasjonen og hvordan de private tilbyderne klarer å levere på kvalitet, sier hun.