Taper to millioner på høgskolen
Det koster mer å utdanne seg enn å la være. I alle fall på sosialfag.
edv@lomedia.no
Hvem tar sosialfag for å bli rike? Ikke mange sosialarbeidere, i alle fall. I løpet av livet tjener de 9,6 millioner kroner, før skatt.
Det er mindre enn klassekameraten som gikk rett ut i jobb etter videregående skole. Han rekker å tjene 11,5 millioner kroner, nesten to millioner mer enn sosialarbeideren, før alderdommen innhenter ham.
Det er til og med mindre enn klassevenninnen som hoppet av etter ungdomsskolen. Tross lav utdanning tjener hun 10,4 millioner kroner gjennom livet.
Lønna dekker ikke utdanningen
Lønna til sosialarbeiderne er altså for lav til å kompensere for magre studieår og studielån.
Det er Lars J. Kirkebøen i Statistisk Sentralbyrå som har funnet ut dette. Regnestykket hans tar utgangspunkt i at både sosialarbeiderne og klassekameratene som slutter etter grunnskole eller videregående skole går ut i fulltidsjobb.
Hvordan ligger FO-gruppene an når vi sammenlikner med andre som har studert tre år på høgskole? De havner litt over førskolelærerne (9 millioner kroner) – men litt under lærerne (9,9 millioner kroner) og sykepleierne (10,1 millioner kroner).
Ingeniører 51 prosent foran
For andre lønner det seg å ta utdanning. Ingeniører med tre års høgskoleutdanning tjener 14,5 millioner kroner i løpet av livet. Det er 51 prosent mer enn høgskolevennene som tok sosialfag.
På livets lønnstopp ligger de med lengst utdanning: Legene med sine 19 millioner kroner, siviløkonomene (17,8 millioner kroner), helseforskerne (17,2 millioner kroner).
Siste nytt
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.
Hanna Skotheim
OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn
Mye lest
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Magnus Alu Andersen (t.v.) er leder for Netcompanys norske barnevernssatsing og Lars Andreas Eidsheim er prosjektleder i DigiBarnevern sitt fagsystem. Fontene møtte dem i Netcompany sine lokaler.
Hanna Skotheim