– Omsorgsgettoene reiser seg
Kommunene bygger ut store boligkomplekser som samler utviklingshemmede, demente og alvorlig psykisk syke. NFU-leder Jens Petter Gitlesen raser.
edv@lomedia.no
Med ansvarsreformen i 1991 ble HVPU og sentralinstitusjonene for utviklingshemmede avviklet. Samtidig kom en øvre grense for hvor mange som kunne samles i én bolig: Fem personer. Større enheter krevde dispensasjon fra departementet.
Men en rask undersøkelse Fontene har gjort viser at i 2010 planlegges:
Bodø: Rådmannen går inn for å bygge 40 samlokaliserte boliger på Vollsletta for hjelpetrengende eldre, unge funksjonshemmede, voksne med psykiske lidelser og unge med lettere psykiske lidelser. Kommunestyret har utsatt behandlingen til våren 2010.
Moss: Vedtatt to samlokaliserte boløsninger for henholdsvis 10 og 12 utviklingshemmede.
Oslo, bydel Sagene: Vedtatt å bygge om trygdebolig til omsorgsbolig for 48 brukere med ulike hjelpebehov inkludert autisme, multihandikap og utfordrende atferd.
Sandnes: Er i ferd med å bygge boligkompleks i Vatnekrossen som samler 12 utviklingshemmede og 12 personer med psykiske lidelser under samme tak.
Stavanger: Planlegger i 2010 å bygge fire boliger for til sammen 64 utviklingshemmede og psykisk syke.
Trondheim: Vedtok i november Leistad Helsehus, med plass til i alt 48 unge med atferdsvansker og psykiske problemer, psykiatriske pasienter og unge utviklingshemmede med betydelige hjelpebehov.
Antallet ansatte i disse boligene blir det mangedobbelte.
– Gettofisering
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) frykter at dette blir omsorgsgettoer.
– Kommunene krever at folk flytter til disse boligene før de får utløst tjenester, hevder NFU-leder Jens Petter Gitlesen overfor Fontene.
Å hindre slik tvangsflytting er opp til pårørendes standhaftighet. Det tærer.
– Utviklingshemmede samles på ett sted. Men det er større variasjon dem imellom enn ellers i befolkningen. Denne gruppetenkingen er farlig, sier Gitlesen.
Noen er mindre avhengig av tjenester, påpeker NFU-lederen. Men selv om de er i stand til å vaske klær og lage mat selv, tar ansatte det på runden sin.
– Tillært hjelpeløshet er resultatet, konkluderer han.
Les mer om boligene som vokser i Fontene nr.1/2010
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim