Forskere i røft landskap
Ivaretar barnevernet barns psykiske helse? Disse forskerne skal sammen med 11 kommuner fra Bodø til Sandnes finne ut hva barnevernsbarn- og foreldre egentlig behøver.
edv@lomedia.no
Barnevernet gjør mer enn før. Likevel får mange utsatte barn hjelp for sent, skal vi tro forskerne.
– Vi vet for lite om de familiene som har kontakt med barnevernet – hvem de er, hvorfor de kommer i kontakt med barnevernet, hvordan de blir hjulpet, sier seniorforsker og professor ved Nordlandsforskning og Høgskolen i Bodø, Willy Lichtwarck.
Han leder et samarbeidsprosjekt mellom fire høgskoler og barnevernet i 11 kommuner for å finne ut hvordan «det nye barnevernet» egentlig fungerer for barn og pårørende. Målet i siste instans er fagutvikling og bedre praksis.
Dugnad
For kommunenes del er gevinsten mer kunnskap om brukerne og hvordan ulike instanser kan samarbeide for å få til bedre tjenester. Før prosjektet startet i 2007, var forskerne spente på om familier som er i kontakt med barnevernet kom til å stille opp i det hele tatt.
– Det har de gjort i stor grad, sier en av de fire prosjektkoordinatorene, professor Halvor Fauske ved Høgskolen i Lillehammer.
Det har derimot vært vanskeligere å finne nok foreldre siden svært mange barnevernsbarn er hverandres søsken. Til å intervjue foreldrene har de fått med seg studenter og ansatte i det kommunale barnevernet. Sistnevnte intervjuer klienter i andre kommuner enn der de selv jobber.
Røft landskap
Jevnt over opplever familiene store belastninger i form av arbeidsløshet, sviktende inntekt, vanskelig boligsituasjon, porøse nettverk og hyppige endringer i nære relasjoner. Svært mange er Nav-klienter.
– Vi stiller spørsmål ved i hvilken grad barnevernet skal forventes å kunne angripe alle de forhold som påvirker barnets oppvekstsituasjon. Landskapet familiene er i krever bredere samarbeid med andre instanser i kommunene, sier Lichtwarck.
Psykisk helse en ukjent faktor
Fra før vet en at barn som er i kontakt med barnevernet jevnt over har omfattende psykiske vansker. De er også underforbrukere av psykiske helsetilbud.
Forskerne håper å finne ut hvorfor barnevernsbarn har større psykiske helseproblemer enn andre barn.
– Vi ser allerede nå en del belastninger disse barna utsettes for. Konflikter i familien og tap av pårørende, enten gjennom dødsfall eller samlivsbrudd, sier Halvor Fauske.
Hva som er årsak og virkning kan også variere – Barnas psykiske problemer kan like gjerne være årsak til som resultat av en opprivende familiekonflikt.
Barnefordeling blir barnevern
Totalt 800 foreldre skal intervjues. Lichtwarck og Fauske håper å finne ut hvor flinke barnevernet er til å fange opp psykiske helseproblemer hos barna og så skaffe til veie relevante hjelpetiltak.
– Det er spørsmål om hvilken kompetanse som finnes i barnevernet, hva de ser etter. Men husk at barnevernet jobber med stort tidspress. Kanskje andre institusjoner svikter, som skole, helsestasjon og også barne- og ungdomspsykiatrien, sier Lichtwarck.
Spørsmålet blir hvem i kommunen som har ansvaret for barns psykiske helse, ifølge Lichtwarck. I fase to av prosjektet som begynner neste år, vil han sammen med kollegene gjøre et utvalg av barn og foreldre og følge disse over tid, for å finne ut hvorfor det skjer, det som skjer med barnevernsbarna.
Høgskolen i Lillehammer med kommunene Vestre Toten, Ringsaker og Gjøvik
Nordlandsforskning/Høgskolen i Bodø med Rana og Bodø
Universitetet i Stavanger med Sandnes og Stavanger
Høgskolen i Sør-Trøndelag med kommunene Trondheim, Molde, Namsos og Kristiansand
Høgskolen i Lillehammer med kommunene Vestre Toten, Ringsaker og Gjøvik
Nordlandsforskning/Høgskolen i Bodø med Rana og Bodø
Universitetet i Stavanger med Sandnes og Stavanger
Høgskolen i Sør-Trøndelag med kommunene Trondheim, Molde, Namsos og Kristiansand
Siste nytt
Kenneth Arctander Johansen synes det er trist at Støre sier nei til generell avkriminalisering av narkotika, men han er ikke overrasket. – Jeg opplever ikke at han har vært kobla på denne debatten, sier han.
Hanna Skotheim
Leder i rusorganisasjon: – Jeg synes det er trist at Støre tar til orde for fortsatt straff og stigmatisering av oss
Heidi Svendsen Tessand mener at det de ansatte i barnevernet først og fremst trenger er mer tid og ressurser.
Anita Sælø
Psykologspesialist frykter at ansatte med master vil slutte i barnevernet
Mye lest
Det er skremmende at kulturen i Bufetat er så gjennomsyret av frykt at man er redd for konsekvenser hvis forbedringspunkter blir påpekt, skriver Jens Petter Christensen i dette innlegget.
Werner Juvik
Jeg og andre har blitt syke av jobben. Det aller verste er at Bufetat ikke kan innrømme ansvar og si unnskyld
Tryggest er et nytt system kommunene har til å arbeide systematisk og målrettet mot vold mot voksne. Illustrasjonsbilde.
Bufdir